Begynne på studier eller ett år på folkehøyskole?

[Larsemão]

Jeg gikk ut av idrettslinja på videregående i fjor vår, og har brukt dette år til å jobbe og ta fysikk og R2 som privatist, samt prøve å finne ut hva jeg vil videre. Jeg har nå peilet meg fram til at hvis jeg skal begynne på studiene så blir det sannsynligvis ingeniør, men tenker også på fysioterapi (ja, store kontraster men jeg elsker alt som har med trening å gjøre, også er jeg flink i realfag så det blir litt dilemma).

 

Men jeg vurderer også ett år i Danmark på idretts(folke)høyskole. Har utrolig lyst til å gå på folkehøyskole, man lever bare en gang, og nå er muligheten for å ta et slikt år. Elsker å oppleve nye ting, reise rundt i verden og utfordre meg selv, noe et slikt år absolutt ville gitt med daglige treninger, mulighet for å hoppe i fallskjerm, klatre Mont Blanc, stå på ski i Chamonix, surfe, osv osv.

 

Problemet er at jeg ikke klarer å finne ut av om jeg vil bruke det kommende året på dette, blir et stort lån men samtidig opplevelser for livet, og man lever jo bare en gang. Men jeg tenker også på at ved å gå rett på studiene nå sparer jeg masse penger, det er jo mye sosialt ved å gå på høyskole/universitet også, i tillegg til at når man får jobb og tjener inn en del kroner kan man reise mye senere i livet.

 

Har allerede i orden søknaden på skoler i Norge, men folkehøyskolesøknaden bør være klar i løpet av April, og jeg klarer virkelig ikke bestemme meg 100%.

 

Noen som har noen gode ord å komme med? Innspill og råd tas imot med stor takknemlighet.

[Niram]

Jeg ville absolutt vurdert et år på folkehøgskole. Har ikke gått det selv, men om jeg skulle "gjort om igjen" hadde jeg definitivt gjort det. Jeg har som deg gått idrettslinja på VGS. Selv om du får litt lån og "bruker opp et år" vil du få et år med uforglemmelige opplevelser og garantert mange gode minner.

 

Ikke bry deg en døyt om folk som sier at du havner et år "etter". Utdanning har man kjempegod tid på å ta. Jeg er 23 år nå og begynner på min bachelor til høsten etter å ha jobbet 2 år og tatt et årsstudium på høgskolenivå. Føler meg ikke for gammel, og sitter igjen med gode erfaringer fra årene etter VGS.

 

Som du selv sier er det nå du har muligheten/friheten til å ta disse valgene, så velg klokt. Når du sitter med huslån, billån, samboer og kanskje en unge eller to er det ikke like lett å hoppe i det.

 

Angående hva du burde satse på etter et evt år på FHS så er det selvfølgelig ene og alene opp til deg. Jeg ville nok valgt fysioterapi, pga den gunstige kombinasjonen (for deg) med trening, aktivitet og realfag. Jeg har inntrykk av at det er et fantastisk fint yrke med mange utviklingsmuligheter.

 

Du sier ingenting om hva slags ingeniør-linje du eventuelt har interesse av å begynne på, men der er det jo også masse gode muligheter nesten uavhengig av hva du velger. Du vil mest sannsynlig kunne velge og vrake i jobber, men tror ikke akkurat du blir arbeidsledig som fysio heller. Mest opp til deg selv, men slik jeg "leser" deg ut fra førsteposten ville jeg nok endt opp på fysio. Nå har du litt anatami og treningslære "friskt i minne", noe jeg er sikker på vil hjelpe deg på det kommende studiet.

 

Selv skal jeg mest sannsynlig gå radiografi til høsten, så forhåpentligvis dukker det opp noe idrettsfag-kunnskap i hodet mitt også!

 

Lykke til med valgene dine!

[Larsemão]

Tusen takk for hjelpsomt svar!

 

Ingeniørretningen jeg vurderer er bygg. Det er det feltet som interesserer meg mest av de man kan velge, og det som gjør at jeg tenker mye på byggingeniør er at det vil være minimale problemer med å få seg en god trygg jobb hvor man også tjener godt, i tillegg til at det vil passe meg siden jeg er flink i realfag.

 

Hadde det vært like gode vilkår for en fysioterapeut å få jobb og like god lønn som i ingeniøryrkene, ville jeg uten tvil studert fysioterapi. Favorittfaget på vgs var treningslære, og jeg kan fortsatt sitte i timesvis og lese om trening og synes det rett og slett er utrolig interessant, i tillegg til at jeg elsker å trene selv. Eneste som gjør meg usikker er altså jobbmulighetene da jeg har hørt mye om at fysioterapeuter kan ha trøbbel med å få tak i noe, og at man ikke får noe økonomisk støtte for å starte opp noe eget. I tillegg må jeg enten vente ett år for å komme inn i Norge tror jeg, eller studere i utlandet.

 

Huff, er virkelig ikke lett å finne ut 100 % hva man vil slik verden er i dag. Er så ufattelig mye å velge mellom, og så mye man kunne tenkt seg

[Niram]

Hvis lønn er en del av motivasjonen skjønner jeg godt at du tenker i retning ingeniør. Byggingeniør er ingen dum retning, vet hvertfall at de på HiG (Høgskolen i Gjøvik) får jobb før de er ferdig. Så det er en trygg utdannelse hvor du vil sitte igjen med bred og ettertraktet kompetanse - som selvfølgelig vil gi deg pene lønninger over tid! På toppen av det er det ofte svært gode utviklingsmuligheter.

 

Det er riktig som du sier. Helt utrolig vanskelig å velge! Tror hodet mitt har innom omtrent det som finnes av yrker de siste 3-4 årene. Men er hvertfall litt betryggende å se/høre at ikke jeg er den eneste som sliter litt med å plotte inn ønskene på samordna opptak! For jammen føles det sånn innimellom..

[Jørgen]

Det er verdt å nevne at de aller fleste fysioterapeuter jobber i offentlig helsesektor. Når jeg studerte ett år idrett hadde vi en fysioterapeut som jobbet i NIMI innom, og han fortalte at det var svært få som fikk muligheten til å jobbe med idrettsfysioterapi. Det er verdt å ta med til vurdering, hvis det stort sett er den delen av yrket du sikter deg inn mot.

[Isbilen]

Jeg tror at hvis du føler du har opparbeidet deg et momentum i forhold til det faglige nå, at du er i siget, bør du kanskje gå rett på videre studier. Selv gikk jeg på folkehøgskole, men jeg var umotivert og retningsløs. En bachelor i ingeniørfag tar jo bare tre år, og du vil fortsatt være ung nok.

[Larsemão]

Det er verdt å nevne at de aller fleste fysioterapeuter jobber i offentlig helsesektor. Når jeg studerte ett år idrett hadde vi en fysioterapeut som jobbet i NIMI innom, og han fortalte at det var svært få som fikk muligheten til å jobbe med idrettsfysioterapi. Det er verdt å ta med til vurdering, hvis det stort sett er den delen av yrket du sikter deg inn mot.

 

Hadde vært mest ønskelig, ja, men ikke en nødvendighet. Du har studert ett år idrett? Hva gjør du nå?

 

Jeg tror at hvis du føler du har opparbeidet deg et momentum i forhold til det faglige nå, at du er i siget, bør du kanskje gå rett på videre studier. Selv gikk jeg på folkehøgskole, men jeg var umotivert og retningsløs. En bachelor i ingeniørfag tar jo bare tre år, og du vil fortsatt være ung nok.

 

"...ung nok." ?

[Isbilen]

Det jeg mener er at da vil du ikke være så mye eldre enn resten av kullet at det gjør noe. Det er ingen øvre aldersgrense for å gå på folkehøgskole, det finnes til og med egne for den eldre garde.

[Jørgen]

Det er verdt å nevne at de aller fleste fysioterapeuter jobber i offentlig helsesektor. Når jeg studerte ett år idrett hadde vi en fysioterapeut som jobbet i NIMI innom, og han fortalte at det var svært få som fikk muligheten til å jobbe med idrettsfysioterapi. Det er verdt å ta med til vurdering, hvis det stort sett er den delen av yrket du sikter deg inn mot.

 

Hadde vært mest ønskelig, ja, men ikke en nødvendighet. Du har studert ett år idrett? Hva gjør du nå?

 

Kort svar: Jobber (litt). Jeg gikk Idrett, friluftsliv og helse på HiO, men jeg fant egentlig ut at jeg hadde andre ambisjoner.

 

Jeg har planer om å studere igjen til høsten, men jeg har et ambulerende forhold til akkurat hva det er jeg ønsker. Store planer om å treffe blink denne gangen.

 

Når det gjelder FHS synes jeg du bare bør ta et år, hvis det er det du ønsker. Jeg tviler på at du kommer til å angre på ett år fylt med spennende aktiviteter, du kanskje aldri får gjort, når du er 40 år. Det koster litt, men jeg - og jeg kan bare snakke for min egen del - har ikke noe personlig mål om å tjene mest mulig før jeg dør. Det høres fantastisk ut.

[eveant]

Veldig off topic, men hvor mange studiepoeng må man ha for å studere fysioterapi i Norge?

[Jørgen]

Poenggrensene i sfjor lå på 46.0 (UiT) til litt over 50 med førstegangsvitnemål.

Endret 14. april 2012 av Jørgen
skrivefeil

[eveant]

Ok, takk

[Larsemão]

Som et alternativ til fysioterapi har jeg sett litt på osteopati. Dette kan man ta bachelor i på Norges Helsehøyskole. Noen som har hørt noe særlig om dette studiet? Sammenlignet med fysioterapi?

[eveant]

Hvor mange studiepoeng må man ha for å komme inn der da?

[Larsemão]

Privat, så er vel rullende opptak til det blir fullt.

[eveant]

jaha? Rullende opptak? Regner med at man må ha relativt bra karakterer for å komme inn der også.

[Larsemão]

Dvs at de tar opp folk ettersom de søker, og siden studentene da må betale for å gå der, er sjelden karakterene av stor betydning.

[eveant]

aha, da ville jeg heller gått for fysioterapi, ettersom det sikkert koster en god slant.