Tror jeg liker jente som.. bor i England

[AnonymDiskusjon]

Ja har fått en ganske god tone med en jente fra England. Men problemet er jo det siste, og at hun er 16 og jeg er 17... Hva burde jeg gjøre? Kan ikke gjøre så veldig mye annet enn å snakke over telefon (dyrt) eller facebook og skype... Anonym poster: a89b2cfee1b29e433e94f65088e88a3e

[-Léon-]

Jeg hadde droppet det.

Om du hadde vært voksen så kunne du evt besøk/flyttet til henne, men du er bare 16 år så jeg ser ikke akkurat en framtid i det du beskriver.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde droppet det.

Om du hadde vært voksen så kunne du evt besøk/flyttet til henne, men du er bare 16 år så jeg ser ikke akkurat en framtid i det du beskriver.

 

Ja det som er synd. Alt jeg kan gjøre er å chatte med henne, evt skype. Men vet ikke om det er så lurt.. Er jo også synd siden begge to har det skikkelig morsomt når vi snakker sammen og prater om alt mulig rart, tenker også på henne ganske ofte. Og det er sånn at vi snakker snakker flere timer på rad (egentlig hele dagen). Eneste er vel å besøke henne i sommerferien, men blir jo litt rart hvis bare jeg skal komme? Eller? Anonym poster: a89b2cfee1b29e433e94f65088e88a3e

[AnonymDiskusjon]

Føler meg bare så forferdelig innvendig, når jeg innser at det aldri kan blir oss to.. Og hun som er så hyggelig og søt også. Hun har også åpnet seg opp for meg, er tydeligvis den eneste hun har snakket om følelsene rundt at moren hennes er død. Er bare så forferdelig å vite at det aldri kommer til å bli noe... Anonym poster: a89b2cfee1b29e433e94f65088e88a3e

[Tmz]

Dra å besøk henne da vel? Kanskje litt naivt å tro det vil vare med den avstanden når dere er 16-17 år, men hvis du liker jenta så godt har du jo ikke noe å tape på å møte henne.

[thelomen]

Hadde et sånt forhold i mange år, treftes kun i påske og sommerferier. Skype fantes ikke, så vi skrev brev for hånd Det gjør kanskje at tempoet dempes; iallfall var vi kun venner i 4 år, men likevel slik at det ikke hadde fungert om en av oss hadde hatt kjæreste. Da flyttet hun til Norge og vi fikk prøve ut forholdet - det ble ikke oss til slutt, men vi er fortsatt nære venner.

 

"Varte" fra jeg var ca 17 til 23, og ikke noe jeg angrer på. Hun hadde en venninne i Norge som hun bodde hos når hun var her, og hadde sommerjobb i Norge, så mye var jo tilrettelagt sånn sett.

[AnonymDiskusjon]

Dra å besøk henne da vel? Kanskje litt naivt å tro det vil vare med den avstanden når dere er 16-17 år, men hvis du liker jenta så godt har du jo ikke noe å tape på å møte henne.

 

Tror jeg skal gjøre. Har møtt henne i virkeligheten, så er ikke en nettkjæreste. Bare at hun måtte dra nesten med en gang.

 

Hadde et sånt forhold i mange år, treftes kun i påske og sommerferier. Skype fantes ikke, så vi skrev brev for hånd Det gjør kanskje at tempoet dempes; iallfall var vi kun venner i 4 år, men likevel slik at det ikke hadde fungert om en av oss hadde hatt kjæreste. Da flyttet hun til Norge og vi fikk prøve ut forholdet - det ble ikke oss til slutt, men vi er fortsatt nære venner.

 

"Varte" fra jeg var ca 17 til 23, og ikke noe jeg angrer på. Hun hadde en venninne i Norge som hun bodde hos når hun var her, og hadde sommerjobb i Norge, så mye var jo tilrettelagt sånn sett.

 

Så det fungerer med andre ord? Vi har vel ikke noen lignende ordninger, men det kan jo alttids løses.

 

Bare vet ikke helt ennå hvor jeg da skulle ha overnattet, får vel begynne å jobbe for å spare penger. Og kanskje leie motellrom, hostel eller noe lignende.

Anonym poster: a89b2cfee1b29e433e94f65088e88a3e

[bianco-pia]

Sier som en over her; hadde du ikke vært så ung... Det er vanskelig med avstandsforhold, og når dere er så unge i tillegg vil det bare bære enda verre.

Jeg var i samme båt som deg for et par år siden, da jeg fant meg en engelsk mann på nettet (ikke spør) og vi fikk en go tone sammen. Jeg reiste ned og traff han ved et par anledninger, men det var ikke avstanden som ødela for oss. Han var bare totalt annerledes da vi omsider møttes, ikke på langt nær den sjarmerende fyren jeg først begynte å snakke med.

Så om du bestemmer deg for å treffe henne, ikke ta det for gitt at det skal bli kjærlighet med første blikk. Folk flest har to personligheter; en i virkeligheten og en på nettet.

[AnonymDiskusjon]

Sier som en over her; hadde du ikke vært så ung... Det er vanskelig med avstandsforhold, og når dere er så unge i tillegg vil det bare bære enda verre.

Jeg var i samme båt som deg for et par år siden, da jeg fant meg en engelsk mann på nettet (ikke spør) og vi fikk en go tone sammen. Jeg reiste ned og traff han ved et par anledninger, men det var ikke avstanden som ødela for oss. Han var bare totalt annerledes da vi omsider møttes, ikke på langt nær den sjarmerende fyren jeg først begynte å snakke med.

Så om du bestemmer deg for å treffe henne, ikke ta det for gitt at det skal bli kjærlighet med første blikk. Folk flest har to personligheter; en i virkeligheten og en på nettet.

 

Tenker det samme om alder. Men velger å gi det en sjanse, må bare hoppe ut i det, "take a leap of faith". Har også møtt henne i virkeligheten før som sagt, så vet også hvordan hun er IRL og omvendt. Så får vel bare besøke henne en gang, mest sannsynlig i sommerferien (hvis det blir noe av), og se hvordan det blir etter det.

 

Rent praktisk sett så hadde vært artig å se hvordan England er, og som en sa tidligere så er jeg jo 17 år og snart voksen. Får vel bare ta det som det kommer Anonym poster: a89b2cfee1b29e433e94f65088e88a3e