Problemstilling: Fullmakt og kjøp

[viljaren]

Min far driver et lite gårdsbruk. En dag fikk han vite at naboen,

Petter Nilsen, skal på et dyrskue i nabobygda. Far ber om at Peder i den anledning kjøper en god hest for henne og gir ham slik skriftlig fullmakt:

 

 

”Petter Nilsen gis med dette fullmakt til å kjøpe en hest for min regning”.

 

Muntlig fikk Petter beskjed om at hesten ikke skal koste mer enn kr. 20.000,- og min far sa videre at ”finner du ei god ku, som ikke koster mer enn kr. 10.000,-, så kjøp også den til meg”.

Petter dro på dyrskuet og kom der i kontakt med selgere av både hester og kyr.

 

Av hesteoppdretter Per Brandhaug kjøpte han en fin hest til min far og la frem fullmakten. Hesten kostet kr. 25.000,-, som var en skikkelig fin pris, og Petter var fornøyd. Han fortalte ikke om prisinstruksen fra min far..

 

En annen selger, Leif Persson, hadde ei fin ku til salgs og Petter kjøpte kua for kr. 15.000,-. Leif fikk opplyst og stolte på at Petter hadde fullmakt fra min far til å kjøpe kua, men heller ikke her fortalte Petter om prisinstruksen.

 

Min far ble ikke så glad som Petter hadde ventet, da han kom hjem med dyrene. Han kontaktet straks de to selgerne, Per Brandhaug og Leif Persson og påsto at han ikke var bundet av kjøpene.

 

 

1) Er min far bundet av kjøpet av kua?

2) Er min far bundet av kjøpet av hesten?

 

 

Setter pris på litt hjelp her

[quik_]

Det høres ut som du sitter litt fast i en skoleoppgave, eller at du har fått deg litt ekstraarbeid i fjøsen.

 

Ved bruk av fullmakt skilles det mellom frasagnsfullmakt(den skriftlige), oppdragsfullmakt(den muntlige) og stillingsfullmakt(kke relevant her).

 

Ved frasagnsfullmakt er det et vilkår for at avtalen skal være bindende at medkontrahenten(kjøper) er i god tro. Er han dette vil avtalen kunne fullføres såfremt den er innenfor det skriftlige fullmaktsdokumentet. Ved oppdragsfullmakt vil avtalen ikke være bindende til tross for kjøpers gode tro såfremt avtalen er inngått i strid med det fullmakten innebærer. Reglene fremgår av avtaleloven.

 

Dette vil si at "din far" må kjøpe hesten, men ikke kua. Det tap han har pådratt seg kan han derimot søke erstatning for.