vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med forloveden min...

[vikingkylling]

I teorien, ja, Men de har vært sammen i fire år allerede. Om hun har blitt sånn den siste tiden kan det nok ordnes om de kan snakke ut, men har hun vært sånn hele tiden ser det ikke bra ut.

 

En annen ting jeg lurer litt på er denne:

 

"Jeg vet jo at ingen av disse tingene er bra... jeg er jo heller ikke perfekt selv, det er mye jeg gjør galt også. Men likevel så elsker jeg henne så utrolig høyt... vanskelig å forestille seg et liv uten henne. Takler ikke tanken på det å være alene igjen. Men vet ikke hvordan fremtiden kommer til å bli... hun har aldri vært sånn før."

 

Hva er det du ikke orker tanken på, OP? Å leve uten henne, eller være singel? Etter å ha vært sammen med noen i fire år kan det være vanskelig å tenke seg å plutselig våkne opp alene, men det er ikke en god grunn til å være sammen med en som ikke gjør det lykkelig.

 

Eller for å si det på en litt annen måte: Elsker du henne, eller elsker du å være sammen med noen?

[mariu1519]

vikingkylling: Det går ut fra førsteinnlegget at de har vært lykkelige i starten, men at TS har sett ting han ikke liker den siste tiden. Jeg tviler også på at de hadde blitt forlovet hvis de hadde hatt masse problemer på det tidspunktet.

[norasofie]

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon du er i, særlig siden dere er i den situasjonen hvor dere faktisk snart skal gifte dere! Som de fleste har skrevet før, så kommer jo ikke dette til å gå over av seg selv. Man er nødt til å prate sammen, og da er jo nøkkelen hvordan denne samtalen blir startet. Jeg vet ikke hvordan dere kommuniserer, om noen har kort lunte, eller om man lett blir emosjonell, eller om det er som å prate til en vegg når du prøver å nå inn på henne, men alt i alt - av dette virker det som om du ikke har noe å tape. Dersom dette ikke er noe hun er villig til å jobbe med, kan hun jo ikke være kvinnen i ditt liv? Jeg forstår det virker tomt å meningsløst uten henne, men jeg tror det med tiden vil være verre å fortsatt ha henne men å ha mistet seg selv...? I tillegg, som noe sier; forhold har oppturer og nedturer. Noen ting går over av seg selv, noe trengs å jobbes med, og skulle dere klare å komme dere igjennom dette, er nok forholdet deres bygget seg utrolig sterkt!

 

Fra et kvinneperspektiv kan det jo også hende at din forlovede lever intetanende for dine problemer, for at du ikke har tatt de opp på riktig måte? Som at du strever alene med dine problemer, kan hun også ha sine bekymringer og vanskeligheter som hun synes er sårt å prate med deg om? Dersom hun er den rette for deg, tror jeg dere bare vil lære hverandre å kjenne mye bedre og bygge et sterkere bånd som er verdifullt å bygge et ekteskap på. Jeg ønsker deg all lykke, og håper dere kan hjelpe hverandre gjennom problemene deres