Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Forholdet til jenta i mitt liv er slutt


Anbefalte innlegg

Intro: Hun er i begynnelsen av 20-årene, jeg er 6-7 år eldre. Vi har vært sammen i 3 år, første året var avstandsforhold, så ett år som samboere, og nå det siste året har vært avstandsforhold (studier). Vi har i snitt sett hverandre annenhver helg.

 

Forholdet har gradvis blitt dårligere. Vi har begynt å kommunisere mindre og mindre, og den kommunikasjonen som har vært, har bestått av en del negativitet.

 

Det skal sies at vi passer utrolig bra til hverandre, men enkelte negative ting har fått dominere mer og mer. En negativ sirkel, rett og slett. Selv om det kreves to, føler jeg at mye av dette ansvaret er mitt. Har ved flere tilfeller rakket ned på henne, og det har virkelig såret henne.

 

Hun har de siste årene hatt en voksende depresjon, og med press fra meg har hun for noen måneder siden begynt hos psykolog, samt på angst-dempende medisiner. Hun sliter med studiene sine, og bruker mesteparten av tiden sin på internett, der hun spiller online. Jenter som spiller online-spill er selvfølgelig ettertraktet i spillet, så hun har alltid vært populær der. Hun har lenge pratet med en del av disse på Skype, men har også begynt å legge de til på Facebook. Jeg har flere ganger uttrykt skepsis til dette. Nå etter bruddet innrømmer hun å ha flørtet med minst én av disse gutta, og til og med vist seg fram på webcam naken.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Hun hevder forholdet måtte ta slutt nå fordi hun trenger å rydde opp i sine egne psykiske problemer, hun vil ikke dra meg med ned, sier jeg fortjener noen bedre enn henne, osv.

 

På den andre siden har jeg jo en mistanke om at hun gjør det slutt fordi denne fyren hun flørter med (han bor ikke en gang i Norge) er såpass interessant at hun vil finne ut om det kan bli noe mellom dem. En del av meg forstår at hun i et dødt forhold har valgt å se på andre, men det er ikke lett å tenke på.

 

Jeg har nå to muligheter:

1) Snu meg vekk og ikke se meg tilbake. Dette er ikke lett fordi hun føles virkelig som den perfekte jenta for meg (hun var min første, så man kan jo påstå jeg ikke vet bedre). Selv om forholdet har skrantet, har jeg hatt vanskelig for å se meg selv i et forhold med ei annen jente.

 

2) La henne få litt plass en stund, holde kontakten og etterhvert jobbe for å gi oss en ny start. Vi er begge i en krevende livsfase, med store krav til jobb og studier. Legg til at vi har hatt avstandsforhold det siste året, så er det kanskje ikke så rart at det gikk slik. Med mer bevisst innsats fra oss begge, er jeg nesten helt sikker på at det kan bli veldig bra.

 

Enhver input settes stor pris på! Anonym poster: 932b5ac397040b845643be8ec84e3ce7

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette har gått for langt. Gå din egen vei og ikke se deg tilbake.

Jeg er en "gammel" mann og kan med hånda på hjertet si at når man må begynne å klore seg fast i et forhold så er løpet kjørt, alt som gjenstår er smertefulle krampetrekninger som man strengt tatt har best av å være forruten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette har gått for langt. Gå din egen vei og ikke se deg tilbake.

Jeg er en "gammel" mann og kan med hånda på hjertet si at når man må begynne å klore seg fast i et forhold så er løpet kjørt, alt som gjenstår er smertefulle krampetrekninger som man strengt tatt har best av å være forruten.

 

^^ Quoted for truth - og jeg er også en gammel mann, så det her har vi sett plenty av. Og det går likedan med alle: RETT I DASS.

Bruk option 1).

Lenke til kommentar

Enda en "gammel mann" sier "kom deg vekk". Det fører ekstremt skjeldent noe godt med seg når man haler ut et dødsdømt forhold. Jo fortere du innser dette, jo fortere kan du lære deg å gå videre og skape et liv.

Lenke til kommentar

Det første du må ta inn er at hun ikke er "jenta i ditt liv". Det å gjøre det slutt for å "rydde opp" i sine egne psykiske problemer høres ut som en unnskyldning for å leve livet og utforske andre ting. Da skal ikke du sitte på sidelinja og vente.

Lenke til kommentar

TS her. Etter å ha fått ting litt på avstand og latt det gå litt tid (halvannen uke) er jeg nå mer og mer enig med de fleste av dere her. Det hun gjorde var ikke full utroskap, men likevel forkastelig og litt av et karaktertrekk.

 

Jeg tar det hele med stor ro, og lar meg ikke hisse opp. Sitter heller og ler litt inni meg, for jeg vet at jeg kommer til å klare meg supert fremover, uten henne, og min samvittighet er fullstendig ren og fin.

 

 

Anonym poster: 932b5ac397040b845643be8ec84e3ce7 Anonym poster: 932b5ac397040b845643be8ec84e3ce7

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...