AnonymDiskusjon Skrevet 5. april 2012 Del Skrevet 5. april 2012 Heisann! Jeg er en kar på 21 år, og de siste par årene har jeg slitt med at jeg har hatt veldig lett med å bli streset og usikker ting - selv over småting. I situasjoner (enten det er jobbrelatert eller i en sosial setting) hvor folk flest ikke har noe problem med å si; -null problem, dette tar jeg meg av- har jeg et stort problem med at jeg begynner å stresse opp og begynne å stille spørsmål ved meg selv om jeg virkelig vil klare det jeg blir spurt om. Ofte hender det at jeg blir så stresset at jeg bare blir sittende pal og ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Og dette merker jeg at går utover både studiet jeg holder på med og med praksisperioden i studiet jeg er ute i nå. Hvis jeg for eksempel blir spurt om å ta meg av en pasient alene på eldre-hjemmet jeg jobber på, så er det ofte at jeg blir såpass stresset at andre går og gjør det for meg - eller at de må bli med for å hjelpe meg. Det er ikke bare på eldrehjemmet at det blir sånn, men gjerne i andre situasjoner som jobbsøking, valg av eventuelle reisemål for ferie og generelt i forhold til ansvar. Tror det kan ha noe å gjøre med at jeg er kjemperedd for å begå en feil mens jeg holder på med det jeg skal gjøre som gjør at stresset dukker opp. Dette er utrolig slitsom å leve med - og ønsker virkelig å finne en måte på 'how to deal with the stress'. Slik at jeg kan fungere skikkelig i dagliglivet uten å få en shit-load med stress over den minste ting jeg skal gjøre. Men har egentlig ingen å snakke med dette om, så har hatt litt problemer med å finne en skikkelig løsning på dette - om det finnes noen. Så hvis det er noen som enten har slitt med noe av det samme eller har noen råd om hvordan man kan stresse ned og behandle stresset på en god og riktig måte - så hadde jeg vært kjempetakknemlig for råd! Tusen takk for din tid hvis du tok deg tiden til å lese gjennom posten! Anonym poster: 7715a102fa02b1a89e9f95dfb4f5fbc6 Lenke til kommentar
Titanium87 Skrevet 5. april 2012 Del Skrevet 5. april 2012 Begynn med trening ! Kampsport, o.l. er utrolig bra... Ellers er det vel alltid greit og ha en hobby som krever litt tenking. Men igjen, Trening hjelper ALLTID ! Du blir sliten, mer "fornøyd med egen kropp", selvsikker.... ja, ETC Prøv Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 5. april 2012 Forfatter Del Skrevet 5. april 2012 Ja, det glemte jeg å nevne i den start-posten. Trener aikido (kampsport) fast to ganger i uken. Og det hjelper akkurat der og da og i de siste timene etter trening før jeg går til sengs, og hjelper i situasjoner som er forholdsvis laid-back. Men situasjonene som er nevnt i den første posten jeg skrev - så tar stresset fortsatt mye av energien. Vet at det sikkert er en del ting jeg hadde kunnet gjort annerledes for å bedre situasjonen - men er hakket vanskelig å komme seg ut av de situasjonene hvor mye stress dukker opp uten at jeg har noen som kan gi meg et push eller noe for å 'redirect' stresset. Det som er litt dumt er at den måten jeg klarer å bli kvitt stresset med -kamsporten- er noe jeg kun kan bruke utenfor arbeids- og skoletid. Anonym poster: 7715a102fa02b1a89e9f95dfb4f5fbc6 Lenke til kommentar
vidor Skrevet 5. april 2012 Del Skrevet 5. april 2012 (endret) For meg høres det ut som prokastrinering (utsettelse av gjøremål) som har sammenheng med prestasjonsangst og muligens perfeksjonisme. Stresset du føler i situasjonene kan du kanskje spore tilbake til oppveksten din og de tilbakemeldingene du fikk da ? Slike ting har alltid rot en plass og er som regel en tillært reaksjon som "sitter i ryggmargen". Du kan bruke f.eks kognitiv terapi for å endre dette, slik at det blir lettere å forholde seg til slike situasjoner. Det å være stresset er noe alle er, men et er greit å ha kunnskap om mentale teknikker for å håndtere og kontrollere det bedre for å oppleve større mestring av arbeidssituasjoner og ved sosialisering. Verdens eldste triks består av å puste rolig dypt ned i magen. Dette stimulerer vagusnerven slik at du regulerer ned stressreaksjonen din ved å stimulere parasympatikus i det autonome nervesystemet. Endret 5. april 2012 av vidor 1 Lenke til kommentar
festen Skrevet 6. april 2012 Del Skrevet 6. april 2012 Jeg syns det høres ut som en slags lettere depresjon. Jeg tror mange hadde blitt stresset over å jobbe på et gamlehjem. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. april 2012 Forfatter Del Skrevet 8. april 2012 Tusen takk for svarene. Fikk tilgang til terapeut som du nevnte Vidor gjennom en av de nærmeste i familien. Fikk snakket en del om det og nevnte det dere har nevnt, og har begynt å bevisstgjøres litt rundt hva som eventuelt kan være "galt" med meg. Merker at det hjelper noe å få noen å snakke med! Så tusen takk igjen for at dere tok dere tiden til å svare! Anonym poster: 7715a102fa02b1a89e9f95dfb4f5fbc6 Lenke til kommentar
Kazuo Skrevet 10. april 2012 Del Skrevet 10. april 2012 For meg høres det ut som prokastrinering (utsettelse av gjøremål) som har sammenheng med prestasjonsangst og muligens perfeksjonisme. Stresset du føler i situasjonene kan du kanskje spore tilbake til oppveksten din og de tilbakemeldingene du fikk da ? Slike ting har alltid rot en plass og er som regel en tillært reaksjon som "sitter i ryggmargen". Du kan bruke f.eks kognitiv terapi for å endre dette, slik at det blir lettere å forholde seg til slike situasjoner. Det å være stresset er noe alle er, men et er greit å ha kunnskap om mentale teknikker for å håndtere og kontrollere det bedre for å oppleve større mestring av arbeidssituasjoner og ved sosialisering. Verdens eldste triks består av å puste rolig dypt ned i magen. Dette stimulerer vagusnerven slik at du regulerer ned stressreaksjonen din ved å stimulere parasympatikus i det autonome nervesystemet. Må si dine innlegg er noen av de mest lærerike på dette forumet Mye kan jeg selv, men lærer stadig noe nytt takke være slike som deg som deler ekte kunnskap.. Lenke til kommentar
Bjarnemann Skrevet 10. april 2012 Del Skrevet 10. april 2012 For meg høres det ut som prokastrinering (utsettelse av gjøremål) som har sammenheng med prestasjonsangst og muligens perfeksjonisme. Stresset du føler i situasjonene kan du kanskje spore tilbake til oppveksten din og de tilbakemeldingene du fikk da ? Slike ting har alltid rot en plass og er som regel en tillært reaksjon som "sitter i ryggmargen". Du kan bruke f.eks kognitiv terapi for å endre dette, slik at det blir lettere å forholde seg til slike situasjoner. Det å være stresset er noe alle er, men et er greit å ha kunnskap om mentale teknikker for å håndtere og kontrollere det bedre for å oppleve større mestring av arbeidssituasjoner og ved sosialisering. Verdens eldste triks består av å puste rolig dypt ned i magen. Dette stimulerer vagusnerven slik at du regulerer ned stressreaksjonen din ved å stimulere parasympatikus i det autonome nervesystemet. Må si dine innlegg er noen av de mest lærerike på dette forumet Mye kan jeg selv, men lærer stadig noe nytt takke være slike som deg som deler ekte kunnskap.. Enig. Lenke til kommentar
vidor Skrevet 10. april 2012 Del Skrevet 10. april 2012 For meg høres det ut som prokastrinering (utsettelse av gjøremål) som har sammenheng med prestasjonsangst og muligens perfeksjonisme. Stresset du føler i situasjonene kan du kanskje spore tilbake til oppveksten din og de tilbakemeldingene du fikk da ? Slike ting har alltid rot en plass og er som regel en tillært reaksjon som "sitter i ryggmargen". Du kan bruke f.eks kognitiv terapi for å endre dette, slik at det blir lettere å forholde seg til slike situasjoner. Det å være stresset er noe alle er, men et er greit å ha kunnskap om mentale teknikker for å håndtere og kontrollere det bedre for å oppleve større mestring av arbeidssituasjoner og ved sosialisering. Verdens eldste triks består av å puste rolig dypt ned i magen. Dette stimulerer vagusnerven slik at du regulerer ned stressreaksjonen din ved å stimulere parasympatikus i det autonome nervesystemet. Må si dine innlegg er noen av de mest lærerike på dette forumet Mye kan jeg selv, men lærer stadig noe nytt takke være slike som deg som deler ekte kunnskap.. Enig. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Det er mange som bidrar til at diskusjon.no er det det er, og de tilbakemeldingene deler jeg med alle dere andre. Takk for at dere gjør diskusjon.no til det det er Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå