Aner ikke helt hva jeg vil..

[AnonymDiskusjon]

Håper noen av dere der ute kan hjelpe meg, Jeg og min eks har kjent hverandre i over 6 år. Vi bodde sammen i nesten 4 år som kjærester, helt til han plutselig en dag i fjor sommer kom hjem og fortalte at han hadde vært utro (var en engangsforsettelse) men han ville gjøre det slutt. Han gjorde det, og ble sammen med denne flammen like etterpå. Det tok et par måneder å få ut tingene hans fra leiligheten, og i det hele tatt var det en tøff periode for meg.

Fra å ha veldig kontroll på økonomien sitter jeg nå igjen med problemer med å klare meg enda jeg har kuttet ut flere abonnement. Årsak jeg har veldig mange lån, og kredittkort som vi tok opp mens vi var sammen. Så jeg ble sittende igjen å betale på det. Dumt gjort,og jeg har lært, men lite jeg har gjort med det nå.

 

Han på sin side sliter også med gammel gjeld fra lang tid tilbake. Han har skaffet seg verge, og det samme vurderer jeg.

 

Det gikk vel 1 mnd eller noe sånt, så forelsket jeg meg i en kompis av han. Men dette varte ikke lenge, da han var forelsket i en annen. Han sa at han hadde følelser for meg og bla bla bla, men det var ingenting som tydet på det .Det endte til slutt opp etter evig jakt på noe som ikke eksisterte at han holdt på med meg fram til han fant noe bedre.

 

Min x og jeg har holdt på litt med hverandre selv om han har vært sammen med noen andre. Jeg skulle ikke tillatt det kanskje. I det forholdet han har vært i har han ikke trives overhodet, og de siste mnd var han mer eller mindre sammen med henne for å "ha" et sted å bo, og for å få økonomien på fote igjen. Det er ingen venner eller familie av han som har likt dama hans, pga diverse ting, og han ser selv på henne som en dårlig lang flørt. Han gjorde det slutt med henne for litt over en uke siden, og jeg sa at han kunne bo midlertidig her fram til han fant en ny leilighet.

 

Vi har snakket en del sammen, og jeg føler meg ganske tilknyttet han igjen. Han sier han angrer på det han gjorde, og vil gjerne ha gått tilbake 10 mnd om han hadde hatt mulighet. Han tar på seg all skylden for det som hendte og sier han har forandret seg. Han sa til meg at kanskje dette ikke hadde skjedd om vi hadde funnet på mer i forholdet vårt. Ikke at det er noe unnskyldning, men jeg kan være enig med han der. Forholdet vårt var ganske kjedelig og hadde vært det lang stund før dette hendte. Vi kommuniserte sjeldent, og fant sjeldent på ting sammen. Han gjorde ingenting omtrent hjemme, slik at jeg stod for alt husarbeidet. Det hendte også ofte at han "presset" meg til å si ja til sex selv om jeg ikke hadde lyst.

 

Nå virker det litt som han har forandra seg. Han hjelper til med husarbeidet her, Jeg trenger ikke lenger å si ting 1000 ganger. Han blir ikke sint hvis jeg spør han om å gjøre et eller annet. Fra å stresskjøre så kjører han nå pent og slik han skal. Han presser meg heller aldri til sex lenger, og er meget opptatt av at jeg skal ha det bra også, isteden for å være opptatt av sitt eget behov i senga slik det var før. Han har tilbydd seg å reparere bilen min, siden han ødela den ved å stresskjøre. Han sier han vil ha meg, og at han alltid har elsket meg. Men jeg på min side er usikker.

 

Jeg elsker han fortsatt, men vet ikke om skadene han har gjort kan repares. Jeg sa til han at han burde finne seg en leilighet, og så fikk vi se ann ettervært. Jeg har også sagt at hvis han gjør det så er jeg villig til å kanskje se ann, eller prøve å bygge opp tillitten igjen. Han var villig til det i starten, men nå sier han at han vil bare bo her med meg igjen. Han sier at det vil være det beste løsningen for oss begge økonomisk sett siden da vil jeg få mer penger til å betale på gjelden min i form av at han betaler halvparten av felles utgifter. Han har forsåvidt rett der også, men jeg vet ikke.

 

Familien min og vennene mine liker han ikke nå, etter alt han har gjort. Og hvis jeg sier ja til at vi skal bo sammen igjen og prøve på nytt, så tviler jeg på at de blir spesielt blide for det. Jeg har kun nevnt for min mor og min nærmeste venninne at han er her nå. De sa bare at jeg var naiv og dum. Og at jeg måtte tenke meg om. Men de vet ikke at han har forandret seg heller. For det virker slik.

 

Han gikk på en smell ved å forlate meg og sier han har lært at gresset ikke er grønnere på andre siden. Jeg gikk på en smell ved å holde på med noen som overhodet ikke var interessert i meg. Vi har begge feilet, og sitter nå igjen her sammen i samme hus og lurer på hva vi skal gjøre videre.

 

Jeg kan ikke på hånden si at han fortjener en sjanse til, men om han virkelig har forandret seg bør jeg kanskje ikke prøve å i alle fall se hvordan det går, før jeg sier ja eller nei?

 

Anonym poster: 7ea4d0c6e5da1811b1f577a49ce7ca66

[Bruker87]

Ingen som kan bestemme det for deg. Om du er villig til å leve med en mann som er utro så er det ingenting gale med det. Det er ikke mulig å vite 100% sikkert om han kommer til å være utro igjen eller ikke selv om menn som er utro ofte er genetisk utsatt for å være utro og ellers har en dobbelt så stor sjanse for skilsmisse enn menn som ikke er genetisk utsatt for utroskap.

 

At forholdet har begynt å "bli kjedelig" er en veldig dårlig unnskyldning. Når man har vært med en person over lengre tid vil man utvikle en annen type følelse for den personen, at den nyforelska følelsen forsvinner er en positiv ting om det er et potensielt livslangt forhold du er ute etter, om det er det du mente da.

 

Rådet mitt er at du prøver å se litt fremover. Vil du gifte deg med en som har vært utro? Vil du ha barn med en som har vært utro? Bare du vet hva du vil ha ut av forholdet. Om du klarer å tilgi han og stole på han er det ikke et problem, men for folk flest er utroskap umulig å tilgi, det hjelper heller ikke at folk som er utro èn gang ofte er utro igjen og igjen selv om de får dårlig samvittighet.

 

Men som sagt, det er opp til deg, familien din kan ikke bestemme det for deg (men det er ikke rart at de reagerer heller da).