Hvordan påvirker ssri (lykkepiller) dere?

[WaterMarked]

Synd og si det, håper igrunnen jeg tar feil. Men virker som det en del som bruker lykkepiller nå til dags mot div psykiske lidelser som depresjon.

Når jeg sier at jeg synes det er synd mener jeg at det er litt trist at depresjon\angst har blitt ett så stort problem blant mange yngre mennesker.

Jeg synes det er litt skremmende hvor lett disse stoffene blir skrevet ut til unge mennesker, da slik jeg har forstått det så er det rimelig kraftige stoffer med en del skyggesider. Men nok om det, var ikke det jeg ville ta opp..

 

Mitt spørsmål er følgende.

Hvordan har disse medisinene påvirket dere, både fysisk og psykisk.

Både positivt og negativt.

Takk til alle som gidder og opplyse meg, kan kanskje bli litt personlig. Men lenge leve anonymiteten man kan ha på nett.

Endret 20. april 2012 av WaterMarked

[ktmore]

Jeg har en venn som går på det. Han klarer ikke bli kvitt depresjonen på andre måter: han spiser sunt, trener mye, har venner runt seg, går et studie han trives med, og synes selv dette burde være nok til å holde depresjon borte, men han sier at hver gang han slutter med pillene tar det en liten stund, og så begynner han å bli deprimert igjen. Da må han begynne på pillene igjen fordi depresjonen gjør at det blir veldig vanskelig for han å lese skolestoff. Så langt jeg husker sa han at uten pillene er det vanskelig for han å være motivert til å ville gjøre noe, han klarer ikke føle seg glad og han blir paranoid. Han sa at de negative virkningene er at selv om han er glad for motivasjonen og at han kan le og ha det morsomt, føler han noen ganger at følelsene på en måte ikke er helt ekte - han ville syntes det han ler av var morsomt uansett, men det er noe "rart" likevel. Og så får man nedsatt seksuallyst visstnok, men jeg har ikke hørt han si noe mer negativt om dette da... det er nok ikke bra om man er i et forhold da, noe han ikke er. Ellers virker det som om han klarer å forelske seg likevel og føle de samme sterke følesene, men jeg kan ikke si noe mer sikert. En negativ ting er også at han sier at han vet ikke om han noen gang klarer å komme seg av pillene - han har prøvd så mange ganger - han har vært av dem 1-2 måneder om ganegn, prøvd å bare trappe ned dosen, ikke ta dem så ofte, men virkningen er den samme: han blir deprimert. Han synes dette er skummelt fordi slike piller etter hvert har en tendens til å ikke virke like bra, og han vet ikke hva han skal gjøre hvis det kommer til dette. Han har brukt SSRI i ca 5-6 år nå tror jeg - vanligvis skal man ikke gå på dem så lenge, så han er også redd for at han har blitt avhengig...

 

Kort sagt: shitty situation. Skal man gå på slike piller, må mna ha en god grunn (noe han hadde: han hadde sterk depresjon i mange år som liten før han begynte på pillene). Man bør samtidig være overvåket av en godt vitende lege, slik at man ikke går på pillene for lenge og blir avhengig. Legen må også kunne psykiatri, slik at han vet om flere tilgjengelige metoder som kan prøves ut.

 

For meg er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen fullstendig. Jeg har både hatt ganske sterk depresjon og gått psykologi, men det blir vanskelig for med å anbefale preparater mot depresjon fordi jeg vet man kan bli avhengig av så mange av dem, og det gjør ting så mye verre. Det er samtidig få tilgjengelige muligheter for folk som har tung og langvarig depresjon - mye forskning gjenstår - visstnok vet man ikke hvorfor flere av preparatene virker i hjernen engang - de brukes bare fordi man ser de virker.

 

Redigert: enig med de andre: SSRI bør ikke kalles lykkepiller - de kan bare svekke depresjonen til folk, men de blir ikke kvitt denne fordi man må bli kvitt måten man tenker på.

Endret 23. april 2012 av ktmore

[bonkytonk]

Jeg liker ikke at folk kaller det lykkepiller, det er i beste fall misvisende.

 

Jeg har brukt noen forskjellige typer mot depresjon(er) før jeg fikk rett diagnose (bipolar lidelse) og behandling (stemningsstabiliserende).

 

Jeg opplevde det som at depresjonen lettet en del, en del av virkningen for meg var at jeg rett og slett ikke brydde meg så mye om at jeg var deprimert lenger. Tankene mine var like depressive, men det var ikke like uutholdelig å leve med. Det var på Seroxat, som senere har blitt kritisert for å øke selvmordsrisikoen hos mange. Økt selvmordsfare av antidepressiva kan ha å gjøre med at man opplever å få mer tiltakslyst og/eller blir mindre følsom, før den virkelig antidepressive virkningen kommer. Nå tror jeg det opplyses og advares mot selvmordsfare i pakningsvedleggene til alle antidepressiva. Da jeg brukte Seroxat ble jeg bare satt på dobbel dose hver gang virkningen avtok, til jeg omsider kom til en psykiater som tilbød meg behandling utover piller.

 

Senere har jeg brukt Efexor som nok virket litt bedre men som også ga noen kjipe bivirkninger som svimmelhet, redusert libido, endret smaksopplevelse. Det gikk seg til etter en stund, men det var et sant helvete å slutte. Efexor har et fortjent dårlig rykte på det området men ikke alle leger har greie på det. Løsningen er ofte å begynne på et annet antidepressivum mens man trapper ned på Efexor, og så trappe ned på det andre som ikke gir like kjipe bivirkninger.

 

Jeg vil ikke anbefale å bruke antidepressiva som eneste behandling.

[WaterMarked]

Tnx for svar.

Er Efexor ett av de nye stoffene som er på markede?

Hvordan er de nyere stoffene kontra de eldre?

[warneck]

Helt enig angående lykkepiller. Det er en betegnelse brakt til av media, som burde dø ut. SSRI og andre anti-depressiva fungerer på ingen måte som lykkepiller. Det er stor variasjon i effektstørrelse (hvor mye tar det vekk av negativiteten?) samt responsrate (hvor mange % på gruppenivå som svarer på et gitt medikament). SSRI er antatt å kunne ta brodden av en depresjon og dermed være særs viktig i en akutt fase for å opprettholde fungering.

 

SSRI er på ingen måte en behandling av sykdom, men heller en ivaretagelse av funksjonsnivå. Det handler om at pas skal kunne enten (a) ta tak i de miljøfaktorene som hjelper, f.eks. venner (b) opprettholde de miljøfaktorene slik at de ikke sklir ut. Det kan f.eks. være mens man sitter på venteliste til fast time hos psykolog. Sykehus og psykiatriske poster er for akuttbehandling.

 

Når det gjelder bivirkninger så er SSRI ikke noe alvorlig. Problemet er ofte den initiale fasen hvor man deponerer. Her kan man se en symptomforverring, andre symptomer eller en oppstemthet som kan føre til selvmord. Studier peker på at det er som oftest under moderat depresjon at folk tar selvmord. Under kraftige depresjoner har man ikke engang ork eller motivasjon til å ta livet sitt, noe man kan få etterhvert som stemmeleiet øker.

 

Inntak av anti-depressiva bør være under monitorering av lege og/eller psykolog. Psykologer skal kunne like mye om psykofarmakologi som en lege, om ikke mer. Man skal ta kontakt med lege/psykolog ved endringer for å høre om doseendringer eller endringer i det medikamentelle regimet.

 

Til slutt: SSRI o.l. er som sagt ingen kur. Du blir aldri frisk av SSRI alene. Det kan hjelpe deg å ta tak i miljøfaktorer slik at når du er ferdig med SSRI, så får du ikke et tilbakefall. Sannheten er dessverre slik at de aller fleste (nær 8-9 av 10) får et tilbakefall etter å sluttet med SSRI. Den eneste måten å unngå tilbakefall er å bruke mer kognitive metoder. Man kan spørre hos legen om henvisning til en humanistisk/emosjonsfokusert eller CBT-sertifisert terapeut. Interpersonlig psykodynamisk terapi fungerer også godt, men det viktigste er at du klarer å utvikle en god terapeutisk allianse (relasjon). Derfor kan det være greit å f.eks. undersøke litt om personen. Viser det seg at hun/han samtidig driver med hundeoppdrett og du er veldig glad i hunder, kan det gi en fin samkobling dere imellom.

 

Håper dette gav litt svar? Hvis ikke får du spørre. Har helt grei oversikt over forskning innen psykofarmakologi, psykologisk behandling osv.

[festen]

Den effekten jeg merker på johannesurt, som er naturmedisin, er at drømmer blir mer ekstreme, flyve-drømmer og sånn. Og at en husker mer av drømmene etterpå. Jeg tror det er akkurat det som skjer med SSRI også. Innsovningstabletter kan jeg derimot få veldig ubehagelige drømmer av.

[festen]

Jeg tror det

Når det gjelder bivirkninger så er SSRI ikke noe alvorlig. Problemet er ofte den initiale fasen hvor man deponerer. Her kan man se en symptomforverring, andre symptomer eller en oppstemthet som kan føre til selvmord. Studier peker på at det er som oftest under moderat depresjon at folk tar selvmord. Under kraftige depresjoner har man ikke engang ork eller motivasjon til å ta livet sitt, noe man kan få etterhvert som stemmeleiet øker.

 

Veldig interessant akkurat det der, men jeg tror det er noe med preparatene, kanskje det at de øker handlekraften, minsker tvil og øker følelsen av desperasjon før depresjonen blir bedre, og at det kan ha noe med den ekstreme indre uroen slike preparater kan gi som motiverer til destruktive handlinger. Jeg tror ikke det er noen risiko på samme måte å gå ut av en tung depresjon på naturlig måte.

Endret 23. april 2012 av festen

[Oda1982]

Jeg blir mer opplagt av Efexor. Hvis jeg tar Efexor på kvelden, får jeg rett og slett ikke sove. Både Efexor og Cipralex ga meg total urinretensjon slik at jeg måtte gå med permanent urinkateter. Nå har jeg imidlertid fått suprapubiskateter som går rett gjennom blæreveggen. Mindre fare for infeksjon og ikke smertefult. Jeg har prøvd mye, og det er Efexor som har hatt god effekt, derfor går jeg fortsatt på medisinen selv om den har noen kjipe bivirkninger...