Hva synes du om nihilisme?

[Skatteflyktning]

Nihilismen har frihet som grunnstamme, og baserer sin filosofi på aspekter som fremmer individuell frihet. Da er det viktig å skrinlegge ting som holder individet under kontroll, derav fornektelsen av moral, og da spesielt den morallæren som prakkes på mennesket fra den dagen vi blir født.

 

Så frihetsberøvelse er umoralsk?

[Lime Canes]

Nei. Frihetsberøvelse er stort sett alltid et resultat av moral.

Endret 16. april 2012 av Magnusjs

[Skatteflyktning]

Nei. Frihetsberøvelse er stort sett alltid et resultat av moral.

 

Nei, som oftest har slaveri vært resultat av at det er lønnsomt (for slaverdriver/Staten). Deretter har man rettferdiggjort slaveriet via moral (ie religion).

Endret 16. april 2012 av Skatteflyktning

[Lime Canes]

Idéen om å tjene/spare penger (uansett formål) grunner jo i moral, da? Pengejaget er jo blant de mest fremtredende moralske tesene i dagens samfunn.

[soulless]

Du forkaster altså moral fordi det er umoralsk, samtidig som du ikke aner hva moral eller etikk er.

 

Bord, møt panne. Panne, møt bord.

Endret 16. april 2012 av soulless

[Lime Canes]

Hva i himmelens navn er det du snakker om? Du kan ikke argumentere mot påstander som aldri har eksistert. Det er en fryktelig merkelig debatteknikk.

 

Hva er det egentlig du vil frem til? Jeg sier at frihetsberøvelse ikke er umoralsk, men derimot moralsk. Men jeg forkaster moralbegrepet, av den grunn at jeg mener det ikke eksisterer ting man bør gjøre (da selvsagt utover fysiologiske krav som må oppfylles). Alt dette vissvasset om hva som bør, og skal gjøres, er et resultat av denne kollektive morallæren man utsettes for hele tiden. Jeg ser ingen verdi i den, og jeg synes den er jævlig meningsløs.

Endret 16. april 2012 av Magnusjs

[RWS]

Jeg gjentar:

 

Bord, møt panne. Panne, møt bord.

 

*****************************************************************************

 

Så meld deg ut av samfunnet da vel! Skulle vel ikke være så vanskelig å leve helt for seg selv et eller annet øde sted... Ingen som truer deg til å leve i det samfunnet vi har opprettet da, det er bare å melde seg ut. Lykke til på reisa, hvor enn du måtte dra... For dra vekk må du om du finner den kollektive moral læren meningsløs, eller ta konsekvensene... Dessverre er det slik... og det er det fint lite du eller jeg får gjort noe med annet enn å reise bort fra folk som vil leve med de kodeksene som samfunnet tilbyr. Opp til deg, og meg. Begge deler får du ikke da..

[Lime Canes]

Er "flytt vekk"/"meld deg ut" det beste argumentet dere har mot en filosofisk retning, så synes jeg nesten litt synd i dere.

[Skatteflyktning]

Idéen om å tjene/spare penger (uansett formål) grunner jo i moral, da? Pengejaget er jo blant de mest fremtredende moralske tesene i dagens samfunn.

 

Tror ikke det igrunnen. Ideen er vel grunnet i ett visst behov for å overleve som mennesker ser ut til å inneha helt naturlig.

 

Det er muligens ikke så klart i ett land som Norge hvor man lever i overflod, men for meg ser det ut som ett naturlig ønske om å bedre sin egen situasjon relativt til alternativet med døden (værste alternativet) som ikke ser så fristende ut for de fleste.

Endret 17. april 2012 av Skatteflyktning

[Skatteflyktning]

Er "flytt vekk"/"meld deg ut" det beste argumentet dere har mot en filosofisk retning, så synes jeg nesten litt synd i dere.

 

Merkelig, jeg trodde den var reservert for de som kritiserer styresettet i arbeidernes paradis.

[soulless]

Hva i himmelens navn er det du snakker om? Du kan ikke argumentere mot påstander som aldri har eksistert. Det er en fryktelig merkelig debatteknikk.

 

Hva er det egentlig du vil frem til? Jeg sier at frihetsberøvelse ikke er umoralsk, men derimot moralsk. Men jeg forkaster moralbegrepet, av den grunn at jeg mener det ikke eksisterer ting man bør gjøre (da selvsagt utover fysiologiske krav som må oppfylles). Alt dette vissvasset om hva som bør, og skal gjøres, er et resultat av denne kollektive morallæren man utsettes for hele tiden. Jeg ser ingen verdi i den, og jeg synes den er jævlig meningsløs.

 

Igjen, du viser liten forståelse for hva moral er, og dermed har du også ledet ut feilaktige konklusjoner om hva nihilisme er.

 

En nihilist vil ikke si noe om et frihetsideal som motivasjon for sin instilling eller at moral fører til diverse uønskede konsekvenser som nihilisten ser seg tjent med å befri seg selv fra. En nihilist mener moral i utgangspunktet er meningsløst og ikke-eksisterende, ikke ulikt hvordan eukledisk geometri ser på runde firkanter.

 

Punkt én altså; du vet ikke hva nihilisme er, og sier likevel at du sympatiserer med dette.

 

Punkt to; du mistolker hva moral er - moral er ikke moralisme, det er ikke et fag som tar seg av "hvordan på best mulig måte ta friheten fra folk", ei heller sier det noe om hva samfunnet kollektivt skal tre ned i halsen på andre.

 

Moral, enkelt definert, er den filosofiske disiplinen som tar seg av hvordan vi rasjonelt kan komme frem til en konklusjon i spørsmål som handler om hva vi/jeg/alle bør gjøre.

 

Moral skiller seg dog fra f.eks deduktiv logikk ved at det lider under er/bør problemet, og at vi således ikke kan dedusere oss frem til f.eks om vi bør torturere småbarn eller ei - vi må gjøre visse meta-etiske antagelser, f.eks si at "absolutt frihet er et mål i seg selv" eller "vi må behandle mennesker som mål i seg selv" eller "vi må gjøre handlinger som skaper den beste konsekvensen (ie. glede etc..), og ta utgangspunkt i disse for å kunne komme med en konklusjon.

 

Dette er etikk, det er et fag, en disiplin som studeres og fagfellevurderes. Det er på mange måter noe av dette som skiller oss ut som art - at vi kan forutse hendelser frem i tid og velge å gjøre enten a eller b på bakgrunn av vår evne til å forutse fremtiden.

 

Det er dette du mener er meningsløst altså, det er dette du mener er ikke-eksisterende. Samtidig som du sier dette, presterer du kunststykket om å dra frem frihet som et ideal (og som grunnen til at du forkaster moral).

 

Du motsier altså deg selv, du viser at du ikke er konsistent, for enten er moral meningsløst og det betyr ingenting om du er nihilist eller ei (du bare tilfeldigvis er det pga. alt annet er meningsløst), eller så mener du at frihet er et (ironisk nok: meta-etisk) ideal som kan brukes til å utlede konklusjoner om hva man bør gjøre.

 

Btw; det er fullt mulig å inneha en non-kognitiv meta-etisk instilling uten å være "nihilist" (eks: kvasi-realisme), helt ærlig tror jeg kun du ikke kjenner til faget godt nok og har utledet feilaktige konklusjoner på bakgrunn av manglende kunnskap.

 

Kom deg på skolebenken.

[Lime Canes]

En nihilist vil ikke si noe om et frihetsideal som motivasjon for sin instilling eller at moral fører til diverse uønskede konsekvenser som nihilisten ser seg tjent med å befri seg selv fra. En nihilist mener moral i utgangspunktet er meningsløst og ikke-eksisterende, ikke ulikt hvordan eukledisk geometri ser på runde firkanter.

Som politisk filosofi innebærer nihilismen en fullstendig avvisning av all religiøs og politisk autoritet, sosiale tradisjoner og tradisjonell moral. Disse sees som motstridende med friheten, som er det høyeste ideal.

I filosofien er nihilisme en oppfatning som mener moral og normer er kunstig skapt og dermed ikke er en satt verdi hos mennesket.

- Wikipedia -

Er det noe jeg ikke har fått med meg, som du tydeligvis vet?

 

Moral, enkelt definert, er den filosofiske disiplinen som tar seg av hvordan vi rasjonelt kan komme frem til en konklusjon i spørsmål som handler om hva vi/jeg/alle bør gjøre.

Haha, du mener altså at det er en fasit på hva moral er, når filosofiske retninger betviler den definisjonen? Du er ikke uenig med nihilismen, du hevder derimot at det er en "juksefilosofi" (eller hva enn du skrev i din første post i denne tråden).

 

Dette er etikk, det er et fag, en disiplin som studeres og fagfellevurderes. Det er på mange måter noe av dette som skiller oss ut som art - at vi kan forutse hendelser frem i tid og velge å gjøre enten a eller b på bakgrunn av vår evne til å forutse fremtiden.

Det er dette du mener er meningsløst altså, det er dette du mener er ikke-eksisterende. Samtidig som du sier dette, presterer du kunststykket om å dra frem frihet som et ideal (og som grunnen til at du forkaster moral).

Det er forskjell på hva man gjør, og hva man bør gjøre. Nihilister handler ikke i apati, men er derimot klar over at det de gjør er meningsløst i et universelt perspektiv. Meningsløst er ikke det samme som ikke-eksisterende. Hvis jeg kjøper en bil, er det meningsløst, og hverken bra eller dårlig, men det er noe jeg likevel gjør.

 

Du motsier altså deg selv, du viser at du ikke er konsistent, for enten er moral meningsløst og det betyr ingenting om du er nihilist eller ei (du bare tilfeldigvis er det pga. alt annet er meningsløst), eller så mener du at frihet er et (ironisk nok:meta-etisk) ideal som kan brukes til å utlede konklusjoner om hva man bør gjøre.

Ok - nøyaktig hvor er det jeg har sagt at man bør utlede konklusjoner om hva man bør gjøre ut fra idealet om frihet? Jeg er klar over hva du vil frem til, men du prakker fortsatt på meg påstander som aldri har eksistert for å legitimere argumentene dine.

 

Back to basic: Nihilismen sier at moral er kunstig konstruert, og ingen universell sannhet. Nihilister utelukker at det eksisterer noe man bør gjøre, men heller noe man gjør, uavhengig av om det er en bra/dårlig ting å gjøre. Moral er subjektivt, men det finnes heller ingen god grunn til å følge den. Det virker som om du angriper nihilismens definisjon av moral her, og følgelig mener at utledningene fra dette automatisk blir feil. Om du er uenig i at moral er et kunstig skapt begrep, er det noe annet enn å si at jeg ikke vet hva nihilisme er.

 

La meg gå tilbake til dette:

Å si at mennesket undertrykkes av moral er altså å si at mennesker undertrykkes av å tenke over hva vi bør gjøre. Igjen; spar meg. En barnslig og lite gjennomtenkt posisjon, om du spør meg.

Hva er det som er barnslig med dette? Hvordan kan noe som holder oss tilbake som mennesker være så ufattelig viktig? Jeg tror moral og moralisme bare bidrar til å gi oss et korridorsyn det er vanskelig å komme ut av. Er det så fryktelig barnslig å tro på idéen om at moral er meningsløst, og ikke minst frihetsbegrensende? Endret 17. april 2012 av Magnusjs

[Red Frostraven]

Nihilisme framstår som meningsløst.

 

Men det er riktig at all moral er menneskeskapt.

Endret 17. april 2012 av Red Frostraven

[soulless]

-snip-

 

Er det noe jeg ikke har fått med meg, som du tydeligvis vet?

 

Ja, at wikipedia er god på noen temaer (fysikk, matte, kjemi og en god del annet), men ikke en god kilde innen filosofi.

 

Stanford Encyclopedia of Philosophy er bedre egnet, samt også IEP (forfattet av filosofer, fagfellevurdert av andre filosofer og kontinuerlig debattert), men jeg tror at for din egen del er kanskje det beste å bla opp i de relevante lærebøkene om temaet moralsk skepsisme generelt, jeg ville anbefalt Freddy Ayers "Language, Truth and Logic" som et fornuftig sted å begynne.

 

Ellers kan denne artikkelen anbefales:

http://www.iep.utm.edu/nihilism/

 

snip

Haha, du mener altså at det er en fasit på hva moral er, når filosofiske retninger betviler den definisjonen? Du er ikke uenig med nihilismen, du hevder derimot at det er en "juksefilosofi" (eller hva enn du skrev i din første post i denne tråden).

 

Om du mener definisjonen jeg kom med er utilstrekkelig, så vil jeg utfordre deg å komme med en bedre, mer presis definisjon.

 

snip

 

Det er forskjell på hva man gjør, og hva man bør gjøre. Nihilister handler ikke i apati, men er derimot klar over at det de gjør er meningsløst i et universelt perspektiv. Meningsløst er ikke det samme som ikke-eksisterende. Hvis jeg kjøper en bil, er det meningsløst, og hverken bra eller dårlig, men det er noe jeg likevel gjør.

 

Hvordan er noe meningsløst men eksisterende? Finnes det fakta om moralske preposisjoner? Hva er så disse? Hvordan er de meningsløse?

 

Dersom jeg sier:

 

"Magnus tar feil når han sier at å drepe selunger for underholdningens del er rett"

 

Finnes det en mening bak setningen? Relaterer den seg til den virkelige verden? Kan det diskuteres om setningen gir mening sett opp mot f.eks DKI?

 

Ok - nøyaktig hvor er det jeg har sagt at man bør utlede konklusjoner om hva man bør gjøre ut fra idealet om frihet? Jeg er klar over hva du vil frem til, men du prakker fortsatt på meg påstander som aldri har eksistert for å legitimere argumentene dine.

 

Du sier i klartekst at moral fører til en innskrenkning av frihet, og at nihilisme er svaret på dette. Altså utleder man at frihet her er et ideal, eller et verdig mål om du vil. Vil du si at tolkningen her er feil?

 

Back to basic: Nihilismen sier at moral er kunstig konstruert, og ingen universell sannhet. Nihilister utelukker at det eksisterer noe man bør gjøre, men heller noe man gjør, uavhengig av om det er en bra/dårlig ting å gjøre. Moral er subjektivt, men det finnes heller ingen god grunn til å følge den. Det virker som om du angriper nihilismens definisjon av moral her, og følgelig mener at utledningene fra dette automatisk blir feil. Om du er uenig i at moral er et kunstig skapt begrep, er det noe annet enn å si at jeg ikke vet hva nihilisme er.

 

Moral kan godt være "kunstig" konstruert; "essensen" av moral vil jo i aller høyeste grad følge av eksistensen til moralske agenter (mennesket, til dømes), og jeg er veldig enig i at det ikke eksisterer en iboende moral i naturen eller en ekstern kraft som definerer moral på våre vegne (gud e.l.).

 

Dette er dog ikke likestilt med å si at moral ikke har mening for oss, eller at kunstig konstruerte begreper ikke har noen verdi - i så fall kan man like gjerne kaste algebra i søppelet da det er "kunstig" og kun ment som en metode for å representere abstrakte verdier for oss mennesker (du finner få integralligninger i naturen).

 

For å ta et skritt tilbake, så er det ikke nihilismens definisjon av moral jeg nødvendigvis angiper, det er din oppfatning av moral. Nihilisme er i utgangspunktet veldefinert innen filosofien, men jeg ser ikke helt at det er nihilisme du beskriver i denne tråden. Jeg ville lent mer mot en non-kognitiv instilling som Ayers (litt av grunnen til at jeg anbefalte boken hans lenger oppe) om jeg skulle gjettet posisjonen din ut fra tråden så langt minus ordet nihilisme.

 

 

La meg gå tilbake til dette:

Å si at mennesket undertrykkes av moral er altså å si at mennesker undertrykkes av å tenke over hva vi bør gjøre. Igjen; spar meg. En barnslig og lite gjennomtenkt posisjon, om du spør meg.

Hva er det som er barnslig med dette? Hvordan kan noe som holder oss tilbake som mennesker være så ufattelig viktig? Jeg tror moral og moralisme bare bidrar til å gi oss et korridorsyn det er vanskelig å komme ut av. Er det så fryktelig barnslig å tro på idéen om at moral er meningsløst, og ikke minst frihetsbegrensende?

 

Jeg ser at jeg har vanskeligheter for å beskrive hva jeg mener ovenfor deg, så la meg ta en allegori:

 

Dersom du bodde i en mulig verden hvor kjemi var et veldig viktig tema, og samfunnet rundt deg generelt pushet på deg reaksjonsligninger i tide og utide, er det da selve faget "kjemi" som er problemet, eller er det alle disse folkene som plager deg? Har ikke faget kjemi noen verdi fordi du ikke liker disse folkenes handlinger?

 

Moral som fag er ikke noe særlig annerledes, det er en analytisk måte å tenke over saker og ting - en metode om du vil for å studere ellers vanskelige problemstillinger og et verktøy for å handle konsistent. Selvsagt er det litt abstrakt, og ja, det er mye mer relativt enn f.eks kjemi, men det betyr ikke at faget som sådan er noe du kan holde ansvarlig for hvordan det praktiseres av andre.

 

At moral er frihetsbegrensende er for øvrig beviselig feil; om din posisjon er at "maksimering av frihet er målet", så vil du ha vanskelig for å vise til at moral gjør det motsatte, i så fall utleder du feilaktige konklusjoner fra premisset ditt.

[Lime Canes]

Hvordan er noe meningsløst men eksisterende? Finnes det fakta om moralske preposisjoner? Hva er så disse? Hvordan er de meningsløse?

Jeg kan jo kontre, da: Hvorfor må noe være meningsfylt for å eksistere? Jeg tror ikke på at ting eksisterer av en grunn, med en mening. Kan det ikke like godt være meningsløse tilfeldigheter?

 

Dersom jeg sier:

 

"Magnus tar feil når han sier at å drepe selunger for underholdningens del er rett"

 

Finnes det en mening bak setningen?

Det eksisterer en mening bak setningen, i den grad du bruker abstraksjoner for å kommunisere med meg. Jeg forstår hva du sier, men er selve handlingen (å drepe selunger) meningsfylt? Heller tvilsomt.

 

Du sier i klartekst at moral fører til en innskrenkning av frihet, og at nihilisme er svaret på dette. Altså utleder man at frihet her er et ideal, eller et verdig mål om du vil. Vil du si at tolkningen her er feil?

Jeg mener moral fungerer innskrenkende på friheten, ja. Så lenge vi i en eller annen grad må forholde oss til en moral (da stort sett innlært), er det innskrenkende på menneskets autonomi. Jeg mener at jo mer vi tillater oss å være oss selv, jo lykkeligere er vi istand til å bli.

 

La meg for øvrig bare nevne at jeg aldri har sagt at jeg underkaster meg nihilistisk filosofi totalt. Jeg er en tilhenger av filosofien, i den grad det er en del punkter innenfor nihilismen jeg er enig i. Om jeg kan erklære meg en nihilist, er jeg ikke sikker på ennå.

 

Moral kan godt være "kunstig" konstruert; "essensen" av moral vil jo i aller høyeste grad følge av eksistensen til moralske agenter (mennesket, til dømes), og jeg er veldig enig i at det ikke eksisterer en iboende moral i naturen eller en ekstern kraft som definerer moral på våre vegne (gud e.l.).

 

Dette er dog ikke likestilt med å si at moral ikke har mening for oss, eller at kunstig konstruerte begreper ikke har noen verdi - i så fall kan man like gjerne kaste algebra i søppelet da det er "kunstig" og kun ment som en metode for å representere abstrakte verdier for oss mennesker (du finner få integralligninger i naturen).

... Men går algebra godt inn i denne diskusjonen, da? Det er en ganske annen sak.

 

At moral er frihetsbegrensende er for øvrig beviselig feil; om din posisjon er at "maksimering av frihet er målet", så vil du ha vanskelig for å vise til at moral gjør det motsatte, i så fall utleder du feilaktige konklusjoner fra premisset ditt.

Forutsetter da ikke dette at man gjennom moralske valg kan oppnå maksimal frihet? Dessuten er spørsmålet hva frihet er (noe du fort vil finne ut at har flere definisjoner). Jeg tror at så lenge man er i stand til å ta frie valg uten påvirkninger (disse valgene behøver ikke være "gode" fra f.eks en utilitarists ståsted, for all del), er man fri. Kommer man noen sinne til å oppnå en veldig stor grad av frihet? Det vites ikke. Jeg snakker stort sett om å strekke seg så langt man klarer, og da mener jeg det er viktig å tenke sjæl.

[Nihilist1]

Moral er krigsretorikk og virker frihetsinnskrenkende på de du kriger mot. Mennesket er et sosialt dyr, og deskriptivt kjennetegnes god moral for oss som flokkdyr blant annet ved prioritering av kollektive interesser framfor ens egne interesser, det er å være snill. Folk sloss om å være snill og å ha rett, fordi det blir sett på som en forutsetning for å være akseptert av resten. Derfor er moral et effektivt våpen for å manipulere andre til å danse etter din pipe, du stempler dem som ikke verdige medlemskap i flokken, dersom de ikke følger hva du tegner opp som moralsk. På den måten får andres preferanser og særinteresser en maktposisjon og undertrykkende posisjon ovenfor deg i ditt liv, i din jakt på å fylle livet med det som gir mening for deg, hva enn det måtte være til enhver tid.

Jeg kan ikke se at du trenger mening for å leve, det holder å være redd for å dø. Det fins nok av anhedonistiske personer som drifter rundt, både med og uten antidepressiva. Du trenger heller ikke være anhedonistisk for å erkjenne at det ikke fins mening med livet, men det hjelper nok om du ikke har en drive som gir deg en slags flyktig mening.

Jeg syns nihilist er et helt greit stempel, og gidder ikke være definisjonshore eller wannabe-filosof i valg av nickname. Nihilist er litt sånn som ateist i den forstand at man sier at det ikke er en mening og ikke er en gud, selv om man strengt tatt ikke kan motbevise noe man ikke vet hva er, og plutselig så glir vi litt over i solipsisme, men solipsist1 høres utrolig dumt ut, spør du meg. Å lære seg forskjellen på hva folk kaller eksistensiell nihilisme og solipsisme, det gir ingen mening for meg, nå skal jeg ta meg en runk i stedet.

[Loff1]

Eksisterer ikke musikksmak, og er det faktisk ingen måte vi kan si Mozart > Bieber?

Ikke uten noen på forhånd gitte premisser. Hvordan disse premissene settes avhenger av dine preferanser, hvilket gjør at du kan ende opp med et hvilket som helst resultat.

 

Er vi avhengige av at én enkelt musikksmak er den "rette" for å si noe om hva god musikk er og bør være?

Vi er avhengig av gitte premisser.

 

Er vi avhengige av at det må finnes en mening med musikk for å si noe om hvor bra den er?

Nei.

 

Finnes det ingen måte vi kan se forskjell på "Brudeferden i Hardanger" og en idiots rableri med sin egen avføring på en vegg?

Egnede måleinstrumenter kan vise forskjeller på disse.

 

 

Er det noe galt i disse svarene? Viker de fra en nihilists syn?

 

Og hvordan leder nihilisme, hvis det er et syn som hevder at eksistensen er meningsløs og tom, til voldelige utbrudd?

[Loff1]

Soulless, har du (eller noen andre) noen svar til innlegget?

Endret 12. januar 2013 av Loff1

[soulless]

Ikke uten noen på forhånd gitte premisser.Hvordan disse premissene settes avhenger av dine preferanser, hvilket gjør at du kan ende opp med et hvilket som helst resultat.

 

Men dette er ikke et forsvar av nihilisme, det er et forsvar av emotivisme eller andre non-kognitive metaetiske retninger.

 

Egnede måleinstrumenter kan vise forskjeller på disse.

 

 

Er det noe galt i disse svarene? Viker de fra en nihilists syn? Og hvordan leder nihilisme, hvis det er et syn som hevder at eksistensen er meningsløs og tom, til voldelige utbrudd?

 

Jeg vil ikke si at det er noe galt i svarene, men jeg tror "nihilisme" er et veldig enkelt svar til et komplisert spørsmål - i min erfaring er det en slags knee-jerk reaksjon fra gjerne yngre menn som nettopp har begynt å stille spørsmålstegn ved normative påstander i samfunnet.

 

På mange måter minner det meg om anarkister, som velger å kjempe mot politikken selv siden de ikke finner én enkeltstående politikk som er svaret (med to streker under).

 

Merk dog, at filosofer debatterer de samme problemstillingene som mange "nihilister" mener gjør nihilisme til den eneste rette måten å tenke oimkring etikk, men svarene og retningene de kommer frem til er meget annerledes - hovedsakelig lander de i enten realisme-leiren (som mener vi kan snakke om etiske fakta) eller anti-realisme leiren (som mener etiske proposisjoner uttrykker noe annet, f.eks. følelsen vi har om temaet, eller beskrivelse av en funksjon).

 

Sagt på en litt annen måte, så er det altså ikke så mye slik at nihilister tar feil som at (jeg tror) de ikke har studert spørsmålet nøye nok.

[Loff1]

Mange takk for svar.

 

Jeg trodde moralsk nihilisme var nettopp en non-kognitiv retning som behandlet moralske overbevisninger som følelser, men det stemte visst ikke helt.

 

Ønsker gjerne å få en litt bedre forståelse av dette, så tar gjerne imot anbefalinger til lesestoff om temaet, dersom noen har noe.