Hvis Norge blir dypt polarisert, hvilken side ville du vært på?

[Wyrd]

Multikulturalistene finnes ikke, men du velger den multikulturelle side?

Merkelig er det ikke? Slik blir det nødvendigvis når man får valget mellom to klart definerte alternativer. Man er nødt til å velge ett siden verden er blitt polarisert (ifølge trådstarters premiss), men det betyr ikke at man synes at noen av dem er ideelle... Edit: ... eller reelle.

 

At det kun er "nasjonalistene" som ser for seg at flerkultur fører til kulturkonflikter er jo bare tøv.

Men det har jeg da heller ikke sagt. Tvert om, jeg har i alle år vært klar på at det følger utfordringer med flerkultur. Men det er min mening at det spesielt gjelder religiøs sådan. For meg ligger løsningen i en sekularisering av samfunnet.

 

Du er for at alle verdens kulturer skal være representert av store grupper her i Norge, men alle skal sekularisere seg? Jeg syns multikulturalister røper seg litt når de kommer med slike utsagn. Om en kultur må gå igjennom viktige forandringer for å få en plass i dette fantastiske fargerike fellesskapet deres, sier vel dette litt om det egentlige toleransenivået her. Det vitner også om at deres agenda ikke skaper noe genuint kulturelt mangfold, men tvert imot dreper det.

 

 

Det jeg derimot sa, var at "multikulturalistene" som ensartet gruppe ikke eksisterer. Den finnes bare i debatten som en motpol til nasjonalismen. Nå er jeg ikke sikker på om nasjonalistene er noen spesielt ensartet gruppe heller, men jeg har noen ganger her fått høre av dens tilhengere at nasjonalismen er en tankeskole, så det virker som noen av dere ser på den som det selv.

 

Nei, det er ingen ensartet gruppe, men vi har i de fleste tilfeller visse elementer til felles, selv om også viktige punkter kan skille den ene retningen fra den andre. Det finnes mange ulike retninger som kan kalles "nasjonalistiske" uten problem, selv om de ikke er identiske. De har nemlig det nasjonale elementet til felles (med nasjon tenker jeg ikke bare på staten, men organisk etnisk tilhørighet og identitet). Om man derimot stempler alle disse gruppene som "nazister", "fascister", "høyreekstremister" o.l., (slik en del har for vane å gjøre som en svertings-teknikk) blir det med en gang mer problematisk, faktisk absurd, da et begrep som "nazist" (nasjonalsosialist) i realiteten kun vil passe på en mindre gruppe innad i disse retningene som kan betegnes som nasjonale.

Begrepet "multikulturalist" er ikke problematisk å bruke om et individ faktisk står for at det ønsker multikulturaliserende politikk.

[Wyrd]

Dette blir en veldig forenkling av en problemstilling og jeg skjønner derfor ikke hvordan dette skal ha relevans til virkeligheten.

 

Forøvrig er ikke patriotisme det samme som

nasjonalisme. Selv om jeg kan ha tro på at Norge vil fungere med flere kulturer kan jeg samtidig være patriotisk anlagt ved at jeg er stolt av å tilhøre et samfunn med de demokratiske verdiene vi har og er villig til å kjempe for det.

 

Det er egentlig norske verdier som har ført til innvandringen som dere har idag(empati for de svakeste rundt verden). På den måten er det typisk norsk og derfor patriotisk å støtte asylinnvandring.

 

Disse verdiene kan kalles "liberale", "sosialistiske" (internasjonal sosialisme, vel å merke, med marxisme og 1968-protestene som viktige for fenomenet) og sikkert en bråte med forskjellige ting, men en ting er sikkert: bare fordi disse naive holdningene er blitt svært utbredt i Norge, betyr ikke dette at de er Norske med stor N og at man er mindre norsk om man ikke omfavner dem. Vi nordmenn eksisterte som etnisk gruppe før noen av oss hadde hørt om disse tingene, og forhåpentligvis vil vi eksistere som etnisk gruppe også etter at Brundtland og hennes "det er typisk norsk å være god" (hennes definisjon av god, riktignok) har gått i glemmeboka.

 

Om det er "typisk norsk" å støtte asylinnvandring for enhver pris, uansett hva konsekvensene blir her hjemme i Norge, da bør det vurderes å forkaste disse verdiene og etablere noe annet som typisk norsk.

Endret 9. mai 2012 av Wyrd

[tom waits for alice]

Du er for at alle verdens kulturer skal være representert av store grupper her i Norge, men alle skal sekularisere seg? Jeg syns multikulturalister røper seg litt når de kommer med slike utsagn. Om en kultur må gå igjennom viktige forandringer for å få en plass i dette fantastiske fargerike fellesskapet deres, sier vel dette litt om det egentlige toleransenivået her. Det vitner også om at deres agenda ikke skaper noe genuint kulturelt mangfold, men tvert imot dreper det.

Jeg har selvsagt min visjon av et godt samfunn, og ønsker at samfunnet skal utvikle seg i den retning. Sånn er jeg ikke anderledes enn dere. Forskjellen er at jeg ikke synes at etnisitet er en del av det regnestykket. Jeg ønsker selvsagt det beste (subjektivt sett) fra de ulike kulturene, og for meg som humanist er ikke religionen (ei heller den protestantiske kristendommen) det beste.

 

Men nå vil jeg ikke forby religion, jeg vil bare privatisere den. Jeg sier ikke at kulturene "må" forandre seg for å få plass, jeg sier at jeg håper at de gjør det, og vil jobbe for at de skal gjøre det. De tingene de "må" tilpasse seg har vi straffeloven til å ta seg av. (Kjønnslemlestelse etc.)

 

Geir

[Wyrd]

@ tom waits for alice:

 

Hvilke deler av de fremmede kulturene vil du ha, da? Det dreier seg mest om behagelige estetiske inntrykk som f.eks. mat, musikk og kunst, ikke sant? Det er slike ting multikulturalister pleier å fokusere på, og det er også de tingene som er lettest å importere uten innvandring - spesielt i disse turismens dager.

Religion er et meget viktig og grunnleggende element i veldig mange kulturer. Å ta dette religiøse aspektet helt inn i den private sfæren, blir så godt som å dekonstruere hele kulturen. Islam er et godt eksempel her.

[Wyrd]

Multikulturelle land kan også være mer intersannt og fargerik. Mye av populær musikk og kultur som nordmenn elsker er et resultat av kultur blanding i USA. Norsk folkemusikk er fint og morsomt men resten av verden er lite intersannt. Jazz, HipHop, Rap, Swing, Country kommer fra multikulturelle land. Kan du nevne meget populære moderne musikk fra monokulturelle europeiske land som ikke bare kopieres fra andre land?

 

Det er patetisk å rettferdiggjøre en total transformasjon av de europeiske landene i en retning av etnisk kaos fordi man liker dekadent musikk fra USA, som idag er et multikulturelt land. Du nevner rap og hiphop, ser jeg. Syns du denne musikkstilen har vært med på å styrke sunne verdier hos europeisk ungdom, eller har den kun vært med på å bidra til et av de mest drastiske forfallene og degenerende utviklingen blant mange ungdommer som noengang er blitt observert i vårt folks historie? Jeg kan godt sitere en del eksempler på hva denne musikkstilen til en stor grad dreier seg om, om du ikke allerede er klar over det.

Om multikulturalismen i likhet med rap- og hiphop fronter verdiene vold, promiskuitet, stoffmisbruk, ghetto-kultur og narcisissme, da sier jeg nei takk!

 

Har ikke mer tid til internett ikveld, men jeg ser det er mange innlegg her som må tas opp senere.

Endret 9. mai 2012 av Wyrd

[Skatteflyktning]

@ tom waits for alice:

Religion er et meget viktig og grunnleggende element i veldig mange kulturer. Å ta dette religiøse aspektet helt inn i den private sfæren, blir så godt som å dekonstruere hele kulturen. Islam er et godt eksempel her.

 

1. Ett enda bedre eksempel er vel kristendommen, som fortrengte Norges opprinnelige religion?

2. Bør vel også bemerkes at Judaismen, Islam, Katolisismen, Ortodokse og Protestante kirker er alle grener av samme tre.Viere bare konstatere at dette ugresset tok knekken ikke bare på den nroske religionen, men også den romerske, greske, egyptiske, samt masse i Afrika og Latinamerika, som oftes ved å drepr folk inntil det (resterende) "betrodde" seg til den nye frelser.

Endret 9. mai 2012 av Skatteflyktning

[tom waits for alice]

@ tom waits for alice:

 

Hvilke deler av de fremmede kulturene vil du ha, da? Det dreier seg mest om behagelige estetiske inntrykk som f.eks. mat, musikk og kunst, ikke sant? Det er slike ting multikulturalister pleier å fokusere på, og det er også de tingene som er lettest å importere uten innvandring - spesielt i disse turismens dager.

Godt poeng. Men nå er jeg ikke innvandringstilhenger for matens skyld. Hvilke deler jeg vil ha? Vanskelig spørsmål, og svaret varierer fra kultur til kultur. Det er nok lettere å nevne de få tingene jeg ikke vil ha.

 

Når jeg sier at jeg vil privatisere ting så er det for å sikre meg mest mulig mot at jeg eller andre blir tvunget til å følge disse skikkene mot vår vilje. Om andre vil det så må de gjerne det. De må gjerne gå i burka (selv om jeg synes det er synd), så lenge det er frivillig og mine barnebarn ikke tvinges til det. Men det får være en privatsak, og om for eksempel en arbeidsgiver krever at de tar den av får de vurdere hvor sterkt de ønsker seg den jobben.

 

Religion er et meget viktig og grunnleggende element i veldig mange kulturer. Å ta dette religiøse aspektet helt inn i den private sfæren, blir så godt som å dekonstruere hele kulturen. Islam er et godt eksempel her.

Vel, det er slik jeg vil ha det. Om jeg får det som jeg vil er selvsagt høyst usikkert. Og ja, islam er nok en av de vanskeligere sakene akkurat der.

 

Geir

[Wyrd]

@ tom waits for alice:

Religion er et meget viktig og grunnleggende element i veldig mange kulturer. Å ta dette religiøse aspektet helt inn i den private sfæren, blir så godt som å dekonstruere hele kulturen. Islam er et godt eksempel her.

 

1. Ett enda bedre eksempel er vel kristendommen, som fortrengte Norges opprinnelige religion?2. Bør vel også bemerkes at Islam, Katolisismen, Ortodokse og Protestante kirker er alle grener av samme tre.

 

Det har du til en viss grad rett i, ja. Ingenting er bare svart eller hvitt, men det er mye i kristendommens historie jeg ikke kan annet enn å kritisere, og denne lærens semittiske røtter (eller abrahamske om du vil) er jeg ingen stor beundrer av.

Det som kjennetegner Europas kultur er dog så mye annet enn kristendommen. Den indoeuropeiske paganismen/hedendommen døde aldri helt ut, i alt fra tradisjoner på landsbygda, til katolske helgener som egentlig er romerske, keltiske og germanske guder, til de europeiske kunsttradisjoner og den faustiske (eller odinske om du vil) impulsen som har drevet oss fremover.

Om man ser bort ifra de semittiske skriftene og den farlige fanatismen og den ideologiske påvirkningen disse kan skape om man fokuserer for mye på dem, så er europeisk kultur nesten mer hedensk enn kristen. Mange ting var rett og slett for vanskelig å utrydde.

 

 

The Germanization of Early Medieval Christianity

[Gjest Bruker-95147]

Det kan være at litt av styrken til islam er fordi vi overfokuserer på den. Hørte en norsk forsker (dagsnytt18) som fortalte at vanlige pakistanere gjerne tøffet seg ute på gata - men hjemme var det mor som styrte, og far tok seg gjerne ett glass whisky.

 

Majority of Pakistanis are moderate

[Skatteflyktning]

Den indoeuropeiske paganismen/hedendommen døde aldri helt ut,....Mange ting var rett og slett for vanskelig å utrydde.

 

Jeg har selv vært i "Katolske" kirker i indianerland som intet med katolismen har å gjøre, unntatt navnet. Så dette du beskrever skjer, ..... i en overgangsperiode.

 

Dog, dette endrer ikke faktum at denne "nasjonen" dere tror eksisterer ikke har mer grunnlag i virkeligheten enn noen av disse religionene (utdødde eller nåværende) for dere er like lite istand til å bevise at det eksisterer noe slikt som en Nasjon, som de religiøse er istand til å bevise eksistensen til SINe Gud(er).

 

Det er videre interessant å observere at (troen på) Nasjonalismen er ett relativt nytt fenomen som oppstå relativt raskt etter at legitimiteten til Kongens påstand om at han var utpekt av Gud for å herske over alle forsvant i opplysningstiden. De nye herskerne som kom til fant fort ut at de også hadee behov for å legitimere sin rett til å styre over undersåttene, og der oppsto (troen på) nasjonalismen.

 

En Gud forsvinner og en annen overtar.

Endret 9. mai 2012 av Skatteflyktning

[Wyrd]

Den indoeuropeiske paganismen/hedendommen døde aldri helt ut,....Mange ting var rett og slett for vanskelig å utrydde.

 

Jeg har selv vært i "Katolske" kirker i indianerland som intet med katolismen har å gjøre, unntatt navnet. Så dette du beskrever skjer, ..... i en overgangsperiode.

 

Dog, dette endrer ikke faktum at denne "nasjonen" dere tror eksisterer ikke har mer grunnlag i virkeligheten enn noen av disse religionene (utdødde eller nåværende) for dere er like lite istand til å bevise at det eksisterer noe slikt som en Nasjon, som de religiøse er istand til å bevise eksistensen til SINe Gud(er).

 

Det er videre interessant å observere at (troen på) Nasjonalismen er ett relativt nytt fenomen som oppstå relativt raskt etter at legitimiteten til Kongens påstand om at han var utpekt av Gud for å herske over alle forsvant i opplysningstiden. De nye herskerne som kom til fant fort ut at de også hadee behov for å legitimere sin rett til å styre over undersåttene, og der oppsto (troen på) nasjonalismen.

 

En Gud forsvinner og en annen overtar.

 

Min 'nasjonalisme' (eller hva man nå velger å kalle det - et annet begrep jeg benytter meg av er identitarisme) handler ikke om overdrevet patriotisme på vegne av en stat. De strukturene vi idag kaller for den norske stat er ikke noe jeg mener bør opprettholdes for enhver pris. Om det melder seg andre alternativer som viser seg å være til større gavn for mitt folk, og som innebærer oppløsning av disse strukturene for å organisere oss på annen måte, vil ikke jeg nødvendigvis protestere.

Jeg er tribalist, med bredere etniske, historiske og kulturelle forbindelser som basis.

 

Du kan vri og vende på det så mye du bare orker, men faktum er at identitet, tilhørighet og lojalitetsfølelse på vegne av etniske/stammemessige faktorer er noe som gjennom hele menneskets kjente historie har stått sentralt, i alle verdensdeler. Det ble ikke oppfunnet i Europa på 1800-tallet. Det er ikke noe som er konstruert av maktmennesker for å manipulere massene, selv om det også har foregått manipulasjon og misbruk av folket rettferdiggjort av disse tingene.

Endret 10. mai 2012 av Wyrd

[Skatteflyktning]

Det ble ikke oppfunnet i Europa på 1800-tallet. Det er ikke noe som er konstruert av maktmennesker for å manipulere massene, selv om det også har foregått manipulasjon og misbruk av folket rettferdiggjort av disse tingene.

 

Leseliste:

 

 

 

 

 

 

 

Endret 10. mai 2012 av Skatteflyktning

[Wyrd]

@ Skatteflyktning:

 

Jeg har ingen planer om å kjøpe og gjennomlese en bok bare fordi du poster et bilde av den her.

Hva med heller å oppsummere hva av bokens innhold, påstander og historiske tolkning som er relevant i forhold til det jeg skrev?

Endret 10. mai 2012 av Wyrd

[Eymund]

Den patriotiske, klart. Nordmenn har bodd i norden og forvaltet nordisk land og ressurser i mange tusener av år. Akkurat som jeg ikke ser noen moralsk forsvarlig grunn til å kommersiallisere kulturen vår ytterligere, og privatisere og selge unna nasjonalressursene våre på markedet, så ser jeg heller ingen moralsk forsvarlig grunn til å tillate masseinnvandring som uunngåelig utraderer nordisk kultur og som om relativt kort tid gjør nordmenn til fremmede i egen hovedstad.

 

I motsetning til f.eks. amerikanere har ikke nordmenns forfedre masseinnvandret hit og drept de innfødte; vi er de innfødte, og har ingen grunn til å føle oss skyldige over å ville opprettholde vår egen kultur.

[Wyrd]

@ Skatteflyktning:

 

Ser at du har redigert ditt forrige innlegg og lagt til enda flere bilder nå. Jeg kunne godt ha gitt deg fotografier av en rekke bokomslag jeg også, men hva sies til å holde oss til saklig debatt isteden?

Endret 10. mai 2012 av Wyrd

[Skatteflyktning]

Hva med heller å oppsummere hva av bokens innhold, påstander og historiske tolkning som er relevant i forhold til det jeg skrev?

 

Nasjonalismen oppsto i perioden 1750-1850 og har ingen logisk definisjon av hva nasjonalisme består i, bortsett fra at det er en følelse av tilhørighet med en gruppe personer. (Men hvor definisjonen av denne gruppe varierer mellom individene innen gruppen. Altså der eksisterer ingen objektivt definert gruppe som man, selv blandt de som hevder å være en del av gruppen, kan klare å bli enige om.

 

Mao, alle individene innen gruppen tilhører forskjellige, men tildels overlappende,"nasjonaliteter" avhengig av hvordan hver enkelt selv definerer SIN tilhørlighet. Din nasjonalitet eksisterer derfor KUN inne i ditt hode, ikke som en objektiv realitet, dvs du innbiller deg at du tilhører en "nasjon". Massehysteri?

 

Nasjonalismens utvikling er tett knyttet opp med Statenes endringer på samme tiden (opplysningstiden, slutten på eneveldige konger og påberopelse av "nasjonal" suverenitet (legitimering av de nye herskerne), språksedringer, etc ...

Endret 10. mai 2012 av Skatteflyktning

[Skatteflyktning]

@ Skatteflyktning:

 

Ser at du har redigert ditt forrige innlegg og lagt til enda flere bilder nå. Jeg kunne godt ha gitt deg  fotografier av en rekke bokomslag jeg også, men hva sies til å holde oss til saklig debatt isteden?

 

Det ER saklig å trekke inn akademiske betrakninger av folk som har studert i dybde fenomenet "nasjonalisme" og hvordan denne oppsto. Faktisk er det vel lite som kan sier å være MER saklig enn nettopp dette.

 

PS. Etter oppgraderingen av diskusjon.no har eg endel vanskeligeter med postene. Sorry for at det tok litt tid.

 

Om vi alle har vår egen definisjon av vår nasjonalitet, blir det da riktig å bruke den samme merkelappen "nordmann" på alle disse gruppene?

 

Har det noen mening at vi alle kalle oss europeere, selv om hver av oss har forskjellig definisjon av hva det betyr

 

Om din definisjon av Nordmann er A, min definisjon av nordmenn er B, og Eymunds definisjon av Nordmenn er C.

Vel, da betyr dette at selv om vi bruker det samme ordet "nordmann" så snakker vi IKKE om det samme, selv om der muligens eksister noe vi er enige i (feltet ABC).Og medmindre vi blir enige om en felles definisjon så vet vi rett og slett ikke hva vi prater om, og hva er vitsen med å snakke om nordmenn da?

Endret 10. mai 2012 av Skatteflyktning

[Eymund]

Din nasjonalitet eksisterer derfor KUN inne i ditt hode, ikke som en objektiv realitet, dvs du innbiller deg at du tilhører en "nasjon". Massehysteri?

 

Ut av nysgjerrighet, vil du kalle deg selv en rendyrket materialist? Altså, du nekter å vedkjenne abstrakte konsepter slik som nasjon, kultur, vennskap, lojalitet, ære, osv., fordi det ikke er noe objektivt og materielt du kan ta på? Tror ikke vi hadde kommet spesielt langt som sivilisasjon om vi ikke hadde vært i stand til å konseptualisere...

 

Selv vil jeg nok egentlig ikke kalle meg en nasjonalist, ettersom jeg ikke liker Norge noe bedre enn for eksempel Sverige, Finnland, og Island. "Nordisist" kunne nok vært et mer passende begrep. Har en lidenskap ikke bare for den nordiske kultur, men også for den nordiske rase, som klart er en objektiv realitet.

Endret 10. mai 2012 av Eymund

[Skatteflyktning]

Ut av nysgjerrighet, vil du kalle deg selv en rendyrket materialist?

Vanskelig spørsmål etter som det ikke er klart om vi har samme forståelsen av ordene, omtrent som med ordet "nordmann".

Altså, du nekter å vedkjenne abstrakte konsepter slik som nasjon, kultur, vennskap, lojalitet, ære, osv.

Nei, langt derifra. Det jeg påpeker er at når jeg snakker om mine venner (eller nordmenn) så er de individene som jeg anser som inkudert i gruppen ikke de samme som du anser som inkludert i gruppen når du uttaler de samme ordene.

 

Når det gjelder bruken av "mine venner" er dette helt klart ettersom det kommer med "mine" foran. Videre er det høyst tvilsomt at vi har noen venner til felles, så det å si ordet "venner" og forstå dette som enten de venner vi har til felles eller summen av begge grupperingen gir ingen mening, ei heller har ordet nordmann noen mening per se

 

Problematikken med ordet "nordmenn" er identisk, men vi legger ikke merke til dette fordi vi ikke bruker "mine nordmenn" og "dine nordmenn" som klargjør at der er en forskjell mellom disse grupperingene.

 

Om vi skal snakke om nordmenn må vi med andre ord enten bli enige om en felles definisjon, eller snakke om mine og dine nordmenn (ettersom disse er forskjellige grupperinger, om enn med noe mer overlapping i dette tilfellet).

 

Tror ikke vi hadde kommet spesielt langt som sivilisasjon om vi ikke hadde vært i stand til å konseptualisere...

Utvilsomt, ei heller om vi ikke vet hva vi snakker om.

 

Selv vil jeg nok egentlig ikke kalle meg en nasjonalist, ettersom jeg ikke liker Norge noe bedre enn for eksempel Sverige, Finnland, og Island. "Nordisist" kunne nok vært et mer passende begrep. Har en lidenskap ikke bare for den nordiske kultur, men også for den nordiske rase, som klart er en objektiv realitet.

Tja, men jeg for eksempel ville ikke ha tatt Finland inn i den grupperingen, eller muligens også tatt med de baltiske Statene. Derfor er det vanskelig å kommunisere om "Norden" før vi blir enige om hva det betyr, eventuelt bør vi snakke om ditt Norden og mitt Norden om vi ikke kan bli enige om en felles definisjon.

[Eymund]

Ut av nysgjerrighet, vil du kalle deg selv en rendyrket materialist?

Vanskelig spørsmål etter som det ikke er klart om vi har samme forståelsen av ordene, omtrent som med ordet "nordmann".

Altså, du nekter å vedkjenne abstrakte konsepter slik som nasjon, kultur, vennskap, lojalitet, ære, osv.

Nei, langt derifra. Det jeg påpeker er at når jeg snakker om mine venner (eller nordmenn) så er de individene som jeg anser som inkudert i gruppen ikke de samme som du anser som inkludert i gruppen når du uttaler de samme ordene.

 

Når det gjelder bruken av "mine venner" er dette helt klart ettersom det kommer med "mine" foran. Videre er det høyst tvilsomt at vi har noen venner til felles, så det å si ordet "venner" og forstå dette som enten de venner vi har til felles eller summen av begge grupperingen gir ingen mening, ei heller har ordet nordmann noen mening per se

 

Problematikken med ordet "nordmenn" er identisk, men vi legger ikke merke til dette fordi vi ikke bruker "mine nordmenn" og "dine nordmenn" som klargjør at der er en forskjell mellom disse grupperingene.

 

Om vi skal snakke om nordmenn må vi med andre ord enten bli enige om en felles definisjon, eller snakke om mine og dine nordmenn (ettersom disse er forskjellige grupperinger, om enn med noe mer overlapping i dette tilfellet).

 

Konseptet "vennskap" kan fint defineres uavhengig av hvem du anser som medlemmer av din personlige vennegjeng. Definisjoner er stort sett denotasjoner. Uansett, ikke relevant.

 

Med "nordiske" mener jeg de som er del av den nordiske rase, så det er temmelig rett-frem. Jeg mener man ikke kan være en ekte nordmann med mindre man er nordisk, men det får være en annen debatt.

 

Selv vil jeg nok egentlig ikke kalle meg en nasjonalist, ettersom jeg ikke liker Norge noe bedre enn for eksempel Sverige, Finland, og Island. "Nordisist" kunne nok vært et mer passende begrep. Har en lidenskap ikke bare for den nordiske kultur, men også for den nordiske rase, som klart er en objektiv realitet.

Tja, men jeg for eksempel ville ikke ha tatt Finland inn i den grupperingen, eller muligens også tatt med de baltiske Statene. Derfor er det vanskelig å kommunisere om "Norden" før vi blir enige om hva det betyr, eventuelt bør vi snakke om ditt Norden og mitt Norden om vi ikke kan bli enige om en felles definisjon.

 

Når en person skriver "For eksempel X, Y, og Z" bør du ta det for hva det er, nemlig utvalgte eksempler, og ikke en fullverdig gruppering. Hvis du er interessert i en liste over nordiske land, virker denne dugelig.

 

Uansett, det er temmelig intuitivt for en nordmann å forstå hva som er og ikke er nordisk. I de aller fleste tilfeller må man gjøre seg bevisst vrang, eller være umåtelig politisk korrekt, for å ikke forstå. For eksempel, dersom en person sier at han ikke vet hva som er nordisk av

og

, er han veldig politisk korrekt eller vrang. Endret 10. mai 2012 av Eymund