Schæferen min er plutselig blitt livredd for pinner!

[IceBlitz]

Schæferhunden min er plutselig blitt livredd for pinner og det plager meg veldig.

 

Kan begynne med å forklare dyresituasjonen min. Jeg er en ung kar og bor alene i min enebolig sammen med to hunder. Den ene er en 4,5 år gammel blandingshund med mye Border Collie i seg (hannhund) og den andre er en renraset grå schæfertispe på 20 måneder. Hannhunden er kastrert men det er ikke hun og slik skal det forbli. De to leker greit sammen og jeg går mye tur med dem. Når jeg går tur leker jeg svært mye med dem, kaster pinner, løper med dem og herjer, og forholdet er kjempebra.

 

Men nå plutselig for 1-2 uker siden begynte schæfertispa å bli livredd for pinner. Tidligere har hun lekesloss hardt med den andre hunden min om pinner, fotballer etc. Og med meg også. Men når jeg nå tar opp en pinne så løper hun vekk fra meg i krypestilling med halen mellom bena og er ordentlig redd. Hun tør ikke å komme bort til meg før jeg slipper pinnen. Med en gang jeg slipper den løper hun bort til meg for å kose. Hun er altså ikke redd for meg som person, men redd for meg NÅR jeg har pinne i hånda.

 

Og dette kan jeg ikke skjønne. Hun har aldri i mitt nærvær fått vondt av pinner, kuttet seg, fått dem i hodet eller øyne og aldri tråkket på en og fått smerter den veien. Jeg har tenkt mye over dette, og det var spesielt etter et stort familie og venneselskap jeg hadde for to uker siden at jeg la merke til det. Men jeg tror ikke noen der kan ha gjort henne noe vondt, for alle menneskene der er svært snille mennesker, men skal aldri si aldri. Det var 1 time til sammen der jeg ikke var i hennes nærvær som det kan ha skjedd noe. Det var noen småunger der som kanskje har gjort noe vondt ved et uhell, ikke vet jeg.

 

 

 

Er det noen som har noen formening om dette?

 

Det skjedde helt plutselig over natten at hun ble redd for pinner, bokstavelig talt.

 

Jeg har en stor tomt på 14 mål med masse plen som de alltid leker på, og hvis jeg begynner å ta opp pinner for å kaste dem eller ha "drakamp" så går hun og gjemmer seg, selv på den åpne store plassen uten hindere. Hun vil ikke ha noe med noe leking å gjøre i det hele tatt sålenge det involverer at JEG tar opp gjenstander å leke med. Hun har derimot ingen problemer med å leke med pinner selv eller med min andre hund. Er kun med meg og alle andre mennesker hun er slik. Det jeg derimot kan gjøre er å ta opp en pinne og kaste den avgårde hvis hun er skikkelig mentalt giret på å leke, og jeg får min andre hund til å ligge stille. Først da tør hun å løpe etter pinner som JEG eller andre MENNESKER kaster.

Endret 18. april 2012 av IceBlitz

[vidarkri]

Det høres mistenkelig ut som hun har hatt ett traumatisk møte med en pinne eller noe relatert til en pinne.

 

Kanskje noen har vært slemme mot henne uten at du har sett det,

[IceBlitz]

Ja, det er jo det jeg er så bekymret for. Jeg fikk henne når hun var 17 måneder, så noe kan kanskje ha skjedd når hun var mindre som plutselig har blitt trigget av en hendelse nå?

[jigaplow]

Det første som slo meg, kun av å lese overskriften, var at noen må ha gjort hunden noe. Hm

[vidarkri]

Ja, det er jo det jeg er så bekymret for. Jeg fikk henne når hun var 17 måneder, så noe kan kanskje ha skjedd når hun var mindre som plutselig har blitt trigget av en hendelse nå?

 

Det høres litt søkt ut. Jeg heller nok mer til at noen har tatt seg til rette når du ikke har vært tilstede.

[IceBlitz]

Ok... Det er jo grusomt å tenke på, men noen som har noen gode forslag til hvordan jeg skal bearbeide denne frykten da?

[bianco-pia]

Foreldrene mine har ei tispe som er livredd for unger med pinner. Hun ble misshandled hos sine tidligere eiere der ungene i huset fikk gjore hva de ville med henne. Det er naa 4 aar siden hun ble tatt fra dem og foreldrene mine adopterte henne, men hun er fremdeles livredd unger med pinner.

Tid og taalmodighet er nok den beste medisinen. Prov deg litt frem for aa finne grensen hennes. Hvor stor maa pinnen vaere for at hun skal vaere redd den? Aksepterer hun at du har en liten pinne? I saa fall ville jeg had en liten pinne i baklomma og koset med henne lenge til hun ble orntlig avslappet. Naar hun ligger langflat og koser seg, fisk ut pinnen men hold den utenfor synsvinkelen hennes. Stryk henne med den som om den var haanda di. Gaa forsiktig fram, la henne bestemme tempoet. Hun er saapass ung at det skulle ikke vaere noe problem aa kurere henne, men det kan ta tid.

[IceBlitz]

Flott tips. Det skal jeg prøve

 

Hun stoler alikevel såpass på meg at jeg kan gå mot henne med en svær pinne i hånda uten at hun flytter seg heller sålenge hun har kommet seg inn til en plass hun føler seg trygg. Altså ikke på åpent område,

 

Tror jeg skal forsøke litt belønningsmetode med godbiter også. Få henne til å knytte pinner med noe positivt.

 

Takk for svar folkens

[Gutt1982]

Hei, jeg har hatt schaferhunder i mange år. Dette har også jeg opplevd på noen hunder. Noen ganger så er det noe som har skjedd andre ganger så får dem bare plutselig for seg at dette er skummelt. Og det kan også være at noen på det selskapet ditt har lekt med henne, kastet pinnen, og pinnen traff ved et uhell henne på et sårbart sted.

 

Både hun har et negativt forhold til pinnenr og du vet at hun blir redd, og dermed så gir du henne ubevist eller bevist kroppsspråk om dette, noe som i seg selv kan gjøre henne usikker.

Du kan jo også se om hun reagere på samme måte bare du løfter armen som om du har en pinne og skal kaste den.

 

Jeg tor det er dumt å prøve med pinner igjen. Du kan prøve å bytte ut pinnen med noe annet. En Kong eller skinn fille e.l. Da kan du leke med det med henne, også kan du kaste pinner med den andre hunden. Plutselig så har både du og henne glemt problemet i et lite øyeblikk og plutselig så har hun fått tilbake noe av tryggheten. Og er med på leken.

[IceBlitz]

Alt har bedret seg veldig nå.

 

En ekstra god slump med kjærlighet og oppmerksomhet i noen dager gjorde henne mye tryggere.

 

Nå har hun blitt sitt gode gamle jeg og kjefter litt her og der på den andre bikkja når de leker med pinner som jeg kaster osv

 

Var sikkert litt overdramatisk, men når man er glad i sine hunder så påvirker jo deres velvære en selv direkte. Men alt er finfint nå mener jeg, så nå sover jeg godt om nettene igjen

Endret 22. april 2012 av IceBlitz

[bianco-pia]

Bra det ordnet seg