Sosialøkonom vil gjøre FrP spiselig. Jeg blir kvalm.

[LucarioX]

Hepp!

Vær vennlig og kutt ut den usaklige kranglingen, og fokuser på trådens tema. Løp etter ballen og ikke mannen. Personangrep kan som vanlig medføre reaksjoner.

[Gjest Slettet+9871234]

Multiplikatorvirkningen er like gyldig under full sysselsetting, men en stimulans under full kapasitetsutnyttelse og full sysselsetting er som å gi gass i nedoverbakke. Det tyter som regel ut i inflasjon og opplåsing av nominelle verdier. Når maskineriet går for fullt er det ikke mulig å øke produksjonen.

Poenget er som nevnt at å stimulere økonomien under full ressursutnyttelse fører til inflasjon. Vi er ikke der i Norge i dag, ettersom inflasjonen er lav og ganske stabil. Norges bank styrer også etter et inflasjonsmål, mer presist forventet inflasjonesrate 2 år frem i tid. Økt inflasjon vil raskt fanges opp i deres modeller.

 

Som nevnt er jeg enig med sentralbanksjef Øistein Olsen i at handlingsregelen er for romslig og vi bruker for mye av oljefondet. Redusert bruk av oljefondet som Olsen forslår vil dempe presset i økonomien. Ingen politikere ser ut til å lytte til ham.

 

Da kan det være greit å minne om tidligere sentralbanksjef Knut Getz Wolds definisjon av makt. Makt er å gi gode råd. Spesielt om man også i ettertid kan påvise at presset i økonomien ble for stort og oljeformuen tappet for fort fordi man ikke hørte på de rådene sentralbanksjefen gav.

[eisa01]

Få reaksjoner her. Jeg har ikke studert FrP's forslag i detalj, men har fått vite at de vil innarbeide skattelette i handlingsregelen. Med andre ord stjele fra fremtidige generasoner.

 

Og når de snakker om å sende regningen til skattebetalerne, mener FrP at man i stedet skal ta fra Oljefondet, men er ikke det å ta fra skattebetalerne.

 

Jeg har fått nok av dette partiets populisme, kamelonpolitikk og retorikk.

Er mye feiloppfattninger ute og går om handlingsregelen. Det har ikke bare noe å si hvor mye som blir brukt, men også hva den blir brukt til. Den skal brukes for å styrke vekstevnen til norsk økonomi, og under dette kan også skatteletter inngå. Mange som glemmer dette, inkludert Helga Pedersen på Dagsnytt 18 nylig, men det er jo bare å lese hva Stoltenberg 1-regjeringen hadde å si i stortingsmeldingen som innførte handlingsregelen:

 

Det er ikke likegyldig hvordan bruken av oljeinntekter skjer. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør om lag 4/5 av den samlede produksjonen i norsk økonomi. Det skal derfor ikke stort inntektstap til i resten av økonomien før den økte handlefriheten som petroleumsinntektene gir, er brukt opp. På lang sikt er det således vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. I en slik sammenheng er det størrelsen på og utnyttelsen av arbeidsstyrken og andre ressurser som betyr mest for den økonomiske veksten, og dermed for omfanget av de offentlige velferdsordningene. Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget for de offentlige velferdsordningene.

 

http://www.regjering....html?id=194350

 

Selv mener jeg det muligens er litt snever tolkning av hva som gir vekstevne. Full barnehagedekning gjør f.eks. at det blir lettere for foreldre å være i full stilling, og det bedrer vekstevnen.

Endret 11. mai 2012 av eisa01

[Gjest Slettet+9871234]

Er mye feiloppfattninger ute og går om handlingsregelen. Det har ikke bare noe å si hvor mye som blir brukt, men også hva den blir brukt til. Den skal brukes for å styrke vekstevnen til norsk økonomi, og under dette kan også skatteletter inngå. Mange som glemmer dette, inkludert Helga Pedersen på Dagsnytt 18 nylig, men det er jo bare å lese hva Stoltenberg 1-regjeringen hadde å si i stortingsmeldingen som innførte handlingsregelen

Hvorfor skal man i det hele tatt ta noe fra oljefondet i år med full sysslsetting og full kapasitetsutnyttelse? Etter mitt syn er det beste å sette av i et kontantfond når den markedsindeksen man måler den aktuelle investeringen mot er overvurdert. Man skummer med andre ord fløten av investeringen og setter dem i kontanter for langsiktige investeringer i infrastruktur. Dette kontantfondet kan ogås brukes til motkonjuntur og krisepolitikk.

 

Hvorfor skal ikke fondet være evigvarende? En åpenbar fordel med at man i år med press i økonomien ikke bruker av oljefondet i det hele tatt er også:

1. Vi gjør oss mindre avhengig av oljesektoren.
   
2. Oljesektoren gir andre deler av norsk næringsliv rom til å puste.
   
3. Vi lærerer oss å drive et næringsliv som om oljen ikke fantes (i det minste i år med press).
   
4. Norge kan bli et foregangsland i å forvalte sin real og finanskapital (fordringer på utlandet) dvs. vår nasjonalformue.
   

Jeg er med andre ord for en svært dynamisk handlingsregel om den i det hele tatt fortjener den betegnelsen.

 

Jeg ville heller kalt det bærekraftig forvaltning av oljefondet under en uendelig tidshorisont. Er det noen som innbiller seg at våre krav til jernbane og veier i 2070 eller 2170 er lavere enn i dag? Da er oljen sikkert for lengst brent og fondet svidd av med mer eller mindre ivrige politikere som kjøper stemmer ved å trekke på fondet.

 

Overlat forvaltningen og beslutningene om hvor mye som skal tas inn i økonomien til fagfolk og ikke politikere. Denne forvaltningen må selvsagt ha full offentlig innsyn og være underlagt parlamentarisk kontroll av stortinget.

 

Jeg gremmes når jeg tenker på at tidligere politiker og finansminister Kristin Halvorsen med et pennestrøk kunne slette våre investeringer i Walmart.

Endret 14. mai 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Bruken av fondet bør med andre ord knyttes til økonomiske pressindikatorer og andre indikatorer for kapasitetdutnyttelse. Det er ikke vanskelig å lage slike indikatorer.

 

De enkleste er målt ved avvik fra en langsiktig trend. Mer avanserte indikatorer er knyttet til såkalt "potential output" basert på en aggregert makro produktfunsjon av for eksempel Cobb Douglas, CES (Constant Elasticity of Substitution), VES (Variable Elasticity of Substitution) type.

 

Det er langt mer meningsfylt å knytte bruken til kapasitets og sysselsettingsmål enn til en mer eller mindre rigid handlingsregel. Det er fullt logisk å tappe null fra fondet i år med press i økonomien.