spøkelser, finnes de virkelig?

[settings]

etter og ha lest denne som noe hadde en link til i en signatur

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1112692&st=140

 

så har jeg atter en gang bynt og fundere på spøkelser og ånder.

 

jeg har tilgode og tro på sånne ting mer en en time om gangen, en skjelden gang i en hytte i skogen med jævlene av noen speiderledere( ja de kan fortelle skikkelige historier) Har sett noen programmer om emnet på TV, ikke sett en jeg har trodd på.

men har et søskenbarn som er livredd så jeg fyrer opp under frykten hans, mens jeg ser etter forfalskninger i serien, sett mange snorer, små prosjektorer osv.

 

det jeg lurer på er om hva folk tror om dette, finnes det spøkelser?

 

 

 

setter denne i spoiler pga ikke egentlig relevant til tema

ang. speiderhistorie:

spidertur til en øy med kanopadling.

da vi kom til øya var det alerede mennesker på plassen vi hadde tenkt til og være, ene lederen spurte hvor lenge de ville bli – de sa til søndag trodde de, så vi padla til andre siden av øya og slo leir der.

alt gikk liksom vanlig til 5-6 tiden på dagen da ene lederen kom med en avis fra 1990 der det sto om en mann som hadde blitt satt av på denne øya som liten, han hadde vokst opp her, spist fugl, ekorn osv. men når han ble eldre ble han ikke mett, så derfor fant han uskyldige turister som han drepte, han ofret hjertet til fullmånen så han skulle bli velsignet. dette pågikk i flere år frem til i sensommer da en kvinne hadde kommet seg fri ved og hoppe ned en 15 meter klippe, svømt ned til befolkning

Det ble full politijakt, de tok mannen mens han brakk blod fra kvinnens kjereste.

Mannen ble sperret inne på Veum(galehjem)

(de hadde trykka en avis, fått skrevet historien skikkelig)

Litt senere etter den avisa fikk ene ledern en telefon, og ble livredd. Alle måtte inn i teltet, si fra om de skulle på do, ikke gå noe steder.(innen dette punktet trodde vi alle på historien)

Senere på kvelden bestemte lederne at vi skulle gå over til andre siden, så vi ble flere sammen.

Øya er rimlig stor, det var mørkt bløtt og vi var pissredde.

Da vi kom frem var de andre borte(dette var lørdag kveld) og vi ble nervøse.

Det lyste oppe i en gammel hytte i skogen, noen spurte om de kanskje hadde søkt ly der inne så vi gikk dit.

Hytta var helt forfallen, døra gikk så vidt opp, inne hang det en gammel skitten lampe og blafra, det var hauger med flasker og det la noen knokler på gulvet (nå var det bare mus, men fy fanen vi var ikke sene om og komme oss ut derfra)

Ledene mente det var best om vi tok hverandre i hendene så ingen skulle falle etter, mer en en gutt sikra at kniven var i slira.

Vi klatra opp en liten sti opp på et fjell, en av lederne forklarte at det var utfor dette fjellet kvinnen hoppa, og at det var her mannen ofra til fullmånen i en grop som var formet som et hjerte.

vi gikk redde tilbake til telta, med streng beskjed om og holde oss inne, lederne skulle holde vakt.

Vi satt i teltet i over en time skitredde.

Pluttselig kommer det hender ut fra en side i tiltet å dra ut en av oss mellom teltet og duken, han skriker i 2 sekunder før det blir helt stille.

Deretter slenger alle lederne seg inn fra hver sin side(6ledere/rovere) og drar i folk.

Det går ti sekunder, alle var helt livredde før vi skjønner greia.

Det tror jeg var den gangen jeg var reddest i mitt liv.

 

 

[Topguy]

nei.

[Student of Life]

Kun i hoder til mennesker som deler tankegods med trangsynte personer som f.eks Märtha Louise. I den virkelige verden - nei.

[BuffyAnneSummers]

Min fornuft sier nei, men jeg føler meg aldri helt alene, selv om jeg er det.

 

Så slår inn fornuften og sier at det er hjernen min som fucker med meg

[Nickless]

Vil akkurat si at jeg tror på spøkelser, men jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet om, så NOE er det.

[Zabaniya]

Den historien der var jo så som så.

[RWS]

Vil akkurat si at jeg tror på spøkelser, men jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet om, så NOE er det.

Det er en viss forskjell på å innta en kritisk og sunn skepsis til slikt til å faktisk påstå at noe vi ikke hverken kan se/høre/føle eksisterer... Ingen nekter for at det kan være noe mer mer mellom himmel og jord... (vel, de fleste da...) Det er som regel de som tror blindt på disse påstandene selv som tror at sunn skepsis er å låse seg totalt for alt som er nytt, antagelig fordi de selv tror de er åpne ved å tro blindt på dette uten å ha bevis, men sunn skepsis er det stikk motsatte, det er jo nettopp å være åpen for alt samtidig som man krever et minstemål av bevis for det som påstås FØR man hopper til konklusjoner som kun hviler på påstander...

 

Er du skeptisk er du samtidig åpen for alt med andre ord... Noe man da IKKE er om man låser seg til div påstander og tror de er sannhet uten bevis... Spøkelser er et av de tingene jeg er skeptisk til NETTOPP fordi millioner påstår å ha sett spøkelser men ingen har til nå evnet å bevise så mye som en fjær av noe av det...

 

 

Samme med troll, enhjørninger, flygende drager osv... Jeg er åpen for at dette KAN finnes, men siden vi ikke har så mye som en vorte fra et troll eller et horn fra noen enhjørning velger jeg å stille meg tvilende og skeptisk her også jeg.. (Det bør altså ikke være en vorte eeller et horn for at jeg skal tro på troll og enhjørninger, for de som ikke skjønte det.... Det kan være hva som helst av bevis for påstandene, men i det minste så tydelige at det ikke kan eksistere annen forklaring og at det beviselig kom fra et troll eller en enhjørning)

 

Endret 20. april 2012 av RWS

[apelsin]

ja jeg tror de finnes... jeg føller ofte negative energier rundt rommet mitt og jeg føler noen stirrer.. noen ganger beveger ting seg og man har DEN følelsen

[Scorpion88]

Jeg er lei av at spøkelser drikker opp all Colaen min! Cola ligger sølt utover gulvet stadig vekk. Av og til føler jeg at de hopper oppå meg og ler samtidig som de avgir en mengde positiv massiv energi. De liker også å tegne sommerfugler. Av og til føler jeg at blikk blir sendt mot meg, men det er som oftest bare en edderkopp som har klart å komme inn i huset med ett lite spøkelse på ryggen som tegner.

[MrL]

Vel jeg har opplevd mye rart oppgjennom årene, og jeg tror det er mye tøv ute å går, men jeg er åpen for "spøkelser". Dvs det blir litt feil når man bruker begreper som "ånder" og "spøkelser".

 

Jeg er åpen for noen usynlig i mellom himmel og jord som kan oppføre seg som det folk beskriver som "spøkelser", dog hvis dette eksisterer ser jeg ikke på det som overnaturlig, men vitenskaplig.

 

Det kan være energier, skygger av personer fra paralelle universer, hvem vet, jeg er ihvertfall åpen for at det er noe. Jeg er dog også åpen for at alt bare er illusjoner.

[soulless]

Stephan Brun oppsummerer fint hvorfor spøkelsesargumentet feiler her:

 

http://skepsis.no/forum/index.php/topic,2553

[LonelyMan]

Problemet med konklusjonene her i tråden, blant annet fra ateister primært, er at de tror alltid det normale definerer universet. Mens i realiteten er alt unormalt, og det fins uttallig grunn for å tro at vi har veldig mye mer å lære enn vi har å konkludere for.

 

Det er en veldig merkelig og ikke minst uakademisk innstilling å fortelle medmennesker at om ting ikke virker normalt, så er det ikke sant. Det er en ren og skjær råtten filosofi, den er råtten fra grunnen av.

 

Vi vet bare noen få prosenter av universets materie, og vi vet nesten ingenting om universet, men likevel så forteller ateister oss at om noe virker unormalt, så er det usant. Finn en feil ved det, finn en logisk råtten sammensetning i det.

 

Vær obs på at jeg ikke sier at JEG vet hva spøkelser er, men det jeg sier er at ateister forteller oss at om ting er unormalt, så fins det ikke.

Endret 5. mai 2012 av LonelyMan

[LonelyMan]

[Scorpion88]

Hva med å fylle boksen med ting du ikke forstår? Slik at kanskje noen kan kan forklare det som er uforståelig for deg.

Endret 5. mai 2012 av Scorpion88

[LonelyMan]

Scorpion, det er ikke jeg som ikke forstår det, det er vitenskapen som ikke forstår eller vet mer enn noen få prosent av universets materie. Det er mer vi ikke vet enn vi vet, så spørsmålet ditt er et barnehagespørsmål som er irrelevant.

[logaritmemannen]

Min fornuft sier nei, men jeg føler meg aldri helt alene, selv om jeg er det.

 

Så slår inn fornuften og sier at det er hjernen min som fucker med meg

 

Har faktisk lest at hjernen har utviklet seg slik opp gjennom årene for at man skulle være på vakt. Tenk om du skulle gått gjennom en skog helt alene om natten. Ville du vært redd selv om du logisk hadde overbevist deg om at det ikke var farlig?

[LonelyMan]

Man behøver ikke å ha utviklet redsel for mørke, mørke er instinktivt noe skummelt for alle. Bare tenk deg, du vokser opp som barn, alle dine instinkter, intuisjon og det meste av dette baseres på det du ser, lukter og kan forutse. Når nattemørket slår til, så snus alle dine instinkter helt på hodet og du navigerer i blinde. Det virker som en naturlig ting å frykte mørket, fordi du har jo ikke instinktene dine med deg lengre i like effektiv grad. Jeg vil si dette er noe mennesker kan få umiddelbart i løpet av sin oppvekst, og behøver ikke ha utviklet seg i evolusjonen over lengre tid.

 

Som sagt, det meste du lærer deg å forutse, det meste i din omverden som gjør deg trygg i din hverdag er jo at du har lært deg å kjenne naturen ved å observere den, og når nattemørket slår til så snus jo instinktene på hodet.

Endret 5. mai 2012 av LonelyMan

[Scorpion88]

Scorpion, det er ikke jeg som ikke forstår det, det er vitenskapen som ikke forstår eller vet mer enn noen få prosent av universets materie. Det er mer vi ikke vet enn vi vet, så spørsmålet ditt er et barnehagespørsmål som er irrelevant.

Hvem er denne Vitenskapen?

[LonelyMan]

Ok så hopper vi fra saklighet ned til grammatikk.

 

Når du ikke engang vet at man snakker om vitenskapen på den måten jeg la det frem, så har du ikke lest mange vitenskapelige artikler, det kan jeg fortelle deg her og nå

 

http://www.google.no/search?client=opera&rls=nb&q=science+does+not+know&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8&channel=suggest

[RWS]

Det har ikke du heller faktisk, når du påstår at evolusjon ikke har noe med vår mørke redsel...

 

Vi ER dagdyr, noe vårt heller dårlig nattsyn, men gode fargesyn definitivt sladrer om og hva er det tror du annet enn evolusjon som står bak det? Eller mener du at mennesker mister nattsynet under oppveksten også?