En pappa som ikke er så engasjert

[AnonymDiskusjon]

Samboeren min, barnet far er ikke så veldig tilstedeværende enda. Barnet er i overkant av 6 mnd.

 

Jeg har egentlig bare lyst til å høre fra andre som kanskje ikke var så begeistrert for spedbarnstiden og heller gjorde andre ting..

 

Når han kommer hjem fra jobb er det ofte rett på dataen. Jeg har forsøkt å fortelle mange ganger at jeg skulle ønske han brukte litt mer tid på barnet etter jobb og ikke dataen. Men han mener at barnet bare ligger der og at han skal bli mer delaktig når barnet blir større. Altså han koser og herjer, men ikke så lenge av gangen før han forsvinner inn på dataen igjen

 

Er det andre fedre som har vært slik? Kan dette være vanlig for fedre når barna er så små enda (og barnet var ikke planlagt). Jeg er av den oppfatning av at han føler at han fortjener å slappe av på dataen etter endt arbeidsdag (krevende jobb).

 

Jeg vil gjerne ikke ha krasse svar med at dette må jeg gjøre noe med eller stikke, da blir jeg bare lei meg. Jeg har forsøkt å prate uten resultat. Jeg håper det endrer seg med tiden og når barnet blir større. Og håper på svar fra fedre som var slik selv i spedbarnsperioden. Anonym poster: e55af0a3d97684fd7c952d9830f5e224

[Lommebok]

Med den tanken at barnet ikke var planlagt kan det hende han ikke har helt vendt seg til eller er klar for å bli far. Kanskje gi han litt tid

[AnonymDiskusjon]

Det er mulig du har rett i det Lommebok. I tillegg var vi usikre på om vi skulle beholde eller ikke. Han har i ettertid sagt han er glad i beholdt.

 

Jeg skal gi han mer tid, absolutt. Det er ikke noe alternativ at det blir brudd, til det må vi jobbe mye mye hardere og mye mye lenger siden vi tross alt har barn sammen.

 

Jeg blir bare så ulidelig trist på barnets vegne når han tilbringer mer tid på dataen enn med barnet Men jeg håper som sagt at det går seg til. Og heldigvis skjønner ikke barnet det ennå.

 

Tusen takk for svar Lommebok Anonym poster: e55af0a3d97684fd7c952d9830f5e224

[Spartapus]

Ser absolutt hvor han kommer fra. Når man jobber fullt trenger man å få gjøre noe av det man liker før man skal på jobb igjen. Hvis ikke blir det som å komme hjem fra jobb til mere jobb og da møter man fort veggen. Det kan også hende at han ikke finner jobben spesielt stimulerende, og trenger å bruke fritiden på å gjøre noe han opplever som meningsfylt.

[AnonymDiskusjon]

Joda, jeg ser den Spartapus. Men hva med meg da, har jobb 24/7 jeg når jeg er hjemme i permisjon...

 

Og jeg hadde jo et håp om at han skulle føle at det er meningsfylt å tilbringe tid med barnet sitt. Men det er vel kanskje der det ligger noe, han føler ikke det enda pga at barnet er såpass lite enda Anonym poster: e55af0a3d97684fd7c952d9830f5e224

[Spartapus]

Poenget med permisjon er jo nettopp å være sammen med barnet.

 

Det hadde vært ideelt om han synes det var mest givende å være sammen med barnet på fritiden, men hvis han ikke gjør det så er det neppe noe man får forandret på.

[AnonymDiskusjon]

Veit at poenget er å være hjemme, men tror neppe det går samme vei når han skal ha sin permisjon.

 

Ja, jeg får vel bare godta det og håpe at det går seg til etterhvert. Merker at det tærer noe på følelsene jeg har for han pga dette. Anonym poster: e55af0a3d97684fd7c952d9830f5e224

[BuffyAnneSummers]

Du får forvente at han skal ta seg av barnet når/hvis han skal ta pappaperm da.

 

Forresten så er dette HELT NORMALT. Menn har ikke fått det samme 'båndet' til barnet som moren har, du har bært frem barnet i din livmor i 9 måneder, og allerede da du begynte å få litt mage og aktivitet der inne så hadde du kanskje allerede da begynt å få ett bånd til barnet. Du ammer kanskje barnet, og der ligger også mye av nærheten. Til og med kvinner som ikke kan amme av forskjellige grunner blir rådet til å la ungen ligge hud-til-hud for kontakten og nærheten som oppstår, både hos mor og barn. Du kan jo også prøve å gjøre det samme med far, la ungen ligge inntil hans bryst

 

Når ungen blir eldre blir det enklere for menn å opprette ett forhold til barnet, de kan leke, spise sammen, far kan hjelpe til med lekser, lære ungen ting som man må kunne i livet, osv.

[Ekko]

Jeg synes det er to ting her som kan diskuteres separat.

 

Det ene er mengden hjelp du trenger og får.

I min verden er hans jobb å gå på jobb og din jobb å ta deg av barnet (og hus dersom det er tid) mens han er på jobb. Når hans jobb er ferdig er dere likestilt. Da bør han hjelpe til med barn og hus på lik linje med deg. Dersom barnet eller du har spesielle behov (feks at det er mye grining om natten som holder deg våken) bør han hjelpe mer til på ettermiddagene slik at du får hvile. Dersom barnet er rolig og du får gjort både husarbeid og middag osv mens du er hjemme på formiddagen bør kveldene være fritid for dere begge. Han bør får muligheten til å dyrke sine interesser og du burde også få mulighet til å komme deg litt ut og få litt variasjon. Feks om ikke annet at han tar vognen og går en lengre tur mens du kan ha besøk eller bare slappet av.

Samtidig kjenner jeg de damene som står klar i døren med ungen når mannen kommer hjem kl 17 og sier "nå har jeg hatt ham i hele dag, nå er det din tur". Dette mener jeg er feil, men jeg har ikke inntrykk av at det er slik det foregår hos dere.

 

Så den andre biten som er hvor mye far involverer seg.

Når det gjelder omstillingen med å få et barn og kanskje også et som ikke var planlagt ser jeg for meg at dette kan ta litt lengre tid hos fedre. De er ikke like involvert den første tiden, samt at de gjerne har vanskelig for å gi helt slipp på fritiden og fritidsaktivitetene sine. Jeg ser for meg (men skal ikke påstå) at dette også kan ha litt sammenheng med alderen når man blir far, at eldre fedre har lettere for å (inn)se at man må prioritere bort en del ting når man har fått nye forpliktelser i forhold til unge fedre.

Samtidig er det nok riktig at far blir mer involvert når barnet vokser, lærer seg å krype og gå og reagerer litt mer på omverden. Da er det lettere å leke og underholde osv. Pappapermisjonen gjør også at far blir "tvunget" til å involvere seg mer (noe jeg synes er positivt).

 

Foreløpig synes jeg at du bør kreve så mye hjelp som du føler du trenger, samt at hvis dere har overskuddet til det, gi både deg og ham litt fritid. I tiden fremover vil forhåpentligvis han ville tilbringe mer tid med barnet. Jeg ser ikke noe positivt i at du skal insistere på at han kommer og leker med barnet mens du sitter og ser på hvis han ikke vil det (satt litt på spissen). Men at du overleverer ansvaret til barnet til ham mens du feks går på besøk til venninner, trener eller shopper eller hva du nå enn liker å gjøre, kan være en måte til å tvinge ham til å involvere seg litt mer.

 

Hilsen tobarnspappa.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er selv pappa til en jente på under 6 måneder, og jeg skjønner godt begge sider av saken.

 

Selv har jeg også en krevende jobb (fysisk), og når jeg kommer hjem er jeg ofte veldig sliten. Dagene mine består av å stå opp halv 6, dra på jobb, ferdig klokken 15.00, handle på vei hjem, lage middag, rydde og vaske når jeg har kommet hjem, og når dette er gjort har jeg ikke krefter til en skrikete baby. Det vil si; jeg tar meg av henne, skifter bleier og gir henne mat, men når hun er sutrete og sint så blir det gjerne at jeg gir henne fra meg til moren og tar meg en tur eller sitter litt med dataen. 3 ganger i uken drar moren riktig nok på trening og blir borte i nesten 3 timer uten at det har vært noe problem.

 

Når jeg skal ut i permisjon, både tror og håper jeg at arbeidsoppgavene vil byttes om.

 

Om typen din er som meg, så har han nok et ønske om å være mer delaktig, men det er kanskje ikke så enkelt. Både fordi han mangler energi, men kanskje også fordi han er usikker på hva han skal gjøre. Anonym poster: 0b89810f8dbfe70b11b036adc6c6efe1

[MioMinMio]

Denne bør alle pappaer lese....

 

http://www.zuna.no/2012/01/13/kan-jeg-lane-100-kroner-av-deg/

[Dr. Mobius]

Det er helt normalt.

Pappaer har ikke pupper og føler seg ofte svært overflødige rundt babyen.

[unik42]

Fra seks måneder ga vi poden grøt. Det var like mye min jobb som kona si. Guttungen blir bare mer og mer "slitsom" i den forstand at han blir mer og mer mobil, så hvis pappaen i dette tilfellet er for sliten til å være med barnet, så kan han glede seg til barnet skal ta på alt, gå selv, rive i ting.

 

Jeg gjorde alt fra så tidlig som mulig - om det var bleieskift eller mating. Det eneste kona MÅTTE gjøre, var å amme. Ellers delte vi på alt. Min fritid fra poden var fra 0700 - 1500, ellers delte vi ansvaret 50/50.

 

Det er skummelt å bli pappa for første gang, men du må faktisk prøve å prente inn i skallen hans barnet er avhengig av å knytte bånd med familien så tidlig som mulig. Det er mulig jeg er litt tjukkskallet når det gjelder dette, men et eksempel på noe jeg ikke ville vært foruten, er babysvømming. Vi startet når poden var rundt 8-9mnd. Og jeg tok ansvaret for all skift av han i garderoben. Det var stusselig å være den eneste pappaen med barnet sitt i garderoben.

 

Poenget er at lysten til å være med barnet ikke nødvendigvis ligger der på samme måte som hos mor. Det må kanskje en aktiv holdning til, og den kommer ikke fra dataen.