Overreagerer jeg etter for mye - eller er det berettiget å lure på hva som skjer?

[AnonymDiskusjon]

ok - jeg skal innrømme jeg kan overreagere hvis det blir for mye til tider, men for ofte føler jeg at folk sier noe, men hva de gjør er far off i forhold til hva de sier...

 

Påsken fortonte seg slik

 

1. vennine avtalte jeg med uker på forhånd at i påsken skulle vi finne på mye siden begge hadde fri....påsken startet med at det hadde hun glemt. VI fant en dag, og skulle lage middag samme, og se film.....avtalen var at hun skulle sende beskjed på torsdag hva det ble til. Det glemte hun, på fredag svarte hun heller ikke - først når jeg hadde spurt to ganger svarte hun at noe kom i veien, så resten av påsken ble opptatt. Da var allerede mat kjøpt....fair, skit skjer og jeg sa ikke noe til henne, men ble jo veldig skuffet.

 

Jeg ble bare nokså mistenksom når hun satt på facebook mye de kommende dagene og kommenterte e.l. Så - rart at jeg reagerer? Forøvrig; jeg har litt vel den holdningen at skal du kansellere en avtale eller ikke følge opp, så kan du skrive hvorfor først....ikke komme når den du har avtale med spør og forklare - altså, skit skjer, men generelt kommer det veldig tynne forklaringer når en skal forklare seg i ettertid

 

2. vennine kansellerte middag på kort varsel, interessant nok fordi hun hadde vært utro med typen og ble pælma ut i påsken. Jeg tror det som irriterte meg mest var at hun faktisk var i stand til det etter å ha dumpet tyen, tatt han tilbake og han var slik i starten og hun var lei seg pga det! (forøvrig åpner jo det for diskusjonen om han skal føle seg irritert fordi hun var utro nå liksom....han har nok skjelett i skapet). Her mistenker jeg at hun skuffet meg veldig, mye fordi siste kjæresten min var utro og flørtet med andre bak ryggen min....så når bestevenninen min er i stand til det, så blir du skuffet over personen tenker jeg.

 

 

3. Bestevennine nummer 2 - hun stakk til mexico for et halvt år....greit nok, det er dritkjipt når en av dine nærmeste stikker noen tusen km unna deg. Men vi tenkte at vi skulle greie å ha noenlunde kommunikasjon...skal innrømme at jeg er litt skuffet nå som jeg skriver. Sist vi hadde en samtale "hei - hvordan har du det?" type, var for en måned siden, og en rask titt tilsa at det var jevnt mønster.....i dag hadde vi tid siden jeg stod opp tidlig.....måten hun svarte på fikk meg nærmest til å føle som at jeg forstyrret, for nå skulle hun ha tid for seg selv....hun sier hun savner meg, men ikke har hun tid å ta kontakt selv, og de få om noen ganger vi snakker sammen er hun som oftest null interessert/opptatt/eller beklager seg over at hun har nok av annet å gjøre.

 

ps! jeg har ikke sagt noe til henne at jeg er irritert/skuffet over dette...erfaringen er at da låser det seg, så prøver å finne på annet konstruktivt og ikke rote til noe, slik at jeg heller bare er tålmodig.

 

 

 

Er jeg krevende, eller gjør summen av dette meg noe berettiget å være skuffet over disse?

Det er ikke slik at jeg skal dumpe vennskapet, men føler bare "du skal aldri ende opp som en annens 2. valg når du har dem som førstevalg" (var det vel det het)....blir beskrivende for dette....føles som jeg tar vennskapet mer seriøst enn minst 2 av disse her.

Anonym poster: 9d99aa58be86fb3c2e41e341cedc3582

[ShyFx]

Hei.

 

Hvordan svar forventer du å få?

Nei, synes ikke du har overreagert. Har selv vært i din situasjon og er ganske fustrerende når slikt skjer gang på gang på gang og alt her tyder på at hu ikke er intrisert, men mest sansynlig i en annen og derfor kommer med flere dårlige vage unnskyldninger, og for å ha andre ting å gjøre.

 

 

Edit: Mulig ikke dette var svaret du håpet på, men kort enkelt svar.

Endret 10. april 2012 av ShyFx

[Vizla]

Mange som ikke liker konfrontasjoner, og derav finner opp forskjellige unnskyldninger fremfor ærlighet. Slike forsvinner fort fra min krets uten at jeg ofrer de en tanke.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Hvordan svar forventer du å få?

Nei, synes ikke du har overreagert. Har selv vært i din situasjon og er ganske fustrerende når slikt skjer gang på gang på gang og alt her tyder på at hu ikke er intrisert, men mest sansynlig i en annen og derfor kommer med flere dårlige vage unnskyldninger, og for å ha andre ting å gjøre.

 

 

Edit: Mulig ikke dette var svaret du håpet på, men kort enkelt svar.

 

først og fremst er ikke disse noen jeg er på dealern med e.l. - det er plain venner og to bestevenniner. Jeg har en snodig sammensatt vennekrets bare.

 

En tanke slo meg nok at hadde ikke hun ene køddet til påsken såpass, så hadde neste ikke skjedd, fordi jeg ba neste om å komme som en følge av at hun andre avlyste alt. Siste person ble litt dråpen som fikk begeret til å renne over....tragikomisk fikk sistnevnte deungefeber samme dag (sikker brygget litt) som hun var slik med meg...men jeg lar det stå med tanken, og prøver å vise omsorg for henne, siden hun tross alt er bestevenninen min..

 

 

Mange som ikke liker konfrontasjoner, og derav finner opp forskjellige unnskyldninger fremfor ærlighet. Slike forsvinner fort fra min krets uten at jeg ofrer de en tanke.

 

Ja, synd jeg ikke var så sosial da jeg var ung og fikk stor vennekrets, da hadde jeg dumpet enkelte lettere. Men snart trekker de energi jeg kan bruke på annet, feks foto e.l. og da blir det for dumt....til og med sliten på jobb, og da blir det for mye. Anonym poster: 9d99aa58be86fb3c2e41e341cedc3582