Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Skader ikke å prøve (Dikt på engelsk=)


Anbefalte innlegg

Tenker å slenge ut noe av det jeg har skrevet de siste årene i denne tråden, for å se om noen syns noe særlig om det. Skrev en del dikt for en tid tilbake, men har dessverre mistet litt interesse. Tilbakemeldinger settes pris på. Prøver med et først nå, så får vi se om noen i det hele tatt leser dette.

The Eyes, confined


How my eyes now long to witness,
gentle breezes stirring dust
in this room I never opened,
to a world of painted rust.


How the faintest glimpse of sunlight,
makes their hopes ascend anew,
given nothing but the presence,
of a shadow in my view.


How content they would surrender,
where the sunlight wars with night,
on a vast, enflamed horizon,
to the rich and trembling light.


How they gladly would betray me,
one whom wrongly has confined,
and enslaved them in the service,
of a vain and sightless mind.

Endret av EoB
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk for trivelig kommentar. Tar meg friheten til å slenge ut et til. Et jeg virkelig hater. Ikke fordi jeg syns det er dårlig, men fordi jeg har prøvd i 1 år å rette på et vers uten å lykkes nevneverdig. Teite diktet.

 

 

All that man hath

 

Lord, I regret to disturb you.

There appears to be some mistake.

Your creation is either imperfect,

or perhaps you meant to partake.

 

For surely, you never intended

your children to wander thus far,

with naught but a promise to lead them.

You know not how tired we are.

 

`Tis all we require; a whisper

to affirm that this path that we tread

is greater than all of the many

our feet could have suffered instead.

 

They once did evoke such calm, Lord,

those dreams of your golden Hall.

Now, but a vanishing silhouette

in the haze of all time we recall.

 

Your memory slowly eludes us,

and the sum of all doubts we suppress,

shadows the hope that you watch, Lord.

Should we cling to it nevertheless?

 

For what can we tell our children?

When embarking that fateful night,

there surely must have been something

our fathers mistook for a light?

 

Or was their mistake to follow

a deity they dared not refuse?

Then Lord, I regret to have followed.

Your sins are without excuse.

 

Our only fault was to trust you.

For that, we must all atone.

Ahead there awaits a desert

we all must wander alone.

 

 

 

 

 

Se der ja, ser mye bedre ut når man skifter skrift-type. ¤Noterer¤

Kommentarer og tips mottas med stor takk

Endret av EoB
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Noe laber interesse for poesi her inne ser jeg. Men sånn er det. Slenger ut et til som jeg skrev for 5 år siden eller noe, og håper det faller i smak hos noen. På forhånd takk for feedback og forslag.

 

 

A horizon enflamed by trembling light

brightens our path, now as day turns to night.

Our eyes have longed for what we now behold.

The Havens, in mist, before us unfold.

 

Vaguely echoed in my mind, is the voice,

whose tale of the Havens rendered no choice.

"There, what thou seeketh, and longed for, shall be,

there resteth truth, `tween the hills and the sea."

 

"The Moment thine eyes beholdeth the shore

Thine dreams shall not be of her anymore."

The words that were spoken glowed in the night,

and I turn to her in the failing light.

 

Hath she not seen that the end draweth nigh?

I break it thus; "leaveth thou, stayeth I."

 

 

 

Dette ble skrevet i de dager jeg fremdeles hadde troen på at det går an å skrive gode sonetter. Denne troen har jeg altså ikke lengre=)

Lenke til kommentar

Publiserer to nye, siden det ble ytret et ønske om å lese litt mer (av den ene personen som faktisk ser ut til å lese dette=) Det første kalte jeg "Of secret and shadow", og er et kaos av et dikt jeg skrev for mange år siden.

 

 

Twilight creeping across this field.

It whispers of shadows, yet revealed.

Fainter is truth than nigh the hour,

when sorrow shall poison this rootless flower.

Should the cold winds of winter lastly blow hither

then surely I`d wither.

 

 

Simple am I, but something is hidden,

darkly it wanders the depths of this mind,

slowly slaying the hope, that time

and distance will keep us no longer entwined.

 

 

But sadly, your voice, it lingers in me.

Far deeper than I, in my blindness, can see.

 

 

Leaves are whispering things unsaid,

(strange how they echo inside my head),

and trees are swaying, as if they knew

all the things that I should too.

Not ever should we have come thus far.

This twilit meadow where shadows are.

 

 

And so, as this darkness deepens within,

I betray the one thing I perish in.

 

 

"Nothing, my love, can forever sustain,

but truly, I loved you never in vain"

 

 

 

Det neste er et godt gammeldags tapt-kjærlighets-klisje-dikt. Skrevet flere år etter bruddet, idet jeg endelig innså hvorfor det meste jeg gjorde gikk rett vest.

 

Denial of the fantastic,

and impossible height,

of a past that took the shape,

of a mountain in my sight,

now has chained me in its shadow,

where I almost touch the light,

thus reminding me forever,

how this mountain reached its height.

 

 

Takk for oppmerksomheten. Vit at det settes pris på (vanskelig å finne motivasjon).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Dette er fantastisk lesning! Hver gang jeg leser et dikt fra deg ser jeg for meg en vakker kortfilm med voiceover der et av dine dikt leses opp.

Kunne virkelig tenkt meg å gjennomført et slikt prosjekt.

 

Ah, jeg blir så inspirert!

 

Du har ikke tilfeldigvis skrevet noe lignende dette utsnittet, av Lord Byron?

 

There is a pleasure in the pathless woods,

There is a rapture on the lonely shore,

There is society, where none intrudes,

By the deep sea, and music in its roar:

I love not man the less, but Nature more.

 

Jeg skal ikke be deg om å skrive et, for du har din egen stil, og inspirasjon kommer ikke av seg selv, men hvis du har noe som ligner kunne jeg tenkt meg å lese det!

Rett og slett bare et dikt om natur / samfunn.

Endret av ikkespisgress
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Om du vil gjennomføre et slikt prosjekt, er det bare å sette i gang. Det hadde vært konge.

 

Har dessverre ikke skrevet noe i nærheten av "There is pleasure in the pathless woods", men ønsker gjerne å gjøre det. Forsøker å påbegynne et dikt utifra følgende dikt/sang/musikk , og håper det kan bli noenlunde bra, men vi får se. Skriver du selv?

 

 

 

Deler et nytt dikt, siden det settes pris på av en hel person;)

 

What sound can stir this silence?

The hush before the storm.

Horizons struck with panic.

The clouds have lost all form.

 

 

The sound of thunder, roaring

across this sullen field.

A flash of lightning renders

a crushing wrath, revealed.

 

Its hatred overtakes me

I could have run, but nay!

Amidst this tameless chaos

My tears are swept away.

 

 

The winds thus leave me shattered,

of tears and pain bereft.

Upon this lifeless meadow,

I stand with nothing left.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det må være det vakreste diktet jeg har lest.

Aaaaaaaaaaaahhhh jeg har ikke ord.

 

Skriver ikke selv. Har prøvd mye, men jeg har innsett at det bare er noe jeg ikke får til.

Derfor nyter jeg heller andre folks skriverier. :)

 

Leser det siste diktet ditt om og om igjen!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jøss, takk for særdeles trivelig kommentarer. Sykt artig at folk liker det man lager!

 

Mathias: Jeg er 25 år gammel, men mesteparten av skriveriene ble skrevet når jeg var rundt 18-19.

 

 

 

 

 

Concrete

 

What else am I left with, but knowledge,

and memories ridden with pain?

The streetlights, a shadow, a number.

What else, in the bitter rain?

 

The concrete and I have in common

a grayness we cannot destroy.

To think we would ever be colored;

vain dreams of a blinded boy.

 

One whom would gaze through the windows,

seeking relief from his fears,

but saw (and became so fearsome)

an ocean of unshed tears.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

I mangel på noe bedre å gjøre i mild bakrus en lørdagsmorgen, deler jeg et aldri så lite dikt til.

 

 

Frost

 

I found no rest in sleeping

for I dream the dream again.

I could not see the horizon

through curtains of bitter rain.

 

 

The ocean did dance in terror,

as lightning shattered the trees.

Though wind drove the clouds into panic

I felt not the slightest breeze.

 

Around me the earth erupted

in flames, with a deafening crash,

yet nothing could stir my attention

as I stood on the burning ash.

 

For nothing can hurt what is frozen

and frost dares not weep lest it dies.

Thus nothing can pain me whilst dreaming

for in my dreams I am ice.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

I halv-inspirasjon i bakrus i Berlin i helgen skrev jeg dette. Noe mangler, men jeg finner det ikke:P

 

Sliter med å finne tittel.

 

Our eyes, they did envision.

Our hopes, they did ascend.

Our thoughts embraced a purpose

we no more can defend.

 

Enrapt by so much promise

by so much ceaseless joy,

we failed to see it failing,

this bridge we`d soon destroy.

 

And by this violent river

we never should have crossed,

bereft of every purpose,

We stand and we are lost.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
  • 2 uker senere...

Dette var en samling av noen ganske fantastiske dikt. Må si du gjorde meg ganke engasjert på et par av dem.

Veldig bra :)

 

Takk for det, trivelig å høre nå som jeg totalt mangler inspirasjon. Sitter med sikkert 100 word-sider fulle av halvferdige dikt og setninger jeg vil gjøre mer ut av. Problemet er å være kreativ=)

Endret av EoB
Lenke til kommentar

Bittersweet Shimmer

 

`twas hope she once lent us, I see as I gaze,

across the horizon her death sets ablaze.

In view of the twilight engulfing this land,

forgotten, the warmth of my love`s steady hand.

 

Forgotten, each truth that I once deemed divine,

but amid all the splendour, new threads interwine,

and out of this sun that will never arise,

a thought I see beckon, and am given my prize.

 

In her bittersweet shimmer, this sun`s dying haze,

an epochal question we never dared face.

Would we sacrifice safety, if God gave us wings,

and dare flee this shadow of needless things?

 

 

Dette ble faktisk skrevet ganske nylig, men jeg føler at jeg ikke er helt ferdig med det. Spørs om det må noe finpuss til. Vi får se=)

 

Hvis du fremdeles leser her, Kakemot; Hadde vært sykt artig om du vil gjøre noe ut av den idèen du nevnte tidligere i denne tråden.

 

 

Til alle dere andre, all feedback er hjertelig velkommen.

Endret av EoB
Lenke til kommentar

Klart jeg er innom her av og til! :)

 

Den ideen har jeg veldig lyst til å gjennomføre, spesielt ettersom jeg studerer musikk og har tilgang på studio nå. Mon tro om dette ikke blir et prosjekt jeg kan ha på si. Blir nok å lage et slags soundtrack i første omgang, og kanskje sette noe footage til det etterhvert!

Problemet nå blir å finne noen som er stødig i engelsk og har en god stemme, som kunne tenkt seg å recorde noe av dette her! :D

Endret av ikkespisgress
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...