Hvordan hadde det vært om vi ikke hadde betalt skatt i norge?

[FlinkeFreddy]

Jeg håper du ikke har eksamen i økonomi.

Du baserer deg på en misforstått versjon av keynesiansk økonomi. Jeg tror ikke din forståelse for økonomisk teori er god nok. Jeg vil foreslå at du dropper økonomiske teorier, og tenker over hva som er fornuftig.

Dette var ikke noe hyggelig sagt! Slike ting kan du holde for deg selv. Dette vipper over til personangrep...

 

Mindre skatt fører til høyere privat konsum og lavere statlig konsum, ja.

Jeg gikk ut ifra at offentlig konsum ikke sank. Jeg gikk ut ifra at regninger fortsatt skulle betales, velferden i Norge skulle holde status quo, veitutbygging skulle fortsette etc. Hvis man går ut ifra at offentlig konsum også synker vil det jo selvfølgelig også ha konsekvenser. Jeg har ikke lest førstepost, mulig det står noe om forbeholdene der.

 

[...] men kronekursen kan falle.

Kronekursen avhenger blant annet av styringsrenta. Hvis styringsrenta settes opp vil dette føre til (banalt eksempel) at utlendinger setter penger inn i norske banker. Med andre ord kjøper de norske penger. Dette fører til en verdiøkning av norsk valuta (tilbud/etterspørsel). Dette skjedde/holdt på å skje for noen måneder siden. Jeg kan finne kilder ved ytterligere krangling/personangrep.

 

En er etterspørsel, og kan bli påvirket over kortsiktig tidsrom. å miste noen eksportjobber, fører ikke til massiv arbeidsledighet.

Jeg snakker om ringeffekter. Prinsippet bak at høyere arbeidsledighet medfører høyere arbeidsledighet er at hvis en person mister jobben hos eksportavdelingen til et firma vil denne personen da ikke kjøpe klær hos den lokale klesforhandleren. Den lokale klesforhandleren går da konk. Banalt eksempel, men mange økonomer vil være enige i ressonementet om at lav eksportevne har en negativ effekt på arbeidsledighet, og at det vil komme ringvirkninger. Disse ringvirkningene var vi vitne til etter finanskrisen. Norge er dog i en posisjon hvor man kan "kjøpe vekk" arbeidsledigheten. Følger vi mitt eksempel på at offentlig konsum er konstant vil Norge ganske effektivt kunne lage jobber, som igjen vil holde arbeidsledigheten oppe. Hvis offentlig konsum synker vil også velferdedsordninger (trygd) og antall offentlige stillinger bli kuttet, og scenarioet vil bli forsterket.

[FlinkeFreddy]

cFc: Norges bank er uavhengig av myndighetene, og forutsatt at det fortsetter å være det, vil de reagere ved å sette opp renta. Regjeringen kan ikke (skal egentlig ikke) påvirke NB i det hele tatt.

Illusjon, du ser vel igjennom den gj;r du ikke?

 

Absolutt, som da Jens skrøt av at "de hadde fått ned renta i tide" da finanskrisen inntraff. Heller ikke tilfeldig at tidligere sentralbanksjef er en del av AP. Skal egentlig ikke skje.

[FlinkeFreddy]

Mindre skatt fører til økt konsum. Økt konsum fører til høyere lønninger. Høyere lønninger fører til høyre priser. Høyere priser fører til at flere tar opp høyere lån på hus, ettersom prisene er høyere. Konkurransedyktigheten ovenfor utlandet er svekket (grunnet høye lønninger) og BNP korrigert for PPP synker. Økt arbeidsledighet fører til mer mislighold av fordringer, og lånte penger blir ikke betalt tilbake.

Vi kan jo prøve å snu det litt, da.

 

Hva om vi øker skatten, og dermed sannsynligvis øker offentlige utgifter? På midlertidig basis vil en økning i offentlig utgifter føre til at produksjonen øker og valutaen styrkes (på grunn av økt pengeetterspørsel, og dermed økt rente). Vi vil da få en svekket konkurranseevne som en følge av dette.

Takk for et konstruktivt innlegg (slik skal det skrives, Camlon).

 

Teorien tilsier da at økt skatt vil minke privat konsum. Dermed vil i prinsippet (uten å finregne på faktiske tall) Privat konsum + Offentlig konsum = Konstant.

[Camlon]

Dette var ikke noe hyggelig sagt! Slike ting kan du holde for deg selv. Dette vipper over til personangrep...

Jeg forteller deg det, fordi du bør selvreflektere. Kanskje du ikke bør uttale deg om økonomisk teori, når det er lenge siden du har drevet på med det.

 

Jeg gikk ut ifra at offentlig konsum ikke sank. Jeg gikk ut ifra at regninger fortsatt skulle betales, velferden i Norge skulle holde status quo, veitutbygging skulle fortsette etc. Hvis man går ut ifra at offentlig konsum også synker vil det jo selvfølgelig også ha konsekvenser. Jeg har ikke lest førstepost, mulig det står noe om forbeholdene der.

Fjerner du inntektskatten, så er det vel en selvfølge at man reduserer offentlig forbruk. Eller, så hadde du ikke trengt å komme med den lange analysen. Bare si at det ikke er bærekraftig å ha store budsjettunderskudd.

 

 

Kronekursen avhenger blant annet av styringsrenta. Hvis styringsrenta settes opp vil dette føre til (banalt eksempel) at utlendinger setter penger inn i norske banker. Med andre ord kjøper de norske penger. Dette fører til en verdiøkning av norsk valuta (tilbud/etterspørsel). Dette skjedde/holdt på å skje for noen måneder siden. Jeg kan finne kilder ved ytterligere krangling/personangrep.

Det er bare en faktor. Det finnes horder av andre faktorer som påvirker kronekursen.

 

Jeg snakker om ringeffekter. Prinsippet bak at høyere arbeidsledighet medfører høyere arbeidsledighet er at hvis en person mister jobben hos eksportavdelingen til et firma vil denne personen da ikke kjøpe klær hos den lokale klesforhandleren. Den lokale klesforhandleren går da konk. Banalt eksempel, men mange økonomer vil være enige i ressonementet om at lav eksportevne har en negativ effekt på arbeidsledighet, og at det vil komme ringvirkninger. Disse ringvirkningene var vi vitne til etter finanskrisen. Norge er dog i en posisjon hvor man kan "kjøpe vekk" arbeidsledigheten. Følger vi mitt eksempel på at offentlig konsum er konstant vil Norge ganske effektivt kunne lage jobber, som igjen vil holde arbeidsledigheten oppe. Hvis offentlig konsum synker vil også velferdedsordninger (trygd) og antall offentlige stillinger bli kuttet, og scenarioet vil bli forsterket.

Jeg forstår at du har lært om keynesian multiplier. Det gjorde jeg også, på videregående. Du trenger ikke forklare slike ting til meg, bare si ringvirkninger og jeg forstår hva du mener.

 

Det du snakker om her er etterspørselsarbeidsledighet. På grunn av den samme effekten, så er det lett å få jobbene tilbake igjen så lenge det ikke er en krise. Det er årsaken til at land som har hatt dårlig konkuransedyktighetsutvikling, har ikke fått høyere arbeidsledighet. Sannheten er at i gode tider, så er etterspørselsarbeidsledighet irrelevant. I Polen så falt arbeidsledigheten fra 18% til 5% iløpet av 3 år. En fall i konkuransedyktighet, fører ikke til massiv arbeidsledighet, fordi det er ikke en industri som skaper mange jobber i Norge. Det er en industri som gir oss current account surpluses, sånn at vi kan handle med utlandet.

 

Faktisk den største faktoren til arbeidsledighet har vært strukturelle faktorer. Det er land hvor det er vanskelig å skape arbeidsplasser.

[Bozzeye]

Fjott. Du ville ha en kilde på "tusenvis"? Du er altså så latterlig! Ditt drømmesamfunn kommer aldri til å bli noe av uansett, så jeg gidder ikke bruke noe mer tid på deg. Du er ikke engang norsk lenger. Adjø.

 

For at argumentet ditt skal være gyldig trenger du kilde, ja. Dette er ikke latterlig. Skatteflyktning er ikke latterlig for å etterspørre kilde. Det som er latterlig, er å først komme med en påstand og deretter personangrep når man blir bedt om å underbygge påstanden.

 

SELVSAGT er ikke statlige drap "drap". Drap er en kriminell handling, statlige aksjoner er per definisjon lovlige.

 

Etter hvilken definisjon er statlige aksjoner lovlige? Er for eksempel krigsforbrytelser lovlige?

[Skatteflyktning]

Teorien tilsier da at økt skatt vil minke privat konsum. Dermed vil i prinsippet (uten å finregne på faktiske tall) Privat konsum + Offentlig konsum = Konstant.

Hva får deg til å tro at Totalt Konsum = Konstant?Konsumerer vi det samme idag som i 1814?

[Skatteflyktning]

<p>

Ditt drømmesamfunn kommer aldri til å bli noe av uansett, så jeg gidder ikke bruke noe mer tid på deg. Du er ikke engang norsk lenger. Adjø.

 

Tja, det kommer vel an på din definisjon av "norsk"?Som de fleste Etatister anser du vel statsborgerskap (ie pass) som den definerende kriteriet så per en slik definisjon er jeg nok norsk.

 

Dette på tross av at jeg ikke selv lenger anser meg som "norsk" ettersom begrepet ikke har noen mening for meg. Jeg forstår ikke hva norsk betyr og finner ingen som er istand til å forklare begrepet på en noenlunde logisk måte.

 

Jeg er nok Statsløs i min egen oppfattning.

 

Så du er ikke villig til å diskutere med noen som IKKE er anser seg selv som norsk? Heia nasjonalismen!

Endret 26. april 2012 av Skatteflyktning

[cFc]

Mindre skatt fører til økt konsum. Økt konsum fører til høyere lønninger. Høyere lønninger fører til høyre priser. Høyere priser fører til at flere tar opp høyere lån på hus, ettersom prisene er høyere. Konkurransedyktigheten ovenfor utlandet er svekket (grunnet høye lønninger) og BNP korrigert for PPP synker. Økt arbeidsledighet fører til mer mislighold av fordringer, og lånte penger blir ikke betalt tilbake.

Vi kan jo prøve å snu det litt, da.

 

Hva om vi øker skatten, og dermed sannsynligvis øker offentlige utgifter? På midlertidig basis vil en økning i offentlig utgifter føre til at produksjonen øker og valutaen styrkes (på grunn av økt pengeetterspørsel, og dermed økt rente). Vi vil da få en svekket konkurranseevne som en følge av dette.

Takk for et konstruktivt innlegg (slik skal det skrives, Camlon).

 

Teorien tilsier da at økt skatt vil minke privat konsum. Dermed vil i prinsippet (uten å finregne på faktiske tall) Privat konsum + Offentlig konsum = Konstant.

Nå er da strengt tatt INGENTING i øknomi konstant.

[cFc]

Nico: Vet ikke hvordan Brunei styrer økonomien.

 

cFc: Norges bank er uavhengig av myndighetene, og forutsatt at det fortsetter å være det, vil de reagere ved å sette opp renta. Regjeringen kan ikke (skal egentlig ikke) påvirke NB i det hele tatt.

 

Skatteflyktning: Voldsom trykk av penger vil føre til inflasjon. Inflasjon gjør at Norges Bank setter opp styringsrenta.

 

3 mot 1 er feigt

Norges bank har uavhengighet i operasjonsmidler og måter, men det er regjeringen som setter målene for banken. Så får Norges Bank styre renten, valutainnkjøp og money supply som de ønsker selv.

 

Så hadde regjeringen sagt at nå dropper vi styringsrenten og lar rentene trille fritt så måtte Norges Bank gjøre det. Hadde regjeringen sagt inflasjonsmål på 5 prosent eller Nominal GDP vekst på 8 % som mål så må Norges Bank strekke seg etter det målet.

 

Hvorfor ville det blitt voldsomt trykking av penger?

[Lime Canes]

5 % av pengemengden i omløp i dag er trykkede penger. Resten er gjeld.

[Thitorkin]

"SELVSAGT er ikke statlige drap "drap". Drap er en kriminell handling, statlige aksjoner er per definisjon lovlige."

 

Greit at du er sosialist men dette er å glorifisere staten på religiøst nivå..

[FlinkeFreddy]

Hva får deg til å tro at Totalt Konsum = Konstant?Konsumerer vi det samme idag som i 1814?

Nå er da strengt tatt INGENTING i øknomi konstant.

 

Dere misforstår begge to. Meningen med det jeg skrev var de to konsumentene (privat og offentlig) avhenger av hverandre. Hvis man øker skatten vil privat konsum minke, og offentlig konsum øke (de har jo mer penger å rutte med). Man man minker skatten vil privat konsum øke, og regjeringen vil kjøre (i prinsippet) en kontraktiv finanspolitikk ved å kutte i offentlig forbruk. Dette er for å holde en ganske stabil pengemengde i omløp.

 

Poenget med "regnestykket" jeg satte opp var å vise at offentlig og privat konsum avhenger av hverandre, og summen av disse (igjen; i prinsippet) skal holdes konstant. Hvis den ene går opp må den andre ned.

 

Camlom: Det er greit at du mener jeg tar feil og at jeg er fullstendig talentløs. Metoden du bruker for å forklare meg dette finner jeg uhøfflig, og hører ingen plass hjemme. Det må da være lov til å være uenig? Det jeg snakker om er Keynians økonomi, og er kritisert av mange, men allikevel brukt av de fleste lands finansielle institusjoner. I hvertfall elementer fra den. Økonomi er ikke en vitenskap, den er enda på teoristadiet...

[FlinkeFreddy]

Nico: Vet ikke hvordan Brunei styrer økonomien.

 

cFc: Norges bank er uavhengig av myndighetene, og forutsatt at det fortsetter å være det, vil de reagere ved å sette opp renta. Regjeringen kan ikke (skal egentlig ikke) påvirke NB i det hele tatt.

 

Skatteflyktning: Voldsom trykk av penger vil føre til inflasjon. Inflasjon gjør at Norges Bank setter opp styringsrenta.

 

3 mot 1 er feigt

Så hadde regjeringen sagt at nå dropper vi styringsrenten og lar rentene trille fritt så måtte Norges Bank gjøre det.

Jeg skal ikke si deg i mot, men har du kilder på dette ?

[Camlon]

Camlom: Det er greit at du mener jeg tar feil og at jeg er fullstendig talentløs. Metoden du bruker for å forklare meg dette finner jeg uhøfflig, og hører ingen plass hjemme. Det må da være lov til å være uenig? Det jeg snakker om er Keynians økonomi, og er kritisert av mange, men allikevel brukt av de fleste lands finansielle institusjoner. I hvertfall elementer fra den. Økonomi er ikke en vitenskap, den er enda på teoristadiet...

Nei, jeg mener at du skal bruke mindre økonomisk teori i dine argumenter. Argumenterer du noe utifra veldig enkel økonomisk teori og noen ganger misforstått økonomisk teori, så vil du ikke havne på korrekt konklusjon. Det betyr ikke at du er talentløs. Jeg følte bare at jeg måtte nevne det.

 

Keynesiansk økonomi er greit det, men det er noen grove antagelser i keynesiansk økonomi som fører til at økonomene havner på helt feil konklusjoner sånn som de gjorde i 2008 og i EU senere. Det er også en misforståelse mellom langtidsmodeller og kortidsmodeller. Jeg skulle gjerne sett at de kombinerte noen teorier fra østerisk økonomi. Eller ihvertfall ikke antok så mye.

Endret 27. april 2012 av Camlon

[Skatteflyktning]

 

Dere misforstår begge to.

Nei, vi kun pat ting ikke er så enkle som du og Keynes ser ut til å tro.

Meningen med det jeg skrev var de to konsumentene (privat og offentlig) avhenger av hverandre.

Det er vel riktig at det offentlige er avhengige av de private, men det omvendte stemmer ikke.

Hvis man øker skatten vil privat konsum minke, og offentlig konsum øke (de har jo mer penger å rutte med).

Ikke nødvendigvis, ettersom 1. Om inntektene vokser er det fullt mulig at du sitter igjenn med mer etter skatt, og bruker mer2. Forutsatt flat inntekt, kan de private bruke av sine sparepenger, eller ta opp lån for å holde forbruk konstant (eller til og med øke) på tross av at de har mindre å rutte med.

Man man minker skatten vil privat konsum øke, og regjeringen vil kjøre (i prinsippet) en kontraktiv finanspolitikk ved å kutte i offentlig forbruk.

Den dagen du klarer å forutsi hva politikerne KOMMER til å gjøre basert på ett regnestykke kan disse erstattes med en kalkulator.

Dette er for å holde en ganske stabil pengemengde i omløp.

Sjekk informasjonen om "monetary base" opptrykket fra USAs Fed nedenfor, og forklar hvor du har fått ideen om at politikerne har som formål å "holde en ganske stabil pengemengde i omløp"?

 

Poenget med "regnestykket" jeg satte opp var å vise at offentlig og privat konsum avhenger av hverandre, og summen av disse (igjen; i prinsippet) skal holdes konstant. Hvis den ene går opp må den andre ned.

Poenget med mine kommentarer var å påpeket at dette ikke stemmer overens med virkeligheten.

 

Camlom: Det er greit at du mener jeg tar feil og at jeg er fullstendig talentløs. Metoden du bruker for å forklare meg dette finner jeg uhøfflig, og hører ingen plass hjemme. Det må da være lov til å være uenig? Det jeg snakker om er Keynians økonomi, og er kritisert av mange, men allikevel brukt av de fleste lands finansielle institusjoner. I hvertfall elementer fra den. Økonomi er ikke en vitenskap, den er enda på teoristadiet...

Om det er noen trøst tror jeg desverre at du er bedre kvalifisert til å snakke om økonomi enn de fleste utdannede økonomer, ettersom disse har for mye investert i den Keynianske modellen til å innrømme at den er riv ruskende gal.

[cFc]

Nico: Vet ikke hvordan Brunei styrer økonomien.

 

cFc: Norges bank er uavhengig av myndighetene, og forutsatt at det fortsetter å være det, vil de reagere ved å sette opp renta. Regjeringen kan ikke (skal egentlig ikke) påvirke NB i det hele tatt.

 

Skatteflyktning: Voldsom trykk av penger vil føre til inflasjon. Inflasjon gjør at Norges Bank setter opp styringsrenta.

 

3 mot 1 er feigt

Så hadde regjeringen sagt at nå dropper vi styringsrenten og lar rentene trille fritt så måtte Norges Bank gjøre det.

Jeg skal ikke si deg i mot, men har du kilder på dette ?

 

 

"Sentralbanklova

Regjeringa har fastsett eit inflasjonsmål for pengepolitikken gjennom ei forskrift til sentralbanklova."

 

Regjeringen fastsetter målet for pengepolitikken, så norges bank har ikke "target-freedom", men kun operasjonell frihet.

 

http://www.norges-bank.no/no/om/mandat-og-oppgaver/

[cFc]

Hva får deg til å tro at Totalt Konsum = Konstant?Konsumerer vi det samme idag som i 1814?

Nå er da strengt tatt INGENTING i øknomi konstant.

 

Dere misforstår begge to. Meningen med det jeg skrev var de to konsumentene (privat og offentlig) avhenger av hverandre. Hvis man øker skatten vil privat konsum minke, og offentlig konsum øke (de har jo mer penger å rutte med). Man man minker skatten vil privat konsum øke, og regjeringen vil kjøre (i prinsippet) en kontraktiv finanspolitikk ved å kutte i offentlig forbruk. Dette er for å holde en ganske stabil pengemengde i omløp.

 

Poenget med "regnestykket" jeg satte opp var å vise at offentlig og privat konsum avhenger av hverandre, og summen av disse (igjen; i prinsippet) skal holdes konstant. Hvis den ene går opp må den andre ned.

 

Camlom: Det er greit at du mener jeg tar feil og at jeg er fullstendig talentløs. Metoden du bruker for å forklare meg dette finner jeg uhøfflig, og hører ingen plass hjemme. Det må da være lov til å være uenig? Det jeg snakker om er Keynians økonomi, og er kritisert av mange, men allikevel brukt av de fleste lands finansielle institusjoner. I hvertfall elementer fra den. Økonomi er ikke en vitenskap, den er enda på teoristadiet...

Verken Japans sentralbank, ECB eller FED har vist noen interresse av å ha en stabil pengemengde i omløp. Hvor tar du dette fra?

INGENTING i økonomi er konstant, den private økonomien kan vokse uavhengig av den offentlige. Dog vekst i offentlig sektor med en stabil privat sektor er ikke holdbart i lengden da dette øker skattetrykket.

[Naranek]

Jeg skulle gjerne sett at de kombinerte noen teorier fra østerisk økonomi. Eller ihvertfall ikke antok så mye.

Problemet med østerriksk økonomi er at den er 100% basert på antakelser, eller "aksiomer" som de så fint kaller dem.

[Skatteflyktning]

Verken Japans sentralbank, ECB eller FED har vist noen interresse av å ha en stabil pengemengde i omløp. Hvor tar du dette fra?

 

Stemmer ikke helt, elementer fra den Tyske Bundesbank innen ECB HAR vist slik interesse.

Endret 27. april 2012 av Skatteflyktning

[cFc]

Stemmer det, samme med den tyske domstolen som nekter ECB for mye makt. Spennende situasjon.