Når pappa drikker for mye..

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller om dette er rette plassen å skrive om dette. Vet heller ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget - trenger nok bare å få "luftet" tankene mine litt, for dette er ikke noe jeg kan snakke med venninner om.

Pappa drikker mye. Det går ikke ut over oss andre i den forstand, men han drikker for mye. Jeg ryddet i et skap i dag og fant fire tomme flasker med 60% sprit.

Han drikker 2-3 slike flasker i mnd (tror jeg) pluss øl. Han drikker fast fredag, lørdag og søndag når han er hjemme. Han er bare hjemme i en mnd i slenger for han jobber borte. Vet ikke hvordan det er når han er på jobb.

Skjønner at det er vanlig å drikke litt i helgen, men det er mye. Jeg ser han aldri FULL, men vet jo at han drikker. Ingen av søskenene mine vet om dette siden de er yngre. Mamma snakket med meg om det for første gang i dag siden jeg spurte. Hun tørr nesten ikke ta det opp med han, for han blir sint. Hun vil at jeg skal gjøre det for å se om det utgjør en forskjell.

Bestefar drakk også mye og broren til pappa er tidligere alkoholiker så det ligger vell i slekten.

Ser av og til at han har et glass med juice og tømmer masse 60% oppi og sluker det (han tror ikke jeg ser det). Det er vel ikke normalt! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Synst dette er kjempeekkelt å tenke på, og vil ikke at noen skal få vite om det.

På kveldene i helgen når han er hjemme har han alltid noe han skal gjøre i garasjen eller ute, og da tror jeg han drikker øl. For det ligger masse tomme ølbokser der.

Han er verdens beste far, og som jeg sa - det går ikke ut over familien på en dum måte. Ingen kan tenke seg til at han er slik.. men det er veldig ekkelt. Noen med erfaringer? Anonym poster: a8afdc43b55e01445bf4f13d3af5f98b

[AnonymDiskusjon]

been there. Å det blir stort sett verre med tiden. Er selv vokst opp med verdens snilleste pappa. Men han drakk mye og det ble verre og verre. Gikk aldri ut over meg annet enn redselen av å se han stupings etterhvert.

Ubehagelig og ta med venner hjem når han var full.

 

Veldig vanskelig og ta opp slikt desverre. Det er stort sett en vei og gå, og det er å ta den tøffe samtalen. Men man bør forberede seg fordi han helt sikkert vil nekte og mene det ikke er noe problem.

 

En måte og starte prosessen med å ta dette opp på er å kontakte hjelpelinjer og be om råd. De har vanligvis en del erfaring med hvordan man skal gå frem og hva man kan forvente seg. Tror ikke du skal være redd for at han blir sint på deg når du tar det opp. Men å være helt ærlig om følelsene sine kan være lurt.

 

Fortell hva du er redd for. Fortell hva det gjør med deg. Ikke prøv å bevise for han at han har et problem (typisk "du drikker jo hver helg" Han: "tar jo bare ett glass eller to, og jeg har jo aldri laget noe problem av det. Har jo kontroll")

 

Men spør om råd hos erfarne først og fremst. Det er ingen grunn til at du skal ta de voksnes ansvar. Anonym poster: 1ba1c78913d5b2e009ca3f31b8495dea

[Anaio]

Det er ikke en god situasjon i er i, hverken for deg eller resten av familien. Det finnes ulike støttetelefoner du kan ringe, disse har gode råd for hvordan du kan ha det best mulig i situasjonen du er i. Du kan også snakke med helsesøster på skolen, hun kan støtte deg og kanskje komme med råd til moren din dersom hun ønsker det.

 

Jeg synes heller ikke du bør konfrontere faren din. Det er uansvarlig av moren din å legge dette ansvaret på deg. Det er hun som mor som må ordne dette med far, du som barn har ingen ansvar for å forsøke å endre din fars atferd. Dette kan du si til moren din, at "dette får dere som er voksne ordne opp i".