Sosialøkonom vil gjøre FrP spiselig. Jeg blir kvalm.

[sofokles]

 

Alle ligger over 0,45% per år i positiv vekst...

 

Middel-kvintilen ja. Men tross alt har alle kvintiler siden ca 1998 hatt nedgang i realinntekt.

 

Artig hvis du kunne finne noen tall for arbeidsinnsats ( antall timer arbeidet ) for samme inndeling.

[StormEagle]

Alle ligger over 0,45% per år i positiv vekst...

 

Middel-kvintilen ja. Men tross alt har alle kvintiler siden ca 1998 hatt nedgang i realinntekt.

 

Artig hvis du kunne finne noen tall for arbeidsinnsats ( antall timer arbeidet ) for samme inndeling.

Igjen alle ligger over 0,45% vekst per år. middel kvantilen er de som ligger lavest og disse er altså på 0,45% vekst hvert år, alle andre ligger enda høyere. Det går i bølger (f.eks 89 til 94 gikk det også nedover) men snittet er altså over 0,45% vekst for alle grupper.

 

Antall timer arbeidet ligger ganske flatt for USA (litt avhengig av hvilken kilde du bruker går trenden slakt nedover eller oppover, men stort sett rimelig flatt), mens for europa så er timeantallet gått en del ned over årene.

Men det er mange variabler som påvirker snittet og f.eks så er det forskjell på om du ser på timer i en arbeidsuke for de som er ansatt i 100% stilling og om du ser på timer arbeidet i en uke for hele befolkningen fordi for hele befolkningen så blir snittet påvirket av hvor mange som er uten arbeid og alle de som er i deltids arbeid. Så hvis det f.eks blir stor arbeidsledighet en periode så viser snittet for befolkningen mye færre timer arbeidet per uke selv om ikke nødvendigvis de som faktisk er i arbeid har noe færre timer per uke.

Endret 5. mai 2012 av flesvik

[Camlon]

Vi må ikke glemme at deler av årsaken til den lave lønnsveksten hos middelklassen, er de økte utgiftene til skjulte skatter og benefits. Hvis du må betale mye mer i helsekostnader og skatter, så har du ikke råd til å øke lønnen til dine ansatte.

[cFc]

Å ja så det var derfor Sovjet gikk så bra og USA gikk så dårlig fra WW2 frem til i Sovjets kollaps

Fordi i Sovjet var det staten som styrte øknomien og innvesterte, mens i USA ble det isteden gitt lite skatt så næringslivet kunne regjere økonomien.

 

Hvor bra det har gått i USA kan vel diskuteres når gjennomsnittshusholdningenes kjøpekraft nærmest har stått stille siden midt på / slutten av 70-tallet en gang.

 

Næringslivet har gjort det godt, for all del, men so what.. Hvor har de de siste 25 årene foretrukket å investere overskuddet , Kina eller USA ?

 

Det spørs vel på hvordan du beregner kjøpekraften. Her er fra census bureau:

 

 

 

Og her er antallet biler per innbygger som vel kan si noe om kjøpekraften:

 

 

Og Kina har vokst seg store nettopp pga den økende kapitalismen (og billig arbeidskraft selvfølgelig), ikke pga statsstyringen. Men når arbeiderne i Kina etterhvert blir nesten like dyre som i den vestlige verden pga økt velferd i Kina så kommer nok veksten til å bremse kraftig.

 

Disse grafene er vel ikke justert for faktumet at householdene i USA har krympet i antall personer, og derfor inntekt, de siste 40 årene i USA? Se heller per capita enn households. Der den fattigste delen før var en mann med en dårlig industrijobb samt en kvinne som spedde på inntekten med litt forskjellig er nå ofte en svart kvinne som lever på trygd. Dog er begge regnet som en household til tross for to inntekter mot en.

[Dux ducis]

I Qatar for eksempel har de null inntektsskatt.

Prøv å være litt seriøs og sammenlign ikke med en stat på størrelse med Vestfold uten fjell, daler og fjorder.

 

Jeg er seriøs jeg, nevn gjerne en oljenasjon du mener det er forsvarlig å sammenlikne Norge med.

 

Bare en liten kommentar:

 

Svært få her inne er seriøse. Saklig diskusjon har for lengst måttet vike for beinhard kamp for å forsvare et forutinntatt standpunkt. Det å utelukke deler av sannheten eller vri litt på den er blitt vanlig kost, og sånt er ikke seriøst.

 

Så vær så snill, neste gang du skal sammenligne Norge med Qatar så bør du skrive nevne litt mer enn 1 faktor (inntektsskatt).

[Gjest Slettet+9871234]

Alle disse landene er omfattende større en Norge.

Det er ikke bare størrelse, men selvsagt også topografi som bestemmer hvor lettdrevet et land er. Hvor lett tror du for eksempel det er å bygge veier på Vestlandet sammenlignet med i andre land. Antagelig det vanskeligste stedet i verden å bygge veier på grunn av utallige fjell, fjorder og øyer.

 

Selvføler gelig, det er jo sosialdemokrater som styrer.

Mente du Canada er det riktig og det landet har noen av de mest solide bankene under denne finans / gjelds krisen. England er styrt av David Caneron som slett ikke er sosialdemokrat. Siste nytt om ham:

 

THE British local government election results are a disaster for Conservative Prime Minister David Cameron's strategy of attempting to outflank Labour on the left with a whole raft of trendy, politically correct social policies, in an unnatural alliance with the even further left-leaning Liberal Democrats.

Kilde: http://www.theaustralian.com.au/news/world/david-camerons-left-turn-puts-tories-in-a-dead-end/story-e6frg6ux-1226348108198

Så hvilket oljeproduserende land ønsker du å flytte til?

Ingen

Hvorfor har Norge da innrettet seg dårligere enn andre oljeproduserende land? Hvilke politiske partier er det som til stadighet vil tappe mer av oljefondet og dermed redusere vår nasjonalformue?

Merk deg også at kostnadene ved å utvinne olje i Nordsjøen er langt høiere enn i andre land der den noen ganger ligger i dagen.

Selvfølgelig, kostnadene til SAS er forøvrig også høyere enn de fleste flyselskap; spennende hvordan politikere er dårligere til å styre bedrifter enn gründere, er det ikke?

Dersom du mener det er en relevant sammenligning, ber jeg deg om å ta deg et kurs i økonomi.

 

Men nå er det ikke bare snakk om olje. Generetl kan man sammenligne med nasjoner som baserer mye av sine ressureser på utvinning av naturressureser. Da er det mange alternativer om du ser deg om.

 

Å sammenligne med Qatar og Kuwait er ihvertfall ikke relevant. Qutar og Kuwait er vel grovt sagt oljeproduserende kjøpesentre med gull og glitter. Selv om varene i kjøpesentrene glitrer foretrekker jeg personlig å bo i Norge.

Hvorfor er ikke Qatar eller Kuwait gode eksempler? - Hvilke land har da forvaltet oljepengene på noen bedre måte?

 

De begynte å pumpe olje for alvor på 70-tallet, det gjorde vi også. - De har ingen inntektsskatt, og har enormt mange sosiale goder (finansiert av oljen). - Til gjengjeld har de ikke et så stort oljefond.

Igjen, det er ikke en relevant sammenligning. Det norske oljefondet har vel som Nobel fondene en intensjon om å være evigvarende. Da er det viktig å forvalte det riktig.

 

Jeg ser endog mange negative tendenser med glamour og glitter i Norge, fremfor solidaritet og velferd, men det gjør vel ikke du?

Glamour og glitter, ja, tenker du på disse grådige gribbene som jobber hardt for å yte en tjeneste for sine medborgere, og tar en liten fortjeneste på det?

 

Forøvrig, velferd er interessant; selv ikke du er uenig i at den norske velferden må ta slutt en gang. - Når oljen en gang tar slutt,vil vi se hvor hardt det er å opprettholde vår velferd. (tenker i hovedsak på at nyetablerte firma under dagens system blir finansielt voldtatt).

 

Nei velferdsstaten kan snarere utbygges. Den rødgrønne regjeringen er den største garantisten for det. Borgerlig styre med et relativt innflytelsesrikt markeds liberalistisk FrP øker ihvertfall sannsynligheten for at du får rett.

 

Og i fortsettelsen: Hold deg til en viss sakelighet, hvis ikke ignoreres du som andre tidstyver hvis innlegg det tar tid å kommentere.

 

Å sammenligne Norge med Quatar og Kuwait, å sammelingen driftskostnadene til SAS i forhold til andre flyselskap med driftskostnadene ved utvinning av olje i for eksempel Saudi Arabia i forhold til Norge blir rett og slett naiivt.

 

I tillegg fikk Statoil nettopp noen store kontrakter med russerne om oljeboring på norsk og russisk sokkel. Det hadde antagelig ikke blitt noe av dette samarbeidet uten norsk teknologi.

 

Norge er ikke bare bygd på oljeutvinning, men også på kompetanse og kloke hoder utdannet ved almenne norske universiteter for eksemple NTNU.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg kan multiplieren, og tax-multiplieren som alltid vil være -1 kontra vanlig multiplier. Dog dette er kun teori og ikke fasit svar.

Men da må du vise til en bedre modell. Alle moderne økonomier bruker økonomisk modeller i sine analyser og prognoser.

 

Om kartet (data / fakta) ikke stemmer med terrenget (teorien) vil du endre kartet eller terrenget?

[Gjest Slettet+9871234]

Hadde vi ikke hatt oljen hadde vi vært Hellas med den politikken AP har ført. Eller mener du virkelig at vi har det så bra fordi AP har styrt landet?

Hvem ellers skulle det være? Om du kan elementær økonomisk teori så er multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter og investeringer større enn multiplikatorvirkningen av skattelette. Søk på

Å ja så det var derfor Sovjet gikk så bra og USA gikk så dårlig fra WW2 frem til i Sovjets kollaps

Fordi i Sovjet var det staten som styrte øknomien og innvesterte, mens i USA ble det isteden gitt lite skatt så næringslivet kunne regjere økonomien.

 

For å si det rett ut. For dum sammenligning til å kommenteres.

[Gjest Slettet+9871234]

Kgun. Du trur vell virkelig ikke at FRP har tenkt til å bruke oljefondet på skattelette?

 

Kjenner du FrP's historie vet du at der ikke hadde vært noe oljefond med FrP. Nå har vel partiet omsider insett realitetene og prøver å lansere sin egen handlingsregel.

 

Og når det gjelder handlingsregelen, så er det hovedsaklig ikke den som er problemet.

Problemet er hva som blir kalt for en formueomplassering og hva som ikke ikke blir kalt det. altså, hva som går utenfor handlingsregelen og hva som ikke gjør det.

Man må skille tydelig på invisteringer og utgifter her. invisteringer bør gå utenom handlingsregel, altså rett fra oljefondet., mens utgifter skal gå under handlingsregelen.

det største problemet her er jo at de rødgrønne ikke ser på noenting som en invistering, bortsett fra å invistere i aksjer i utlandet osv, for å få mer kapital. og ikke f.eks veier, som frp mener er en invistering.

Frp mener også at alle utgifter skal gå under handlingsregelen. og frp vil ikke bruke oljepengene på skattelette.

 

Jo sentralbanksjef Øistein Olsen og jeg mener at det brukes for mye av fondet og dermed er handlingsregelen for liberal, slapp om du vil.

 

Investering i innelandsk realkapital som våre veier med en krone og investeringer i utenlandske verdipapirer med en krone øker begge vår finansformue med en krone.

Det er noen Bi utdannede økonomer som åpenbart ikke kjenner samfunnsbokholderiet.

Det er bemerkelsesverdig at konservative Høire og Venster / KrF våger å inngå koalisjon med et slikt parti. Nå lurer jeg også på om andre i de omtalte partiene ikke fårstår den økonomiske sirkulasjopnen i samfunnet. Et elementært kurs i samfunnsøkonomisk regnskap og sirkulasjon kunne vært aktuelt for ikke bare Siv Jensen og hennes partifeller.

Endret 6. mai 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Du er den mest uærlige personen jeg vet om.

Den påstanden kan jeg leve med når den kommer fra deg.

 

For det første, dette deier seg ikke om produksjonseffektivitet per innbygger og dersom det skulle være heniskten med min argumentasjon ovenfor, får du starte en ny tråd. Skal man måle produksjon per innbygger, blir det kansje også som nevnt ovenfor høist relevant å justere for hovr hvor lett oljen kan hentes opp. Men som nevnt det var ikke hensikten.

 

Hensikten var å vise at jeg mener at Norge har forvaltet sin oljeformue langt bedre enn de felste andre land, særlig når man tar hensyn til landets beliggenhet opp mot polarsirkelen, hvor oljen hentes med høye kostnader og landetes langstrakte beliggenhet med gjell fjorder og øier.

 

Fortsett gjerne å sammenligne med Quatar og Kuwait nå og Hong Kong og Singapore nå det passer seg.

 

Jeg er knaskje den mest uærlige personen du vet om, men du er den mest manipulerende kvasi statistikeren som finnes her inne. Det burde ikke bli spandert flere tastetrykk på deg.

 

Er liberal og liberalistisk økonomisk politikk det samme?

 

Så du er ferdige med å slikke sårene etter den diskusjonen og klar med ny kvasi statistikk?

[cFc]

Jeg kan multiplieren, og tax-multiplieren som alltid vil være -1 kontra vanlig multiplier. Dog dette er kun teori og ikke fasit svar.

Men da må du vise til en bedre modell. Alle moderne økonomier bruker økonomisk modeller i sine analyser og prognoser.

 

Om kartet (data / fakta) ikke stemmer med terrenget (teorien) vil du endre kartet eller terrenget?

 

Denne er brukt i Income-Expenditure modellen og IS-LM, der den kun gjelder i en situasjon der man skal komme nærmere full equilbrium output/employment. I Norge, om det eksisterer et slikt equlibrium, så må man kunne si at vi er der nå, og derfor er denne modellen totalt irellevant for vår situasjon disse dager. Her snakker vi om å gjøre situasjonen så god som mulig langsiktig, ikke kortsiktig ekspansjonell økonomisk politikk for å motvirke fall i økonomien. At du bruker denne som en modell for å øke vår økonomiske velferd på sikt forteller at du kan din grunnleggende modell, men ikke så mye mer i praksis. Denne modellen forutsetter lav privat investering (resesjon) som gjør at G kan bruke mer penger uten at det fører til crowding ut av privat sektor, derav en multiplier, men når man har full output/employment, så forsvinner multiplieren og man mister privat sektor investering. Dette så også Keynes.

 

 

I Norge lærer i grunnleggende økonomi KUN om de kenyanske modellene som IS-LM og Income-Expenditure, ikke for eksempel om den klassiske modellen (Classical model). Denne modellen sier at ENHVER økning i G vil bli 100 % crowded ut av en tilsvarende nedgang i privat sektor. Dog denne modellen forutsetter fri lønnsetting, noe vi ikke har da vi har såkalt sticky wages i negative situasjon pga foreninger. Men dette er en modell som ofte er den som blir tatt fram for langsiktig bruk i utlandet når man lærer basic økonomi. I Norge lærer man kun om de som verdsetter myndigheters pengebruk, og ignorerer de som går på tvers av AP's politikk. Trist. For eksempel i Cambridge er den klassiske modellen den FØRSTE man lærer når man begynner på økonomi.

 

Forstår du at poenget mitt er at kartet ditt (modellen) er gal? Den har lite å si, som jeg har sagt: for det første så er den ikke aktuell i annen situasjon enn i en resesjon/depresjon, noe Norge ikke er i.

 

Til slutt, disse modellene ble enten laget av eller inspirert av Keynes. Keynes var NEGATIV til en ekspanderende stat i gode tider (da dette gjør ekspandering i dårlige tider umulig/vanskelig og svekker privat sektor). AP har ekspander staten og statlige utgifter i gode tider i et VOLDSOMT tempo (nesten dobling på 6 år, da 5 har vært med vekst. Dette går rett i mot filosofien til den modellen du viser til. Også OECD har advart mot Norges strukturelle svært store underskudd, i henhold til det jeg sier og Keynes advarte mot, som du støtter.

 

link til en versjon av den klassiske modellen:

LINK

Endret 6. mai 2012 av cFc

[Camlon]

Den påstanden kan jeg leve med når den kommer fra deg.

 

For det første, dette deier seg ikke om produksjonseffektivitet per innbygger og dersom det skulle være heniskten med min argumentasjon ovenfor, får du starte en ny tråd. Skal man måle produksjon per innbygger, blir det kansje også som nevnt ovenfor høist relevant å justere for hovr hvor lett oljen kan hentes opp. Men som nevnt det var ikke hensikten.

Jo. Når vi snakker om oljeland, så snakker vi om land som har høy oljeproduksjon per capita. Ikke land som har høy oljeproduksjon. USA har større produksjon enn Norge, men per capita er det så lite at de må importere kraftig.

 

Hensikten var å vise at jeg mener at Norge har forvaltet sin oljeformue langt bedre enn de felste andre land, særlig når man tar hensyn til landets beliggenhet opp mot polarsirkelen, hvor oljen hentes med høye kostnader og landetes langstrakte beliggenhet med gjell fjorder og øier.

Jeg hevder ikke at Norge har forvaltet oljeformuen sin dårlig. Hvis jeg vil gi noe kritikk, så vil jeg kritisere Norge for å ikke invistere i oljeformuen. Å invistere i infrastruktur i Norge er bedre enn å kjøpe opp aksjer og statsobligasjoner. Det er verdier som ikke vil forsvinne, og som kan gjøre Norge mer effektivt.

 

Jeg bare sier at det er fullstendig tåpelig av deg å sammenligne Norge med land som har 20 ganger mindre olje per capita, men mene at det er feil å sammenligne med Kuwait, som har 1.5 ganger mer olje per capita enn Norge.

 

 

 

Er liberal og liberalistisk økonomisk politikk det samme?

 

Så du er ferdige med å slikke sårene etter den diskusjonen og klar med ny kvasi statistikk?

Du har kanskje ikke tenkt på at jeg forlot diskjonen, fordi jeg ikke gadd å diskutere mer. Etter det jeg ser, så var det ingenting du skrev som var verdt å besvare på.

[Gjest Slettet+9871234]

Denne er brukt i Income-Expenditure modellen og IS-LM, der den kun gjelder i en situasjon der man skal komme nærmere full equilbrium output/employment. I Norge, om det eksisterer et slikt equlibrium, så må man kunne si at vi er der nå, og derfor er denne modellen totalt irellevant for vår situasjon disse dager. Her snakker vi om å gjøre situasjonen så god som mulig langsiktig, ikke kortsiktig ekspansjonell økonomisk politikk for å motvirke fall i økonomien. At du bruker denne som en modell for å øke vår økonomiske velferd på sikt forteller at du kan din grunnleggende modell, men ikke så mye mer i praksis. Denne modellen forutsetter lav privat investering (resesjon) som gjør at G kan bruke mer penger uten at det fører til crowding ut av privat sektor, derav en multiplier, men når man har full output/employment, så forsvinner multiplieren og man mister privat sektor investering. Dette så også Keynes.

IS / LM er en forenkling som viser kurver for likevekt i henholdsvis produkt og pengemarkedet. Noen ganger er det svært relevant å bruke det ettersom det skjærer til benet på noen problemstillinger. Andre ganger er det ikke en relevant modell. For økonomer gjelder samme prinsipp som for jurister at det er viktig å skrelle bort alt utenomsnakk. IS / LM modellen kan brukes til å illustrere likviditetsfellen som mange mener Japan befinner seg i og USA kan være på vei inn i. Den er også velegnet til å belyse hva som skjer om investeringsetterspørselen er renteuelastisk. Den kan brukes må mange problemstillinger. Dine kommentarer viser at du ikke har forstått den. Det er også en statisk modell brukt til komparativ statikk, sammenligning av to likevektsituasjoner.

 

I Norge lærer i grunnleggende økonomi KUN om de kenyanske modellene som IS-LM og Income-Expenditure, ikke for eksempel om den klassiske modellen (Classical model). Denne modellen sier at ENHVER økning i G vil bli 100 % crowded ut av en tilsvarende nedgang i privat sektor.

Nei, man lærer om klassiske økonomer som for eksempel Says Lov som forenklet sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel.

 

Denne modellen sier at ENHVER økning i G vil bli 100 % crowded ut av en tilsvarende nedgang i privat sektor.

Mener du at det er et realistisk forløp? Mener du at der ikke er noen multiplikatorvirkning av offentlige utgifter. Keynes bidrag til økonomisk teori er at han påpekte at der kan være likevekt i økonomien med lav eller høy arbeidsledighet. Keynes sa at det er den effektive etterspørselen (summen av privat og offentlig etterspørsel) som avgjør aktivitetsnivået og dermed sysselsettingsnivået i samfunnet. Klassikerne gir intet svar i en slik situasjon.

 

Google

 

kgun Blanchard Fisher site:www.diskusjon.no

 

så finner du en tråd nevnt i min siste post ovenfor. Der finner du også annen relevant informasjon som viser at jeg mener økonomi er langt mer enn Keynes og Klassikerne

 

Google videre:

 

kgun velferdsteori site:www.diskusjon.no

 

og du finner denne

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1148386&st=0

 

tråden med ytterligere informasjon om andre (ny)klassikere og økonomisk teori, særlig velferdsteori.

 

Det du skriver tyder på at du ikke vet hva jeg har skrevet i andre tråder på dette forumet, så påstå ikke for mye før du vet hva jeg mener. Tillegg meg ikke meninger jeg ikke har.

 

Dog denne modellen forutsetter fri lønnsetting, noe vi ikke har da vi har såkalt sticky wages i negative situasjon pga foreninger. Men dette er en modell som ofte er den som blir tatt fram for langsiktig bruk i utlandet når man lærer basic økonomi.

Det motsatte kan fort gjelde, nemlig at fagforeninger har introdusert et stabiliserende element i den norske lønns og inntektsdannelsen.

 

I Norge lærer man kun om de som verdsetter myndigheters pengebruk, og ignorerer de som går på tvers av AP's politikk. Trist. For eksempel i Cambridge er den klassiske modellen den FØRSTE man lærer når man begynner på økonomi.

Patetesk argumentasjon for å si det mildt. Jeg er heller ikke sikker på at du har rett på grunn av den sentrale stillingen Keynes og Joan Robinson har hatt ved Cambridge. Skulle det være noe argument hva man lærer først om man lærer begge deler. Den klassiske modellen har sine egenskaper, men den er ingen løsning på dagens økonomiske krise i våre naboland. Snarere kan man hevde at økt nyklassisismer er en av grunnene til at Europa opplever den krisen de nå gjør. Les ovennente tråder før du fortsetter din kverulering uten å ha påvist noe annet enn å komme med noen påstander. Du kan jo begynne med å vise hvordan klassikerne beviser at økte offentlige utgifter fører til 100 prosent crowding out av private investeringer. Det kan vel ikke gjelde i en krise økonomi med arbeidsledighet opp mot 20 prosent i noen land? Så vis gjerne to tilfeller, full ressursutnyttelse (press i økonomien) og i en situasjon med ledige ressurser. Jeg forventer ikke noe svar, men mer løse påstander.

 

 

Forstår du at poenget mitt er at kartet ditt (modellen) er gal? Den har lite å si, som jeg har sagt: for det første så er den ikke aktuell i annen situasjon enn i en resesjon/depresjon, noe Norge ikke er i.

Enhver modell er feil. Påstår du noe annet?

 

Til slutt, disse modellene ble enten laget av eller inspirert av Keynes. Keynes var NEGATIV til en ekspanderende stat i gode tider (da dette gjør ekspandering i dårlige tider umulig/vanskelig og svekker privat sektor). AP har ekspander staten og statlige utgifter i gode tider i et VOLDSOMT tempo (nesten dobling på 6 år, da 5 har vært med vekst. Dette går rett i mot filosofien til den modellen du viser til. Også OECD har advart mot Norges strukturelle svært store underskudd, i henhold til det jeg sier og Keynes advarte mot, som du støtter.

For øvring nesten samme diskusjon som jeg tidligere har hatt med Camlon.

 

Til det er det bare å si

 

"Same shit different rapping".

[cFc]

s

1.

IS / LM er en forenkling som viser kurver for likevekt i henholdsvis produkt og pengemarkedet. Noen ganger er det svært relevant å bruke det ettersom det skjærer til benet på noen problemstillinger. Andre ganger er det ikke en relevant modell. For økonomer gjelder samme prinsipp som for jurister at det er viktig å skrelle bort alt utenomsnakk.

 

2. IS / LM modellen kan brukes til å illustrere likviditetsfellen som mange mener Japan befinner seg i og USA kan være på vei inn i. Den er også velegnet til å belyse hva som skjer om investeringsetterspørselen er renteuelastisk. Den kan brukes må mange problemstillinger. Dine kommentarer viser at du ikke har forstått den. Det er også en statisk modell brukt til komparativ statikk, sammenligning av to likevektsituasjoner.

 

I Norge lærer i grunnleggende økonomi KUN om de kenyanske modellene som IS-LM og Income-Expenditure, ikke for eksempel om den klassiske modellen (Classical model). Denne modellen sier at ENHVER økning i G vil bli 100 % crowded ut av en tilsvarende nedgang i privat sektor.

3.

 

4.

Nei, man lærer om klassiske økonomer som for eksempel Says Lov som forenklet sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel.

 

kgun Blanchard Fisher site:www.diskusjon.no

 

så finner du en tråd nevnt i min siste post ovenfor. Der finner du også annen relevant informasjon som viser at jeg mener økonomi er langt mer enn Keynes og Klassikerne

 

Google videre:

 

kgun velferdsteori site:www.diskusjon.no

 

og du finner denne

 

http://www.diskusjon...ic=1148386&st=0

 

tråden med ytterligere informasjon om andre (ny)klassikere og økonomisk teori, særlig velferdsteori.

 

Det du skriver tyder på at du ikke vet hva jeg har skrevet i andre tråder på dette forumet, så påstå ikke for mye før du vet hva jeg mener. Tillegg meg ikke meninger jeg ikke har.

5.

Det motsatte kan fort gjelde, nemlig at fagforeninger har introdusert et stabiliserende element i den norske lønns og inntektsdannelsen.

 

 

6. Patetesk argumentasjon for å si det mildt. Jeg er heller ikke sikker på at du har rett på grunn av den sentrale stillingen Keynes og Joan Robinson har hatt ved Cambridge. Skulle det være noe argument hva man lærer først om man lærer begge deler. Den klassiske modellen har sine egenskaper, men den er ingen løsning på dagens økonomiske krise i våre naboland. Snarere kan man hevde at økt nyklassisismer er en av grunnene til at Europa opplever den krisen de nå gjør. Les ovennente tråder før du fortsetter din kverulering uten å ha påvist noe annet enn å komme med noen påstander. Du kan jo begynne med å vise hvordan klassikerne beviser at økte offentlige utgifter fører til 100 prosent crowding out av private investeringer. Det kan vel ikke gjelde i en krise økonomi med arbeidsledighet opp mot 20 prosent i noen land? Så vis gjerne to tilfeller, full ressursutnyttelse (press i økonomien) og i en situasjon med ledige ressurser. Jeg forventer ikke noe svar, men mer løse påstander.

 

 

 

Enhver modell er feil. Påstår du noe annet?

 

7.

For øvring nesten samme diskusjon som jeg tidligere har hatt med Camlon.

 

Til det er det bare å si

 

"Same shit different rapping".

 

Her misforstår du. Jeg sier ikke at den klassiske modellen har rett. Jeg sier at den klassiske modellen er en annen modell. Hvis man bare skal bruke en modell som det virket som at du mente, ville bare jeg si ifra om at denne enkle modellen ikke er noen fasit. Denne sier noe, den klassiske sier noe annet.

De er begge kun enkle modeller som kun viser ideer heller en faktiske fasiter. Jeg mener ikke at den klassiske har rett, ei heller IS-LM.

 

2. Mine kommentarer viser ikke at jeg ikke har forstått denne modellen, de viser at jeg sier at Norge's situasjon er ikke relevant.

Som jeg sa:

I Norge, om det eksisterer et slikt equlibrium, så må man kunne si at vi er der nå, og derfor er denne modellen totalt irellevant for vår situasjon disse dager.

I Norge, hvorfor drar du inn USA og Japan da? Dessuten har Japan dyttet ekstreme mengder med penger ut på markedet siden 1980-tallet, og om noe motbeviser den IS-LM prinsippenes effektivitet.

3. Å lære om enkelte klassiske økonomer er ikke det samme som å lære om en modell. Jeg har familie som har studert samfunnsøkonomi, og det nærmeste de kom var AS-AD der AS ved fleksible lønningsforhold har en vertikal supplygraf. Tilgi meg for mine engelske uttrykk da jeg kun har studert i utlandet.

4. Desverre gidder jeg ikke å lese gjennom et utall sider, så 95 sider der??

5. Enig der, dog det frarøver fall i lønninger. Var hele poenget mitt det. Jeg advokerer ikke den klassiske modellen, ville bare melde om et alternativ som sa noe annet. (Dette løses av Keynes ved å provosere fram inflasjon som presser real-lønningene ned sammen med kjøpekraften da priser stiger uten at lønningene går opp. Veldig tvilsomt, men off topic så... )

6. Jeg har sett på læreplanen til noen studier på Cambridge, og alle universiteter i UK følger en hvis plan man må følge for å kunne få godkjent grad i economy, som da innebærer den klassiske modellen.

 

6 1/2. Det er jo dette jeg sier, vi er jo forsåvidt enige her. Husk at poenget mitt var at i NORGE så vil økt offentlig utgift crowde ut privat virksomhet. Det er derfor vi faller på økonomisk frihets-rankinger i disse dager.

 

7. Javel, så du går imot Keynes eller ikke? Støtter du statlig ekspansjon i gode tider eller ikke?

 

Du har misfortsått hele posten min. Jeg sa i NORGE vil ikke en modell som er laget kun for å motvirke dårlige tider ved ekspansiv økning i utgifter tilbake til full output/employment, da vi er på full output stadiet.

[Gjest Slettet+9871234]

Slutt å kveruler og les det jeg skriver her og i poster jeg har lenket til. Det er grenser for hvor mange ganger jeg gidder å gjenta meg selv.

 

Her misforstår du. Jeg sier ikke at den klassiske modellen har rett. Jeg sier at den klassiske modellen er en annen modell. Hvis man bare skal bruke en modell som det virket som at du mente, ville bare jeg si ifra om at denne enkle modellen ikke er noen fasit. Denne sier noe, den klassiske sier noe annet.

De er begge kun enkle modeller som kun viser ideer heller en faktiske fasiter. Jeg mener ikke at den klassiske har rett, ei heller IS-LM.

Jeg misforstår ingen ting. Modeller er tankeskjemaer som kan bidra til å gjøre en diskusjon klarere og oppklare skinnuenighet etc. Mentale modeller blir sjelden presise når de settes ned på papiret. Snarere tvert imot så ender de ofte i sirkelressonementer, inkonsistens og i verste fall i feil fortegn på den virkningen en vil belyse. Hadde du giddet lese det jeg faktisk skriver her på forumet hadde du sett at jeg har tatt denne diskusjonen flere ganger. Hvor ofte må den gjentas for nye kverulanter, hvor sikkert noen registrerer seg med ny anonym identitet. Du skriver som om du skulle ha studert på samme skole som Camelon eller endog være samme person.

 

IS / LM modellen brukes av professorer for å belyse ting ved å skrelle til beinet. Modellen er ypperlig til å forklare likviditetsfellen, vannrett LM kurve og renteuelastisk (loddrett) IS kurve. I en eller annen form er disse kurvene innarbeidet i mange makromodeller, da med dynamiske elementer. Skriv heller om noe du har greie på fremfor å devaluere IS / LM modellen.

 

IS / LM modellen kan brukes som pedagogisk verktøy til å belyse flere situasjoner i mange økonomier. Man kan faktisk gi en bok med ulike helninger på IS / LM kurven til å belyse ulike problemstillinger innen økonomi. Jeg har gitt deg flere referanser i ovennevnte tråder. Du kan fort bla gjennom de trådene og se hva jeg mener med sidesøk på mitt nick kgun (CTRL + F) i Opera eller Firefox er det jeg vanligvis bruker. Så kom ikke her å si at det blir et uoverkommelig arbeide. Du ville nok bladd gjennom mine poster i de to trådene nevnt ovenfor fortere enn du skrev ditt lange innlegg som jeg nå svare på.

 

Men det er kanskje for mye forlangt av en som har studert i utlandet. Der vil du også finne at jeg ofte viser til Nobel pris vinner Haavelmo. At Japan har pøst ut penger og at det ikke virker er jo nettopp et eksempel på at de ikke greier å oppnå skift i en vannrett LM kurve (likviditetsfellen). IS / LM kurven kan nettopp brukes til å illustrere dette.

 

 

Jeg har familie som har studert samfunnsøkonomi, og det nærmeste de kom var AS-AD der AS ved fleksible lønningsforhold har en vertikal supplygraf. Tilgi meg for mine engelske uttrykk da jeg kun har studert i utlandet.

Jeg skulle kanskje også unnskylde deg for at du strør om deg med forkortelser som blir hengende i løse luften uten ytterligere forklaring. Kverulant. Du kan ikke regne med at jeg bruker liker mye tid på dine neste poster. Fortsetter du å male på samme kvern, kategoriseres du som en ny tidstyv det ikke er verdt å bruke flere tastetrykk på.

 

Jeg har sett på læreplanen til noen studier på Cambridge, og alle universiteter i UK følger en hvis plan man må følge for å kunne få godkjent grad i economy, som da innebærer den klassiske modellen.

En studie av klassiske økonomer er pensum ihvertfall på UIO. Den første boken jeg leste da jeg kom på UIO var en mursten (siste utgave på 751 sider) av en bok som het "Economic theory in retrospect" http://www.amazon.co...g/dp/0521577012 av Mark Blaug. Den behandlet økonomisk teori fra merkantilistene til klassikerne, nyklassikerne og Keynes i detalj.

 

Her

 

http://www.amazon.com/The-Methodology-Economics-Economists-Literature/dp/0521436788/

 

er en annen av samme forfatter:

 

The Methodology of Economics: Or, How Economists Explain (Cambridge Surveys of Economic Literature)

 

 

Cambridge Surveys of Economic Literature

 

Er det med et IS / LM skjema på bokens forside?

 

Vær varsom med dine påstander når du ikke vet hva du snakker om.

 

Men det er uvesentlig. Du har ikke gitt ett eneste nytt ressonement i denne tråden som ikke allerede er avklart i de to trådene som er gjengitt ovenfor.

 

Det er jo dette jeg sier, vi er jo forsåvidt enige her. Husk at poenget mitt var at i NORGE så vil økt offentlig utgift crowde ut privat virksomhet. Det er derfor vi faller på økonomisk frihets-rankinger i disse dager.

 

Unnskyld at jeg spør, men har du studert økonomi over nivå på videregående?

 

Javel, så du går imot Keynes eller ikke? Støtter du statlig ekspansjon i gode tider eller ikke?

Akkurat som psykologer vet at Freud og Jung gav bidrag til teorien i det faget gjorde Kenyes det i økonomi, særlig med sin påpeking av effektiv etterspørsel. Keynes betyr antagelig ikke mer for meg enn Freud og Jung betyr for psykologer.

 

Du har misfortsått hele posten min. Jeg sa i NORGE vil ikke en modell som er laget kun for å motvirke dårlige tider ved ekspansiv økning i utgifter tilbake til full output/employment, da vi er på full output stadiet.

Til tross for dårlig norsk, så er jeg enig i at det ikke er noen krise i norsk økonomi og vi har tilnærmet full sysselsetting. Det viser jo nettopp at den faste økonomiske styringen fra de rødgrønne har gitt resultater med å lage 300 000 nye arbeidsplasser hvorav 200 000 i privat sektor. Under hele perioden den forrige borgerlige regjeringen styrte ble det totalt skapt 30 000 nye arbeidsplasser.

 

Hva er det du prøver å forklare og belyse? Finn deg et forum der folk er mer lettlurte.

Endret 6. mai 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Du er den mest uærlige personen jeg vet om.

 

Du har kanskje ikke tenkt på at jeg forlot diskjonen, fordi jeg ikke gadd å diskutere mer. Etter det jeg ser, så var det ingenting du skrev som var verdt å besvare på.

 

Fattig manns trøst er å trøste seg selv.

 

Heldigvis kan de som leser denne og andre tråder der jeg har diskutert med deg vurdere selv.

 

Om du ikke har annet å bidra med en sure oppstøt og trådforurensning, kan du like godt også hoppe ut av denne tråden.

 

Jeg foretrekker sakelig meningsutveksling.

Endret 6. mai 2012 av Slettet+9871234

[cFc]

Slutt å kveruler og les det jeg skriver her og i poster jeg har lenket til. Det er grenser for hvor mange ganger jeg gidder å gjenta meg selv.

 

 

 

Hva er det du prøver å forklare og belyse? Finn deg et forum der folk er mer lettlurte.

 

Herregud du er hissig. Føler du at diskusjon.no gjør livet ditt dårligere så er det jo bare å logge av istedefor å ta ut aggresjonen på andre.

 

Poenget mitt var at multiplieren ikke er gyldig i Norge i henhold til IS-LM modellen da vi er allerede på full employment equlibrium. Dette er det vel en ok påstand?

 

Angående økonomisk frihetsranker:

http://www.fraserinstitute.org/uploadedFiles/fraser-ca/Content/research-news/research/publications/economic-freedom-of-the-world-2010.pdf

Side 124, ser på size of government. Vet at denne er ikke den eneste som har gitt myndighetene dårligere rank pga government. Nå er jo dette i seg selv ikke noe big deal dog, men implikasjon om at vi kanskje faktisk crowder ut privat sektor.

 

Her side 15, 5 % non-oil structural deficit. Dvs ekspansjonell økning i gode tider. Har historisk sett ikke vært en god ide.

Endret 6. mai 2012 av cFc

[Gjest Slettet+9871234]

Poenget mitt var at multiplieren ikke er gyldig i Norge i henhold til IS-LM modellen da vi er allerede på full employment equlibrium. Dette er det vel en ok påstand?

Poenget er at det du skriver vitner om fundamental mangel på forståelse.

 

Multiplikatorvirkningen er like gyldig under full sysselsetting, men en stimulans under full kapasitetsutnyttelse og full sysselsetting er som å gi gass i nedoverbakke. Det tyter som regel ut i inflasjon og opplåsing av nominelle verdier. Når maskineriet går for fullt er det ikke mulig å øke produksjonen.

 

Økt veibygging er ikke akkurat den sektoren som har lavest multiplikator effekt.

 

Jeg har ingen problemer med diskusjon.no og det du skriver er ikke riktig. For du har ramset opp ganske mye i de postene du har servert som henger mer eller mindre sammen.

[Tå.]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=600985

 

Førstepost viser stor grad av refleksjon. Tror jeg øker ignore lista mi med 100% i dag. 2 personer på denne lista på snart 10år. Sier vel sitt om hva jeg mener om denne tråden.

[cFc]

Poenget mitt var at multiplieren ikke er gyldig i Norge i henhold til IS-LM modellen da vi er allerede på full employment equlibrium. Dette er det vel en ok påstand?

Poenget er at det du skriver vitner om fundamental mangel på forståelse.

 

Multiplikatorvirkningen er like gyldig under full sysselsetting, men en stimulans under full kapasitetsutnyttelse og full sysselsetting er som å gi gass i nedoverbakke. Det tyter som regel ut i inflasjon og opplåsing av nominelle verdier. Når maskineriet går for fullt er det ikke mulig å øke produksjonen.

 

Økt veibygging er ikke akkurat den sektoren som har lavest multiplikator effekt.

 

Jeg har ingen problemer med diskusjon.no og det du skriver er ikke riktig. For du har ramset opp ganske mye i de postene du har servert som henger mer eller mindre sammen.

Multiplikatoren mister sin virking når man er i full equilibrium på grunn av at da spiser den opp privat virksomhet som ellers ville ha hatt samme mulitiplikatorvirkning på økonomien. Dessuten er den marginale effekten av offentlige investeringer fallende. Begynner man på et land dårlig økonomi så hjelper det kraftig med store investeringer, men i et land som Norge så vil det å låne penger for å ansette personer i offentlig sektor å ha liten effekt, konseptet "Bridge to nowhere". Det du sier her er jo det jeg sa hele tiden.

 

Dog infrastrukturinvesteringer er viktig, det er jeg enig i. Norge har ikke god nok infrastruktur, og bør bli investere her. Det har jeg jo sagt hele tiden, men skjønner ikke helt poenget ditt da FRP er jo nettopp for å bygge veier, mens AP ikke er spesielt gira på dette.