Hvordan kan ABB være tilregnlig?

[traveldag]

Man fødes inn i et lukket rom med fire vegger, tak og gulv.

Om din naive verden faktisk var slik du tror, så ville empirisk forskning vist at alle ville vist lik adferd gjennom et livsløp i denne situasjonen. Nå er det derimot uetisk å sette menneskeliv til verden bare for å observere de gjennom et livsløp i fangenskap, men vi kan observer og få bekreftet dynamikken gjennom dyreliv. Utgangspunktet ditt er derfor helt feil, med de følger det får for resten.

Disse definerer det liv man er forventet å leve, hva som er normalt

Gitt at utgangspunktet er det samme, noe det beviselig ikke er og du får dermed abnorme tilfeller. Normalen vil være observert adferd, empirisk innenfor et gitt standardavvik.

og politisk korrekt.

Det politiske korrekte vil her være meninger som varierer innenfor standardavviket og det abnorme vil falle utenfor som ekstremt.

Andre innreder rommet med definisjoner, diagnoser og meninger.

viktig å skille mellom de forskjellige, da meninger er representert over hele registeret. Definisjoner er intet annet enn en betegnelse basert på normalen. Diagnose derimot vil være noe helt annet.

Dette er normalt fordi vi sier det er det. Dette er unormalt fordi vi sier det er det. Du kan gjøre, mene og si hva du vil så lenge du holder deg innenfor ditt lille rom, som vi har definert for deg med vårt demokrati og åpenhet.

Det er her du begynner å tulle. Eksempel: En lønn innenfor et gitt yrke vil være normal ved X, ikke fordi vi bare sier at X er normalen, men fordi statistisk så lander det store flertallet i området rundt X. Det samme gjelder for psykologien. Om en person utav 1000 lider av paranoid schizofreni så kan du si at det er unormalt å ha paranoid schizofreni. Videre så vil da den totale summen av symptomer utgjøre en unormal adferd. Dermed kan vi ta en person som for eksempel Breivik, se på adferden gjennom gitte situasjoner fra fødsel til nåtid og finne ut om adferden er normal eller unormal, og hvilken diagnose som best passer denne unormale adferden. Ikke fordi vi sier det er det, men fordi alt peker mot det.

Mange, sannsynligvis de fleste, klarer å leve fint som "frie mennesker" i sitt lille rom. De står opp, drar på jobben, tjener penger, og kommer hjem til familie og venner. Mange opplever ikke noe problem med dette, og kan trives glimrende i sitt tildelte univers.

Fordi det er normalen.

Andre, som meg, opplever at rommet blir beklemt og feil.

Der du må A) se om ting i "rommet" er plassert feil i forhold til standarden (aka miljø, rusbruk osv) og B)undersøke at grunnlaget er likt som for resten (aka psyken, som du tror like mye på som julenissen).

Man fikk aldri trygd da man mistet jobben fordi man oppfylte ikke diverse krav. Da man fikk kreft ble man nektet behandling fordi det var for dyrt. Gamlemor havnet ikke på noe trivelig sted de siste årene av sitt liv. Lørdagssherryen hun var vant med ble tatt fra henne, dobesøk ble erstattet med bleier, og man måtte finne seg i at dusjing var en luksus man knapt fikk tilgang til hver 14. dag om det var nok folk. Man så på at folk som kom på båre ble veltet ut i snøen så fikk de ligge der til noen i familien oppdaget dem og fikk bært dem inn. Man leste om demente som ble dumpet utenfor midtvinters med en lapp med taxiregningen rundt halsen. Klagde man på servicen gikk det ut over de gamle enda en gang. Man så fanger som ble fengslet og endte på rom med en standard og plass både eldre og elever kunne drømme om. Naive regler førte til tilnærmet åpne grenser som i neste omgang gjorde det umulig å bli kvitt folk som ble definert som farlige.

Men da har det seg sånn at dette er likt for alle, noe alle tar og føler på, alle har tilgang på de samme avisene, og om nok mennesker hadde reagert med for eksempel vold (som du ofte ser gjennom utviklingen i demonstrasjoner osv), så hadde du kunne rette fingeren mot samfunnet og sakt med rimellig sikkerhet at dette er samfunnet sin feil. Du har situasjoner der friske normale mennesker tyr til voldelige handlinger og disse rimer ikke med handlingene du så av for eksempel Unabomberen (paranoid schizofren), Virginia tech morderen (paranoid schizofren) eller Breivik som nå undersøkes for det samme.

Mange, som meg, begynte å spørre seg hva i helvete som skjedde med landet. Vi begynte å stille spørsmål, vi rev ned veggene og begynnte å se ut av døra. Vi dro ut og besøkte andre rom. Følelsen av svik kom veltende. Vi oppdaget at de som bygget rommene og definerte saker og ting ikke gjorde det for andres beste, men for egen vinning. Vi så at man ved å lyve for beboerne så sparte man penger, og vi så at de hadde malt seg inn i et hjørne de var livredde for skulle bli avslørt.

Nye tilpasninger måtte til for å dekke over sviket, man håpet at beboerne ikke ville skjønne det, at de kunne dopes ned med svada og valgflesk så de glemte hva de ville. Hva kunne de vel gjøre, etter å ha sveket sitt folk med løgn og fanteri over så mange år?

Og her begynner vel sammenligningen din å smøres ut gjennom det interne og det eksterne der det eksterne er ting vi alle opplever hundrevis av ganger gjennom livet og det interne er linjene du trekker som følge av det.

[traveldag]

Det kan være interessant å høre hvordan du, Ankh, forstår begrepene;

 

narsissisme

 

paranoid schizofreni

 

og

 

psykopati

[Gjest medlem-82119]

Narsissisme er for meg en selvdigging, dvs at man fremhever seg selv som mye bedre og penere enn alle andre. Synes begrepet blir mer og mer flytende all den tid man har skjønnhetskonkurranser og kårer verdens peneste, og spsialister og sportsutøvere faktisk er verdens beste. Om verdens raskeste løper sier han er verdens raskeste løper så er han ikke narssisist synes jeg. Såvidt jeg husker stammer uttrykket fra en som ble forelsket i sitt eget speilbilde. I abb sitt tilfelle så tjener han saken.

 

Paranoid schizofreni, tja...hva skal jeg si. De vennene jeg har som er diagnosert schizofrene har gode og dårlige dager. På gode dager er de som alle andre, på dårlige dager hører de stemmer, driver med selvskading, er suicidale osv. Det lille jeg har lest om tilstanden handler bl.a om å feiltolke inntrykk.

Paranoid handler vel om følelsen av å være forfulgt, overvåket osv. Igjen, i dagens overvåkingssamfunn så føler jeg at de som er paranoide er ganske så nær sannheten. Å være paranoid når man planlegger en slik aksjon handler vel også om å frykten for å bli oppdaget. Vet ikke om man skal lese det som to ulike diagnoser, elelr om det er en egen diagnose som heter det.

 

Psykopati. De vennene mine som er drept av psykopater burde vel heller svart, men det blir litt vanskelig. Psykopater skaffer seg makt over andre med trusler og skremsler inntil den som blir utsatt for psykopaten bøyer seg for psykopatens vilje. Psykopaten kan ha vrangforestillinger, men ikke nødvendigvis. Psykopater kan mangle empati, men de psykopatene som har drept mine venner har mer hatt en selektiv empati dvs at de kan elske sine barn og være overempatiske over dem, men være totalt uten empati ovenfor f.eks kona.

[LonelyMan]

Mange vil si at ABB er tilregnelig fordi han var istand til å planlegge alt dette. Men jeg har en yderst liten indikasjon mot det utilregnelige, fordi et menneske kan ikke utføre slike ting uten å ofre hele samvittigheten sin på det. Intet menneske er istand til å ofre hele samvittigheten på noe slikt, ethvert menneske skulle brutt sammen i prosessen, lenge før han ankom utøya, bare bomben i regjeringskvartalet skulle brutt sammen ethvert menneske som gjorde noe slikt. Derfor mener jeg, selv om breivik visste hva han gjorde, så var hans mentale tilstand slik at han ikke visste hva konsekvensene var, altså, samvittighetsløs, og det tyder på en sinnsykdom.

 

Skjønner dere? I hans hode rettferdiggjorde han det han gjorde, og det er de tankene i hodet hans som rettferdiggjorde han som peker i retning sinnsykdom, for det er sinnsyke tanker som rettferdiggjorde hans handlinger.

 

Jeg skal gi et lite eksempel for å simplifisere dette:

 

1: Per blir slått i brystet av en voldsmann.

2: Per rettferdiggjør i hodet sitt at han kan slå en annen voldsmann på et senere tidspunkt.

 

1: Ståle opplever at sin bror blir myrdet av en ransmann på gata.

2: Ståle rettferdiggjør dødsstraff og endrer sin mening om det og blir mer avslappet til død som straffemetode

 

1: Ander behring breivik opplever noe som forskurrer sitt hode så til de grader, at han rettferdiggjør drap på 77 mennesker og sprenge regjeringskvartalet med en voldsom bombe, uskyldig sivile.

 

Disse tankene breivik har brukt for å rettferdiggjøre dette, tyder på sinnsykdom, for tankene MÅ være sinnsyke, det fins ingen andre konklusjoner på dette.

 

HUSK: Breivik HAR rettferdiggjort handlingene, han HAR det. HAR det. HAR. ellers ville han ikke utført handlingene.

Endret 4. mai 2012 av LonelyMan

[Gjest medlem-82119]

1: Per blir slått i brystet av en voldsmann.

2: Per rettferdiggjør i hodet sitt at han kan slå en annen voldsmann på et senere tidspunkt.

 

Her har per angrepet de som har tilrettelagt for at per skal bli slått i brystet, fordi det er for mange som slår per i brystet og det er derfor mer effektivt å angripe årsaken enn gjerningsmennene direkte. Mange skjønner at per er sulten på hevn etter å ha blitt slått i brystet og skjønner derfor hvorfor per slo tilbake.

Spørsmålet handler jo også om at voldsmannen har rettferdiggjort at per skal slås i brystet, og at de som har tilrettelagt for at per skal slås i brystet har rettferdiggjort SINE handlinger.

 

Igjen, veien til helvete er brolagt med gode intensjoner....

[Abigor]

Disse tankene breivik har brukt for å rettferdiggjøre dette, tyder på sinnsykdom, for tankene MÅ være sinnsyke, det fins ingen andre konklusjoner på dette.

Det samme har jeg oppfattet om tankene dine. Uten at det er andre likheter.

 

Ellers er jeg delvis enig med det du sier akkurat her.

[Nihilist1]

Hvordan kan ABB være tilregnelig?

 

Rasjonelt svar: Rettsystemet er menneskeskapt, og tar på seg oppgaven å skulle bevise, forklare og kategorisere årsakssammenhenger som ikke lar seg vitenskapelig bevise. Rettsystemet opererer på bakgrunn av pre-eksisterende forestillinger om skyld og årsak som er blokkbasert i svart/hvitt, og som ikke nødvendigvis er slik virkeligheten er. Videre kan man ikke utelukke at rettsapparatet er påvirket av diverse politiske krefter.

Jeg ser mange muligheter på hvordan man kan kalle folk tilregnelige. Psykologer burde vel heller dumpe ned på at mennesker er utilregnelige, det vil si, de agerer ikke etter de kriteriene folk legger til grunn for å si at man er tilregnelig, man er ikke autonom, man er ikke selvstendig tenkende, man handler etter generelle mønstere som lar seg statistisk kategorisere, og som passer inn i en sosial flokkdyrramme. F.eks bystander effekt, for å nevne noe.

Konklusjon, ABB kan være hva som helst, fordi rettsystemet vårt er hva som helst, og til det er det bare å si: whatever.