Motivasjon og latskap

[AnonymDiskusjon]

Heisann.

 

Jeg har lyst til å spørre etter litt veiledning her på forumet. Jeg er en gutt på 20 år som bor i Oslo. Rett på sak så har jeg et stort problem med motivasjon. Jeg bruker idag mye tid på dataspill, men jobber fulltid utenom. Utenom dette har jeg ingen store aktiviteter.

 

Som sagt så er det data som tar mye av tiden min. Det er mange andre ting jeg faktisk ønsker jeg kunne gjøre, men når tiden kommer for å utrette dette blir data stedet jeg ender opp. Eksempler på ting jeg ønsker å gjøre er trene, rydde rommet mitt, jobbe med programmering på PC, fotografere, henge med venner og mye mer. Motivasjonen er der, spesielt idet jeg skal legge meg og tenker over ting, men det skjer aldri.

 

Jeg vil si jeg er en delvis normal person. Jeg er ingen super nerd, men liker å henge med venner ( når jeg først klarer det, men skjer mest på jobben ) og gjøre andre ting en data. I tillegg vil jeg ikke si mine venner er sære eller nerder, så såfort jeg kommer meg ut sosialt, fungerer jeg normalt. Eneste er ved nye personer får jeg fort litt vegring, og blir stille og sjenert. Men hverdagen består av at jeg kommer hjem etter jobb og blir sittende på PCen.

 

Det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Dere spiller data, men har normalt liv ved siden av. Av og til gidder man ikke prioritere andre ting, men tar seg litt ekstra tid til å slappe av. Hos meg har dette gått alt for langt.

 

Noen som har tips for å klare å komme igang med ting? Jeg vet rutiner er veldig viktig, og er vanskelig for meg å bryte nå som jeg er så lat. Jeg har prøvd å lage plan for hva jeg skal bruke dagen min på, men jeg klarer aldri fullføre hele, og blir alltid skuffa over dårlig oppnåelse... Anonym poster: f3563931c79e3568f167e4fcdfe3e39a

[del_diablo]

Det er mange mange tråder på samme emnet, og fant ikke noe vettugt i dem heller

[BuffyAnneSummers]

Ta deg sammen, rett og slett.

 

Istedet for å sette deg på pc'en med en gang du kommer hjem så gjør det du må gjøre først, og så ''belønn'' deg med en time eller to foran pcskjermen.

[ktmore]

Jeg tror at i de fleste tilfellene folk ikke klarer å gjøre ting, handler det ikke om latskap. Noen ganger er det fordi folk vil bruke litt tid på å sitte alene og gjøre det de vil - det spiller ingen rolle hvor "ubrukelige" disse tingene er - noen ganger skal man ha lov til å gjøre det man vil. Folk er forskjellige, og noen trenger mer tid til seg selv enn andre. Du burde likevel ikke la ting du vil gjøre gå for mye utøver ting du er nødt til å gjøre.

 

I noen tilfeller handler motivasjonsmangel om depresjon, av større eller mindre grad. Da tror man man er lat, men det handler mer om at det sliter på folk psykisk å måtte gjøre bestemte ting/sette seg inn i bestemte situasjoner. Da kan spill være en ting som får dem til å slutte å tenke på hverdagslige ting.

 

Når man ikke vil være med venner og slikt, men trives når man allerede er der, er det jo bra - bedre enn om man ikke trives med venner. Man bør dog vite at å være med venner er sunt noen ganger. Hva tror du er grunnen til at du har vanskeligheter for å dra dit?

 

Når det hjelder ting som trening, ryddding og programmering, er det lettest å motivere seg ved å sette små mål, og ikke bare gjøre det fordi man føler man bør - det pleier å være lite motiverende. Du må definere noe du vil oppnå. Eks: "jeg trener i bare 45-50 minutter. Etter det er jeg ferdig. løpet av denne tiden vil jeg få gjort mest mulig/ta minst 40 pushups og 100 situps." Eller: "jeg vil jogge til skogen og tilbake". Ofte hjelper det når du vet HVA du skal gjøre. Eller: "Fordi rydding er kjedelig i lang tid sammenhengende, bruker 15 min på å rydde og gjør deretter noe annet. Hvis jeg orker, rydder jeg i 15 minutter til litt senere". OG man må huske: ikke utsett og ikke gi opp! Har du sagt til deg selv at du vil rydde i 15 min, setter du på alarmen, og rydder - 15 minutter er ikke lang tid i det hele tatt. Om du må, gjør det samme med vennebesøk: si at du har 3 timer på deg, fordi du har *noe du burde fått gjordt*. Hvis du etter disse 3 timene føler at du har det morsomt, utsetter du denne *tingen du burde ha gjort* litt.

Å vite at ting ikke potensielt kan strekke seg over "det uendelige" kan motivere. Målet er å få deg selv til å se at ting er ikke så fælt å gjøre som du tror.

 

Håper det hjalp :]

Endret 17. april 2012 av ktmore

[Faller]

Jeg er enig med ktmore. Det er mye som er kjedelig over lengre tid, mens spilling er mer eller mindre konstant morsomt. Det forekommer stadig nye impulser som man blir vant til. Man får ikke de samme impulsene like ofte i hverdagen, noe som kan gjøre at man ender opp med spillingen fordi man liker impulsene fra spillet. Du har absolutt en veldig stor interesse for spill, og den kan være vanskelig å legge fra seg.

 

Mennesker gjøre ofte handlinger utifra interesser og det skaper lyst til å fortsette med de(t). Det kan faktisk sammenlignes med Frederick Herzberg sin to-faktor motivasjonsteori. Du spiller fordi du oppnår mål, du føler at du presterer noe. Som regel kan man bli forfremmet i en form, og det oppleves som interessant arbeid, noe som gir deg en stor grad av tilfredshet.

 

Det som jeg ser på som positivt er at du sier at dette har gått for langt. Du vet at om situasjonen, og ønsker forandring. Det er en veldg sunn holdning som ikke alle klarer å innse. De fleste handliger herfra må gjøres av deg. Vi kan kun prøve å motivere deg til å gjøre noe annet enn å spille på din egen fritid.

 

Sett deg delmål for hva du trenger/ønsker å gjøre. Sørg for at målene ikke er for omfattende, og bruk gjerne post-it lapper med oppgaver. F. eks: http://justaddwater....03/burndown.png Dette er et eksempel på hvordan du kan sette det opp. Etterhvert som du ser at du har gjort en del oppgaver, føler du kanskje en trang for å bli ferdig med resten av oppgavene fordi det ser bra ut på tavlen. Hvis man blir vant til denne prosessen vil det mer eller mindre gå automatisk på sikt.

 

Håper dette kan hjelpe deg litt på vei

 

 

Mvh Faller

 

Edit: omformulert og rettet skrivefeil

Endret 17. april 2012 av Faller

[AnonymDiskusjon]

Hei og takk for svar! Setter stor pris på det.

 

Saken er vel nesten den at jeg har en delevis god peiling på hvordan jeg burde klare å få utrettet noe. Slik som å sette små mål, og sette bestemte tider jeg skal gjøre det.

 

For å forklare situasjonen min litt nærmere vil jeg forklare en typisk dag for meg. Jeg står jo opp tidlig for å rekke jobb. Spiser, gjør meg klar og alt det vanlige. Videre drar jeg på jobb. Jobber med salg, og trives veldig godt å møte nye mennesker så lenge det er jobb relatert(tror dette har noe med at jeg føler de ikke dømmer meg på sammen måten som i en normal sosial setting). Og jeg trives med å møte kunder, og gjør en god innstats på jobb. Jeg jobber tilogmed overtid gratis for å få ting unnagjort, og liker godt å se fremgang og progresjon. Så langt vil jeg si dagen min er ganske normal. Men det er først når jeg kommer hjem at "problemene" starter. Jeg har kanskje planlagt å jobbe 60 min med skolearbeid (tar opp fag), rydde rommet mitt i 30 min osv osv. Jeg setter tilogmed opp timeplaner for nøyaktig når jeg skal gjøre dette, med alarmer på telefonen for å varsle. Men med en gang jeg kommer hjem og stikker inn på rommet for å starte noe av dette, havner jeg på PCen og der blir jeg sittende. Jeg vet det er galt, og at det er noe jeg ikke burde gjøre, men føler meg så "deppa" over min tidligere innsats++ at jeg bare gir opp. Dette tror jeg er en blanding av rå latskap og data avhengihet. Og jeg blir gjerne sittende på PCen til det er leggetid, pluss noen ekstra timer etter det. Det blir gjerne 3-5 timer søvn hvis jeg jobber tidlig. Så når jeg legger meg tenker jeg over hvor elendig jeg har vært til å utnytte dagen. Sånn fortsetter det

 

Jeg tok en time hos psykolog på eget insj bare for å få litt veiledning, men følte jeg ikke fikk noe ut av dette. Ble bare til at jeg satt å pratet for å presentere situasjonen min. Tror forhåpningene til at psykologen skulle gi meg noen helbredende ord som skulle super styrke motivasjonen min. I tillegg har jeg tatt opp problemene med foreldrene mine, men har ikke turt å presentere hele omfanget av det for å skuffe dem. Og når vi blir enige om planer for å utrette mer fornuftige ting, lyver jeg igjen om hvor mye jeg har klart å utrette.

 

Og mye av grunnen til at jeg klarer å innse problemene selv er at jeg bruker så mye tid på å tenke over hvor lite fornuftig jeg utretter. Og dette blir en ond sirkel, som gjør at jeg mister motivasjonen til å klare å starte på noe nytt neste dag.

 

Det er mye å lese, og ble overrasket over at noen gadd å lese førsteinnlegget, så setter utrolig stor pris på svarene!!! Anonym poster: f3563931c79e3568f167e4fcdfe3e39a

[BuffyAnneSummers]

Hvis du tror det er bare latskap så er det nok det.

 

Forøvrig så må du stille deg spørsmålet om du ikke driver med ting du ellers til normalt synes er moro? Syns du det er morsomt å tilbringe tid med venner og sånt til vanlig? Hvis ikke, så ville jeg ikke bekymret meg så mye angående depresjon, men hvis ja, så er dette noe du burde ta opp med psykologen din.

Er du 'sliten' når du kommer hjem?? Så du tenker at du skal slappe av litt før du skal begynne å rydde, så utsetter du det bevisst pga at du er sliten? Eller tror du at det bare kommer av at du bare er lat?

 

Hvis ikke det å holde ett fint og ryddig hjem er motiverende nok; tenk på alle slags insekter og sånt som kan slå rot i hjemmet ditt hvis du ikke gjør det, til en viss grad. Det er ganske motiverende

Når det gjelder trening kan du jo henge opp bilder av bælfeite karer på f.eks kjøleskapet ditt. Det kan kanskje motivere deg litt til å ta noen sit-ups eller å jogge deg en tur istedet..