Seroquel/Quetiapin og Arbeid!

[Pappaperm]

Hei

 

Er det noen som går på disse medisinene?

 

Hvis ja, ett spm.

 

Hvordan klarer dere arbeidslivet/dagliglivet?

 

Går selv på dette, og sliter med sløvhet, ukonsentrert, og "tom" i hodet.

Det jeg huske før er glemt, og "den sjappe replikken" er borte.

Ting klarer ikke å feste seg lenger og jeg går rundt i en "zombiboble"

 

Er det noen som kjenner seg igjen?

 

Hvordan klarer dere og ha ett ansvar på arbeidet og klare det?

[vidor]

Det er ikke uvanlig å reagere slik på medisinen. Heller regelen enn unntaket.

 

Det er en relativt potent medisin i sin gruppe, og om du hører med vedkommende som har satt deg på den så kan du kanskje be om noe litt mildere hvis lidelsen tillater det.

 

Det er jo alltid en balansegang å medisinere rett, og du er den som føler det på kroppen og må gi tilbakemeldinger.

 

Kan jeg spørre om hvorfor du tar den ?

[AnonymDiskusjon]

Heisann!

 

Gikk på Seroquel i ca. 8 måneder, med slutt for et snaut år siden. Kan gjerne si litt om effekten for meg.

 

Første gang jeg tok det, tok det 10 minutter før jeg var helt borte. Jeg snøvlet, ga ikke mening og stakkars dama ble omtrent redd for at jeg skulle krepere. Sovnet heldigvis raskt, noe jeg ikke gjør ellers.

 

Trøttheten og sløvheten avtok gradvis, uke for uke. Jeg tok på det meste 200 mg om dagen, hvilket er relativt mye for de uten psykoser. Jeg tok det for bipolar lidelse, ikke for f.eks. schizofreni. Jeg fikk en down med trøtthet ca. en time etter inntak om morgenen (100 mg morgen, 100 mg kveld), men den gikk ganske fort over.

 

Det jeg merket av bivirkninger var det med "den kjappe replikken" du nevner. Jeg var, uten at det er ment for å heve meg selv all verden, hjernen blant vennene mine. Jeg var han som alltid var kjappest i hodet. Med Seroquel forsvant dette. Jeg var fortsatt god i hoderegning, men jeg kunne ikke svare raskt på småfrekke spøker og jeg kunne ikke fortelle at "nei, det var slik det skjedde". Selve prosessoren fungerte, men hukommelsen og den raske kontringen på fleiping mer eller mindre forsvant. Jeg følte at jeg ble døllet til av medisinene.

 

Etter rundt 6 måneder begynte det å komme seg litt igjen. Enten det, eller så ble jeg vant til å ikke være som før, men akkurat hvem av de to det var er irrelevant, for jeg var jo fornøyd uansett. Kanskje ble jeg vant til medisinen så bivirkningene avtok, kanskje ble jeg vant til bivirkningene slik at jeg ikke merket dem. Jeg holder en knapp på at jeg bare ble vant til å være døllere. Jeg merker riktignok ikke forskjell på slutten av Seroquel-perioden og nå, men andre oppfatter meg på samme måte som de gjorde før jeg begynte på Seroquel.

 

Problemet for meg var at jeg til slutt fikk parkinsonisme og endte opp på akutten på Ullevål med påfølgende innleggelse på nevrologisk. Det er ingen vanlig bivirkning av Seroquel, og kan gjerne være et resultat av annen medisin den gang, så det er bare å slappe helt av på det. Det bare gjorde at medisincocktailen min ble faset ut. Dermed fikk jeg aldri vurdert skikkelig om jeg faktisk var i ferd med å bli som før igjen eller ikke.

 

La deg forresten ikke skremme av at jeg bruker uttrykk som "bli meg selv" og "bli som før" slik. Det er jo en grunn til at jeg oppsøkte psykiatrien i utgangspunktet, kan du si, så det er like mye positivt som negativt når jeg omtaler det slik.

 

Bare å spørre om det er noe mer jeg kunne svart på! Anonym poster: ad1476eef6a99bc526a52f68f6abf8ca

[AnonymDiskusjon]

Heisann!

 

Gikk på Seroquel i ca. 8 måneder, med slutt for et snaut år siden. Kan gjerne si litt om effekten for meg.

 

Første gang jeg tok det, tok det 10 minutter før jeg var helt borte. Jeg snøvlet, ga ikke mening og stakkars dama ble omtrent redd for at jeg skulle krepere. Sovnet heldigvis raskt, noe jeg ikke gjør ellers.

 

Trøttheten og sløvheten avtok gradvis, uke for uke. Jeg tok på det meste 200 mg om dagen, hvilket er relativt mye for de uten psykoser. Jeg tok det for bipolar lidelse, ikke for f.eks. schizofreni. Jeg fikk en down med trøtthet ca. en time etter inntak om morgenen (100 mg morgen, 100 mg kveld), men den gikk ganske fort over.

 

Det jeg merket av bivirkninger var det med "den kjappe replikken" du nevner. Jeg var, uten at det er ment for å heve meg selv all verden, hjernen blant vennene mine. Jeg var han som alltid var kjappest i hodet. Med Seroquel forsvant dette. Jeg var fortsatt god i hoderegning, men jeg kunne ikke svare raskt på småfrekke spøker og jeg kunne ikke fortelle at "nei, det var slik det skjedde". Selve prosessoren fungerte, men hukommelsen og den raske kontringen på fleiping mer eller mindre forsvant. Jeg følte at jeg ble døllet til av medisinene.

 

Etter rundt 6 måneder begynte det å komme seg litt igjen. Enten det, eller så ble jeg vant til å ikke være som før, men akkurat hvem av de to det var er irrelevant, for jeg var jo fornøyd uansett. Kanskje ble jeg vant til medisinen så bivirkningene avtok, kanskje ble jeg vant til bivirkningene slik at jeg ikke merket dem. Jeg holder en knapp på at jeg bare ble vant til å være døllere. Jeg merker riktignok ikke forskjell på slutten av Seroquel-perioden og nå, men andre oppfatter meg på samme måte som de gjorde før jeg begynte på Seroquel.

 

Problemet for meg var at jeg til slutt fikk parkinsonisme og endte opp på akutten på Ullevål med påfølgende innleggelse på nevrologisk. Det er ingen vanlig bivirkning av Seroquel, og kan gjerne være et resultat av annen medisin den gang, så det er bare å slappe helt av på det. Det bare gjorde at medisincocktailen min ble faset ut. Dermed fikk jeg aldri vurdert skikkelig om jeg faktisk var i ferd med å bli som før igjen eller ikke.

 

La deg forresten ikke skremme av at jeg bruker uttrykk som "bli meg selv" og "bli som før" slik. Det er jo en grunn til at jeg oppsøkte psykiatrien i utgangspunktet, kan du si, så det er like mye positivt som negativt når jeg omtaler det slik.

 

Bare å spørre om det er noe mer jeg kunne svart på! Anonym poster: ad1476eef6a99bc526a52f68f6abf8ca

 

Ble du kvitt plagene ? Jeg skulle selv gå på Seroquel, i samme dose som deg av fastlegen, men jeg turte aldri ta tablettene. 4 mnd senere ble jeg innlagt. Da fikk jeg 25mg. Det ga ikke parkinsonisme, men jeg ble definitivt psykisk urolig og aggressiv i kroppen av det, og jeg hadde veldig urolige føtter og søvnproblemer i en uke når jeg skulle slutte på det som var en miks av lykkepiller, Seroquel, sovepiller og allergitabletter. Aggressiviteten kan ha kommet fra lykkepillene. Slik 25mg virket på meg var det som å hastigheten tankene gikk i bremset ned, helt til det ikke var noen tanker og jeg sovnet. Jeg fikk også min første lyd hallusinasjon noensinne 5-10 min etter inntak av en 25mg tablett. Jeg ble da urolig av at det som skulle være en innsovningstablett ga en hallusinasjon.

 

Anonym poster: 2735205074e8c657f2d13a016a2ce134

[AnonymDiskusjon]

Litt usikker på hvilke plager du sikter til: De jeg tok Seroquel som et resultat av eller bivirkningene?

 

Jeg ble kvitt bivirkningene ganske raskt etter at jeg ble tatt av Seroquel. Parkinsonismen ga seg, og jeg ble utskrevet etter under en uke. Dette benet er fortsatt helt bra. Hukommelsen ble gradvis bedre, det samme gjelder evnen til å tenke og svare raskt, og de var begge - etter det jeg selv kan merke - tilbake til normalen innen en måned. Mange av de andre plagene jeg hadde fått av Seroquel hadde allerede roet seg veldig innen den tid uansett. Det skal nevnes at det å miste Seroquel-tilførselen gjorde at jeg fikk voldsomme abstinenser. Ikke at jeg hadde lyst på smaken eller effekten av Seroquel, men jeg kastet opp 12-13-14 ganger bare på den ettermiddagen jeg ble skrevet ut. Men det tok også bare noen dager, så var formen god igjen.

 

Hva gjelder plagene som gjorde at jeg begynte på Seroquel: Ja, det var for meg en effektiv medisin, dog med en del bivirkninger jeg tror andre ville hatt problemer med. F.eks. roet stemningssvingningene seg, men det var tross alt også en del av personligheten min. Mange vil nok oppfatte den type effekt jeg hadde som ubehagelig, i at de føler den forandrer personligheten, men for meg var det mer positivt enn negativt. Anonym poster: ad1476eef6a99bc526a52f68f6abf8ca

[Pappaperm]

Jeg går på dem mot tankekjør i hodet, etter en lang periode med hendelser som har gått innpå meg psykisk...

 

Aakkurat som enkleste vei var og sette meg på medisiner, for legen sa ordrett: "samtaleterapi tar for lang tid" (har tidlgere hatt god erfaring med samtaøeterapi, fra 13 års alderen til 22 års alderen ... er nå 25år)

medisner altså lykkepiller har jeg ikke en så goderfaring med (begynte forøvrig på "lykkepillen" cipramil som 13 åring)

 

Aktiv sykemelding finnes jo ikke lenger og legen sa jeg måtte på jobb etter 4 uker sykmeldt... altså jeg har ingen grunn til og ikke være der.. og kunne gjerne vært der hver dag i noen timer.. sikkert gjort noen oppdrag og slikt, og jeg vil jo ikke være sykmeldt for og "skulke" jeg vil jo jobbe... men problemet er jo at jeg ikke følte meg kompetent til og jobbe (jobber i helsevesenet) allikevel måtte jeg rett inn i grunnbemanning med ansvar, og dette resulterte i en ødelagt påske med fysiske smerte (sikkert spent meg) og grusomm slitesomhet.. var helt omtåka og snøvla på slutten av vaktene...

 

Prøvd nå og bare ta halv dose så får en se om det hjelper ...

 

Med medisinen får liksom hodet en "ferie" det slaper av og ingen tankekaos.. men gruer meg også for at dette bare legger problemene på vent.. så etter 10 -12 år i psykiatrien og spesialisthelsetjenesten, som resulterte i |full utdanning og fast jobb.. ser det ut som det blir vanskligere og få like god hjelp igjen

 

 

MINE FØLELSER altså..

 

 

Unnskyld for uoversikktelig svar.. skal nå på jobb i 7 timer igjen etter fra før av 20 timers uke så litt sliten for øyeblikket...

Jeg er SÅ glad for at jeg har kollegaer og en sjef som hjelper meg, slik at jeg bare kan sitte og slappe av innemellom, ... for leger er visst ikke til og bli klok på.. føler jeg har mistet tiltroen til legene etter dette (ihvertfall min lege) for etter så mange år som psykiatrisk pasient hos psykologer og slikt, veit jeg somregel hva som hjelper meg for og komme over kneiper som er vasnklige..

 

Og du anonym... Det med den "frekke" kommentaren er borte,, så kjenner det igjen

 

Post Traumatisk Stess Syndrom og Generalisert angstlidelse er mine plager

[Pappaperm]

Og det med stemminegleien Anonym (2)

Mine "høye" og "lave" perioder om dagene har liksom blitt en del av den personen jeg er... Det er liksom meg og være litt "høy" klokka 7 om morran for så og bare være slapp rett etterpå.. sånn ca 1-2 dager om dagen..

Det er slik folk kjenner meg og det er nå borte mer eller mindre og sjappheten er borte... hmmmmmmmmmm..... nei god vakt til meg selv!

[Hafvandr]

Hei. Jeg vet ikke hvilke erfaringer andre har med å hoppe av seruquel, enten med vitende eller ved ren forglemmelse. Jeg glemte å ta min dose (100 mg) en kveld og opplevde voldsomme fysiske og psykiske symptomer neste kveld/natt. Hele kroppen ristet eller dirret, hjertet var i ferd med å hoppe ut av brystet, kvalme og hodepine og den var nesten umulig å samle tankene. En svært urovekkende opplevelse. Ting roet seg ikke før timer etter at jeg tok dosen jeg skulle ta kvelden før. 100 mg er en forholdsvis liten dose. Dette preparatet skal liksom ikke være vanedannende eller gi nevneverdige symptomer dersom du hopper av, over tid naturligvis. Likevel fikk jeg disse reaksjonene innen 24 timer etter å ha glemt å ta dosen. Fikk aldri noe signaler om dette fra helsearbeiderne som sørget for at jeg startet med denne "medisinen". Om vel en uke skal jeg starte nedtrapping og det med veldig liten doseendring og over lang tid. Tørr ikke noe annet. Vil ikke ha en gjentakelse av nevnte opplevelse. Ikke vanedannende? Pøh! Kanskje ikke vanedannende i konvensjonell betydning, men fy faen. PS! Bruker ingen andre medikamenter.

Endret 20. august 2013 av Hafvandr