Forslag mot langtids arbeidsledighet

[mrkorsnes]

Overraskende mange ressurs-sterke ender opp som langtids arbeidsløse

selv om de "objektivt sett" ikke behøvde dette. Dette er for mange

"uforståelig" og en kommer gjerne med lettvinte forklaringer og forslag

til å gjøre noe med problemet.

 

"Latskap" er gjerne en "standard" forklaring på at mange "NAV-er".

Dette er ofte feil. En virkelig lat men ressurs-sterk person ville

finne seg en rimelig bra betalt jobb hvor latskapen likevel kunne dyrkes.

Mange gjør jo dette.

 

Politikere og ledere i NAV (samt "forskere" som studerer arbeids-ledighet)

er selv mennesker som via sine sosiale ferdigheter

og bekjentskaper har kommet seg lett ut i arbeidslivet.

Slike mennesker befinner seg i autisme-spektret godt på motsatt side

i forholde til de med for eksempel asperger.

Denne "rasen" av sosialt "flinke" med mange bekjentskaper

beveger seg gjerne i en "sosial boble" som mange ikke mestrer

å være innafor. Disse får da gjerne marginaliserende diagnoser.

 

Hvem som får "diagnoser" er dog ikke konstant i tid.

Homoseksualitet, for eksempel, ble i sin tid definert som "sykdom"

som førte til sosial utestengelse. Nå blir det gjerne definert som

en slags "variant".

 

Folk med former for "asperger" blir nå også etterhvert

definert som en "variasjon" og ikke som en sykdom. Former for

"asperger" er så vanlig at det sikkert har en evolusjonær

forklaring/fordel. I steinalderen bidro "aspergere" til

stammenes overlevelse ved uavhengighet, originalitet og

genialitet. I moderne tid har "aspergere" gitt viktige

bidrag innen for eksempel teknologi og vitenskap

(eksempel: Einstein). Folk med høy visuell/ikke-språklig

intelligens (dominans av venstre hjerne-halvdel) kan også

oppleves som "annerledes" og kan lett havne utafor

"sosiale bobler" og arbeidslivet som krever "sosial kompetanse".

 

Det finnes mange slags psykologiske "bobler". Det er ikke bare

aspergere og autister som befinner seg i "bobler" og har

liten evne til å forstå andre som er "annerledes".

Arbeidslivet er nå blitt mer og med dominert av "sosialt liv"

der de som er "annerledes" ofte havner utafor. Dette kan

samfunnet tape mye på. På gamle dagers arbeidsplasser

var det rom for de som var "annerledes". De som er "annerledes"

blir nå lettere marginalisert. Einstein ville i dagens Norge

lett havne på NAV fordi han ville tape i jobb-intervjuer og

opparbeide seg en "profil" der ingen ville ha han. Og NAV ville ikke

kunne "trene" han opp til å bli "sosial" på rette måten.

Ønsker vi et slikt samfunn der mange intelligente og

ressurs-sterke slik risikerer å have utafor? Et samfunn med

bl.a. tusenvis av intelligente men ensomme og marginale ulver

som sammenligner seg med sine vellykkede skole-kamerater

som lett fikk gode jobber? Assosiasjon: Anders Behring Breivik?

 

Forbedring av offentlige ansettelser kan bidra til å få mange

ressurs-sterke inn i arbeidslivet. Nå blir slike ansettelser

overlatt til de som allerede er nært de aktuelle stillingene.

Dette fører ofte til sosial utestengelse av folk som er "annerledes".

Her er et forslag til å rette på dette:

 

Det lages en standard for hva som kreves av folk

som ansettes i det offentlige. Intensjonen er

å fremme et mer inkluderende arbeidsliv og gi

håp og energi angående jobb for de som er langtids

arbeidsledige.

 

Denne "standarden" skal gi objektiv konkurranse og

bl.a. overflødig-gjøre lokale arbeids-intervjuer

der mulige fremtidige kollegaer møter arbeids-søkere.

Denne "standarden" skal også fungere som et slags

verktøy for å skape bevissthet til å justere adferd

til folk som ikke vil rette seg etter denne standarden.

Det kan også i siste instans brukes som verktøy/begrunnelse

til å bli kvitt folk for slik å skape trygghet i ansettelse-prosessen.

 

Her er en skisse for en slik "standard" ved ansettelser i det offentlige

(faglige krav kommer i tillegg):

 

1. Ikke snakke mye og høyt på jobben (heller ikke i telefonen).

2. Ikke lukte kroppslig. Dusj hver dag.

3. Ikke bruke religiøse plagg og symboler.

4. Snakke-/skrive norsk.

 

Som en del av en "standard" for ansettelse i det offentlige,

så bør det formuleres krav om at det ikke bør kreves faglige

kvalifikasjoner som kan læres/tilegnes på kort tid (2 uker?).

Ansettelsene bør foregå mest mulig anonymt og sentralisert.

Dersom en slik standard innføres, så er jeg sikker på at

mange innvandrere vil lære norsk mange ganger fortere enn ellers :-)

Endret 9. april 2012 av runeki

[Svenni212000]

Enig i mye av dette. Men i dagens samfunn hvor alle tror på alt (særlig om det blir sagt i nyhetene) er det ting her som blir vanskelig å utføre på nåværende tidspunkt. Det mest krevende vil jeg si er punkt 3 Ikke bruke religiøse plagg og symboler. Selv om jeg er 100% enig er dette landets politikere for pysete til å gjøre noe med det og mange som bruker religiøse plagg er for fanatiske.

 

Jeg føler også en del ganger at samfunnet vil helt og holdent kvitte seg med individualisme. Skulle mange nok ha tenket selv og funnet ut hvor hardt mange blir tatt bakfra (for å si det på en fin måte) ville det bety katastrofale følger for de som sitter på pengesekken. Faktum vil jeg si er at mennesker ikke styrer samfunnet, det er penger som styrer menneskene som styrer samfunnet.

 

Evnen til å spire opp ens naturtalent synes jeg også mangler i dagens samfunn. Alle uansett hva har en ting de er naturlig gode til, men grunnet det krasher med ting de ikke er gode til (som oftest skyldes inkompetente lærere og læreplaner) vil disse personene ofte ikke kunne jobbe med sitt talent.

[mrkorsnes]

Angående forbud mot religiøse symboler (eller finlandshette for den saks skyld) tror jeg vil bli veldig velkomment i de fleste innvandrermiljøer dersom dette er en del av en "pakke" der en rettferdig kan konkurrere om jobber. Her blir spørsmålet om å gi og å ta og å vise gjensidig respekt. Det ikke å lukte svette på jobben og å snakke høyt og lenge privat i telefonen er også et spørsmål om respekt for kollegaer. Viser en ikke respekt så får men ikke respekt. Det å slippe jobb-interjuer og få annonym/sentral behandling av jobbsøknad må jo være "himmelen" for mange innvandrere. Poenget mitt er ikke å holde dem utafor men å gi dem håp om jobb. Slike håp blir ødelagt når jobbene går til bekjentskaper av de som allerede er "inne".

 

Det er et økende problem at mesteparten av jobbene i det offentlige blir gitt via bekjentskaper og etter subjektiv "synsing" hos sjefer som lever i "sosiale bobler" hvor fagkunnskap og teknisk dyktighet blir mer og mer nedvurdert til fordel for folk med de "rette" sosiale egenskapene og bekjentskapene. Dette har mye med biologi å gjøre. Folk som har spesielle forbindelser/funksjoner i hjernen tar over og mariginaliserer de som for eksempel har mer "maskuline"/visuelle egenskaper i hodet sitt.

 

Dersom en fikk mer objentivitet i ansettelse i bl.a. det offentlige, så ville dette bety mye økonomisk for landet. Dersom du fikk jobb i Bergen og som du var best kvalifisert for i landet - så kan du sannsynligvis ikke flytte dit (til Bergen) fordi din ektefelle har sine jobb-bekjentskaper/-nettverk i Oslo. Dette betyr at i dagens samfunn får hun ikke jobb i Bergen dersom hun er over 40 år ! Slik er det når lokale sosiale mafia-folk får bestemme hvem de skal jobbe sammen med. Da har ikke din ektefelle over 40 år noen sjanse å komme inn i en jobb i Bergen - byen hvor karrieren stopper :-))

Endret 12. april 2012 av runeki

[The Avatar]

Problemet her er at du lager endå meir byråkratiske og vanskelige løysninger. Dette fører til at andre grupper rammler utanfor.

 

Det finnes f.eks personer som lukter svette uansett kor mykje dei dusjer, dersom det er eit formelt krav at du ikkje skal lukte svette i offentlige jobbar så er det enkelte som aldri kan få seg jobb i det offentlige. Dette til tross for at det finnes mange stillinger som du kan ha der andre ikkje blir plaga av svette lukt, enten det er jobber der du i liten grad er i direkte kontakt med andre personer eller fysisk arbeid der alle lukter svette likevell.

 

På samme måte er det i dei andre standard krava folk som rammler utanfor sjølv om dei er godt kvalifiserte til jobben. Enkelte jobber krever f.eks at du må være i stand til å snakke høgt, det er ikkje lett å være politi dersom du har spinkel og svak stemme sidan du då ikkje får den respekta som du må ha for å utføre jobben.

 

 

For å få fleire personer inn i arbeidslivet så må ein gjere det omvendt. Ein må være meir åpne for personer som ikkje passer heilt inn i eit A4 system. Ved å lage eit firkanta byråkratisk system for ansettelser så vil ein berre eliminere fleire arbeidstakere enn du hjelper.

 

 

Når det gjeld jobbinervjuet så er dette eit intervju der arbeidsgiver skal finne ut om du passer til jobben, dei faglige kvalifikasjonane har dei allt sjekka før du får tilbud om jobbintervju. Det er heilt klart at arbeidsgivaren må få lov til å velge utadvente og sosiale personer til ein jobb der ein skal omgås andre personer.

Dersom ein treng ein person til å gjere arbeid som krever mykje konsentrasjon så er det lurt å ansette ein person som ikkje lett blir distrahert av andre personar.

 

Mange jobbar, spesielt dei som er innanfor offentlig sektor krever personer som er flinke til kundebehandling. Då rammler dei som kun er sterke faglig utanfor, fordelen er at faglig flinke personer blir fanga opp av private selskap som treng den nyskapninga som faglig sterke personer representerer.

[mrkorsnes]

Og hva er ditt forslag til at samfunnet blir "meir åpne for personer som ikkje passer heilt inn

i eit A4 system" ? Ikke noe konkret forslag som er mulig å gjennomføre - bare prat?

 

Uten å ha presise tall så er det opplagt at en stor del av de offentlige stillingene blir besatt via bekjentskaper/sosiale nettverk (kansje 70 prosent?). Det er da ikke kvalifikasjoner som teller.

Dersom du f.eks. er over 40 år og har bodd i Moss hele ditt liv - så stiller du svakt for

å få jobb i Bergen. Dette er virkeligheten. Og det koster samfunnet mye.

Det gjør f.eks. at du som familie-menneske ikke lett kan flytte fra Moss til Bergen

for å gjøre en produktiv jobb der.

 

Krav om å dusje hver dag er småtterier mot å bli utestengt fra arbeidslivet i årevis

og å bli trakasert av NAV som begynner å etterleve popitikere sine utsangn om å straffe

arbeidsledige. I japanske fangeleire under krigen var slagordet "no work - no food".

Fangene skulle sultes til å arbeide. Dette er ikke veien å gå for å få folk i arbeid.

Og husk at arbeidsløse også er medeiere i våre firske-ressurser, olje-ressurser,

fosse-fall etc. Dette er vel ikke bare eiendom for de som er i jobb?

 

Offentlige arbeidsplasser er ofte "varmestuer" for de som er innafor - og

dette passer de godt på de som er innafor. Offentlige arbeidsplasser går

ikke konkurs. Skal en angripe noen for å få folk i arbeid - så er det mer

effektivt å "angripe" offentlige arbeidsplasser sammenlignet med

å angripe de arbeidsløse. Her kan politikerne gjøre noe. Det er

sikkert vanskelige å gjøre noe direkte overfor det private næringslivet.

 

De fleste må godta sine medarbediere på sin arbeidsplass - hvorfor kan

ikke dette også gjelde de mest dominerende på offentlige arbeidsplasser?

Må folk "passe inn" overfor sjefene som har sine egne ambisjoner?

 

Og det er forøvrig bare tull at de "sosiale kundevennlige" blir foretrukket

i kundebehandling i det offentlige. Du kunne knapt ta mer feil :-)

Endret 13. april 2012 av runeki

[The Avatar]

Forskjellige virksomheiter har behov for forskjellige arbeidstakere. Det er ikkje vanskeligare å få seg jobb i ein ny by enn i byen du er oppvokst i. Alle som søker på offentlige stillinger får innsyn i ansettelsesprosessen, det er derfor svært gjennomsiktig dersom arbeidsgiver velger ein person framfor ein betre kvalifisert person. Dette kan då påklagast.

 

 

Dersom alle arbeidstakere må innfinne seg bak firkanta byråkratiske regler uavhengig av kva type jobb ein søker så blir det vanskelig å søke jobb.

 

Det å nekte bruk av relgiøsesymboler vil f.eks lage problemer for alle prester og kirketjenere som søker jobb i kirka (som også er ein offentlig arbeidsplass).

 

Det må være rom for at arbeidsgiver kan bruke sin styringsrett og velge personer som vil gjere ein god jobb framfor å berre blindt ansette den personen som står fremst i køa.

 

Ein bør heller sattse på tilrettelegging av arbeidsplassane og finne jobber som passer til den aktuelle personen enn å forme alle arbeidsøkere til å bli like.

 

Veldig ofte så er det søkere som er direkte ukvalifiserte til jobben, men dei har likefullt rett til å søke og få sin søknad behandla innanfor det offentlege.

Dersom du er sjenert og har talefeil så er kanskje ikkje stillinga som sentralbordopperatør rette jobben å søke på.

 

Det er akkurat på samme måten når ein nyutdanna person med eit ferskt vitnemål i lomma søker på lederstillingar. Det er alt for mange som ikkje makter å sjå sine eigne begrensningar og som velger å søke på jobber som dei ikkje kan få.

 

Det er her arbeidsgiver må få lov til å gjere ei bedømming av om arbeidsøkaren faktisk er i stand til å utføre jobben på ein tilfredsstillande måte eller ikkje.

Det nytter heller ikkje å ansette ein person som vil komme til å skape konflikter på arbeidsplassen sjølv om vedkommande er godt kvalifisert.

[mrkorsnes]

Det er en velkjent sak at mange offentlige stillinger blir besatt via bekjentskaper.

Ved for eksempel Universitetet i Oslo blir vel over 70 prosent av stillingene besatt via

bekjentskaper. Faktisk blir mange utlysinger ved UiO delvis skrevet av den interne

søkeren som får jobben. Neste steg er vel at søkeren intervjuer og ansetter seg selv :-))

 

Det er en illusjon å tro at de som foretar intervjuer ved ansettelser tenker på andre enn seg selv. Arbeids-intervju og krav om "sosial egnethet" er en enkel måte å få gitt jobber til bekjentskaper. Sentralisering av ansettelses-prosessen kan motvirke dette og bidra til å hindre at viktig talent går tapt og at nye folk kommer til. Former for "standarder" (generelle minimums-krav) for offentlige ansatte kan bidra til å gjøre arbeids-intervjuer overflødige og lette sentralisering av ansettelses-prosessen. Jeg kom med noen forslag til hvordan slike standarder kunne utformes. Dette kan sikkert gjøres bedre slik at ingen forstår det slik at prest-kjolen blir forbudt :-))

 

Det er dukket opp en debatt om at de "introverte" gjerne ekskluderes fra arbeidslivet

av ekstroverte ledere. Begrepene intro-/ekstrovert er vel ikke så "vitenskapelige".

Imidlertid, så er dette en påminnelse om at forskjellige personlighets-typer og oppførsel

kan forklares med biologi (inkludert genetikk). "Utadvendte" ledere har lenge hatt

definisjons-makt der de "introverte" blir definert som vanskelige og kanskje late - og at de har seg selv å takke for at de ikke er inkludert i de utadvendte sine sammenhenger. Som "gammel-kommunister" ville en så gjerne "omskolere" eller straffe/marginalisere de "introverte" til å få de rette holdningene - tilsvarende som en i sin tid ville "omskolere" homo-seksuelle som altså hadde seg selv å takke for sine problemer i samfunnet. Følgen blir at talent går tapt. I sin tid ble jo også kvinner ekskludert fordi de ble ansett som "annerledes" og dermed ikke "passet inn" på mange aktuelle jobber :-))

 

Samfunnet taper mye på at a4-mennesker og "etter-følgere" har for store fordeler. Dyr i flokk kan også være farlige og lage kostbare "psykologiske bobler". En statlig arbeidsplass som for eksempel effektivt filtrerer vekk mulige "varslere" ved ansettelser, kan bli spesielt kostbar. Slikt kan det gro fram mye korrupsjon slik som for eksempel ved Romerike Vassverk hvor sjefen tusket til seg millioner rett foran øynene på noen sauer til ansatte. Toppen av et isfjell - eller bare et unntak?

Endret 18. april 2012 av runeki