Har en tenåring rett til å låse døren på rommet sitt?

[ameriie]

Etter min mening burde moren bestemme siden gutten ikke er fylt seksten enda.

Gutten er fylt seksten. Og alle har rett på privatliv, selv om man ikke er myndig. Slik jeg ser det, er moren overbeskyttende. Det fører kanskje til at gutten ikke har muligheten til å bli like selvstendig som han kunne blitt.

Jeg er kun femten, men jeg krever privatliv av moren og faren min. For jeg er en egen person, og jeg føler at de ikke har rett til å bestemme alt over meg. Selv om det er greit at de setter grenser noen ganger, for jeg er som sagt ikke helt voksen enda. Dette har ført til at de fleste jeg møter får inntrykket av at jeg er mye eldre enn jeg er.

 

MEN det er forskjell på folk, det er viktig å ikke glemme.

Endret 22. mai 2012 av ameriie

[Moose Of Norway]

Ja, loven sier at barnet har lov til mye rart, men hele problemet er at voksne har lover som sier imot de mildeste av disse! om moren i det hele tatt mistenker barnet for å gjøre noe han ikke burde, så har hun rett til å sparke ned døren om hun må! Barnet har selvfølgelig lov til å bli behandlet som en 16-åring, så lenge han oppfører seg som et! (om han skaffer seg en fast intektskilde, så har han lov til å søke om lov til å bli behandlet som en myndig!)

 

men nei, han har INGEN rett til å låse døren! han kan dra løken på natta, det var min løsning! eller så kan han bare vise at han er voksen nokk til å gjøre dette, og si til moren at han trenger mer privatliv i denne alderen. Eller være så ekstrem å si " mamma, jeg har begynt å onnanere, så bank på" <-- da vil nokk moren forstå!

 

Så lenge moren ikke vekker oppmerksomheten til barneværnet, så har hun all rett over ungen! uansett om han er 16, SÅ ER HAN FORTSATT ET BARN, og så lenge han ikke kan snakke vett til moren, eller moren mener han opfører seg slik at hun må gjøre det hun gjør, så synn for ham...

[DetFinnesAllerede]

Hvor mye privatliv et barn har krav på er opp til barnets foreldre.

 

Det er en stor svakhet i vårt samfunn at barn ikke har rettigheter, men på flere måter i praksis kan behandles som eiendeler.Den svakheten kommer tydeligst til uttrykk når det er snakk om foreldre med mange forskjellige, i seg selv lite diagnostiserbare emosjonelle, psykiske, sosiale, intellektuelle og adferdsmessige vansker.Som oftest lettere tilbakestående mødre som fungerer svært dårlig i morsrollen og velger å bare kjøre over sønnen sin, som siden han var to år gammel har forstått at det er null poeng i å gjøre noe forsøk på å gå i dialog med henne.Løsningen her er å flytte ut selv så raskt som mulig, og ja, han kan faktisk tvinge henne og pappa til å betale for hybelen han leier seg.Hvordan det skal gjøres i praksis blir nok en sak han må finne ut av ved å orientere seg rundt hvordan barnevernet behandler slike saker.Forøvrig er det flere mennesker her som har direkte motbydelige holdninger til konseptet "respekt for andre", og spesielt barn sine rettigheter.Jeg blir spysjuk av holdningene deres, de er som diare driti rett ut av rompa til kjerringer fra kvinneguiden.no.

[MrVilla]

1. Han er 16 år gammel, og hun har derfor ingen rett til å kaste han ut.

2. Han er over 12 år gammel og kan derfor selv bestemme om han vil bo hos mor eller far.

3. personlig synes jeg ikke det skulle være nødvendig, moren burde ikke komme inn hele fuckings tiden, tenk om hun braser inn mens han drar laksen?

 

Bare for å klarifisere. Man kan ikke bestemme hvem av foreldrene man kan velge å bo hos når man er 12 år. Man kan kun ytre sin mening som det er fullstendig valgfritt for foreldre, advokater, sakkyndige og dommer å ta hensyn til.