Forskjellen på å lese moderne historie og gammel historie

[Gunfreak]

Og med moderne mener jeg alt etter 1700.

 

Jeg startet med å lese om Napoleons krigene, en periode det er skrevet ektremt mye om, er vel bare WW2 som overgår denne perioden i antall bøker osv.

 

Har også lest om Amerikanske borgerkrigen, amerikanske revolusjonen osv.

 

Og det er overaskedende hvor nøyaktig de kan være, feks. leste jeg en bok om Guildford courthouse, forfatterne av boka hadde blant annet pensjons raporter å se til, dette var noen forhøringer som skjedde 30 år etter krigen, hvor veteraner kunne få pensjon utifra skader de fikk. Da fikk man høre fra veteranene hvordan de ble skadet og når, så kryss sjekker man dette med andre øyenvitner og andre kilder. Dette gjør at man kan si sånn ca. at rundt kl. 1 på ettermiddagen nesten 250 år siden, ble denne mannen skutt i beinet, og vi har navnet hans. Vi kan si med en viss sikkerhet at skuddene kom fra den og den enheten, vi kan si ca. hvor på slagmarken han ble truffet osv.

 

Når man går til Napoleons krigene har man tusenvis på tusenvis av førstehånds kilder, Faktisk vet vi mer i dag om hva som skjedde for 200 år siden, enn de kanskje gjorde for 200 år siden, fordi vi hele tiden finner nye kilder som setter lys på nye ting osv.

 

Fordi språket på tidlig 1800tallet er ca. likt som idag, kan nesten hvem som helst forske på dette, Engelsk da er ca. samme som engelsk nå, så kan du lese engelsk kan du lese alle reportene fra offiserer og generalerm du kan lese alle dagbøkene til soldater, brev de skrev osv. Samme er sant om Russisk, Fransk, Tysk, Spansk og italiensk, Faktisk har vi nå fått ny tilgang på russiske kilder etter den kalde krigen forsvant, og nå har vesterlige forfattere for første gang tilgang på første hånds kilder på russisk.

 

Dette gjør at forfattere har overflod med kilder, en bi effekt av dette er av visse bøker kan bli veldig lange, noen er enkle bøker laget for den vanlige mann i gate og skjeldent går over 350 sider, Mens andre bøker går opp i 700+ sider. Ofte er kilde notatene over 100 sider.

 

Dette var det jeg var vandt med.

 

Så begynte jeg å lese om den klassiske perioden, om Hannibal, Pyrrhos, Alexander osv. Og fant at bøkene var ofte mye tynnere. Mens noen bøker som tar for seg 100+ år med historie har en god del sider. Er andre mye kortere.

 

Jeg leste en bok om Cannae den var på under 170 sider lang med store bokstaver, Sammenlign det med en bok om Eylau som er på 650 sider i små bokstaver.

 

Dette kommer av et kildene er mye dårligere, 90% av info om slag og slik fra den tiden er borte, vi har bare rester etter dem, de få kjente forfattene vi har fra den tiden er ofte vedlig lugubre kilder, overdriver har poltiske og sosiale grunner for hva de skriver osv. Dette gjør at det blir mye gjetting, faktisk er ikke kilder den viktigste tingen for den tiden, men areologi.

 

Det er også mye sunt vett involvert i det, kunne Xerxes ha 2.5 millioner soldater når han invaderte hellas? så klart ikke. Alle som kan litt om militær histore og militær logistikk vet at det er umulig.

 

Men dette gjør at å lese om disse periodene er veldig forskjellige, En har ektemt mye info men kan bli tung lest, den andre er veldig lett lest, men du føler ofte at du mangler info.