Spillkritikk-onsdag: Uke 14

[MiSP]

I februar startet jeg en ny bloggserie på bloggen min. Jeg tenkte at det sikkert kunne være interessant om jeg delte denne serien også her på forumet, siden målgruppen i hovedsak befinner seg her. Forklaringen på serien kan leses i seriens første innlegg. Dette innlegget kan leses enten her eller på bloggen min.

 

Det er påske, og enten du er hjemme, på hytten, i skibakken eller på fisketur har du god tid til å tråle deg gjennom masse spennende lesning. Joda, jeg vet du vil. Kom så her og sitt deg ned – det er tid for påskeutgaven av spillkritikk-onsdag!

 

(Observante lesere vil legge merke til at jeg ikke lenger lenker til Readability-versjonene av artiklene. Det fungerte rett og slett ikke alltid optimalt, spesielt ikke på artikler med bilder og bildetekst, men du vet hvor du finner Readability om du vil ha det likevel.)

 

Harris O'Malley skrev for noen måneder siden en tekst med tittelen Nerds and Male Privilege, som ser på hvordan nerdekulturen hovedsakelig er innrettet mot menn: Kvinner i dataspill, tegneserier og lignende er ofte lite annet enn sexobjekter. Det er en viktig debatt, spesielt siden 1) problemet faktisk eksisterer, og 2) debatten har en tendens til å bli feid under teppet av folk (menn) som gjerne – bevisst eller underbevisst – vil fortsette å ha det slik. Del 2 svarer på en del kommentarer som kom til det opprinnelige innlegget, og er vel så viktig lesning.

 

Forrige ukes innslag Nightmare Modes serie After Pressing Start handlet om Prince of Persia: Sands of Time. Den forklarer hvorfor spillets begynnelse er slik den er, og hvorfor begynnelsens sammenheng med resten av spillet peker på en veldig gjennomtenkt historieformidling.

 

Serien Building Worlds av Dan Cox hos Nightmare Mode tar for seg ett enkelt aspekt ved et spill og ser på hvordan et helt samfunn reflekteres fra dette aspektet. Seriens nyeste innslag, Element Zero of the Mass Effect series, handler om hvordan hele galaksens samfunn i Mass Effect-spillene er sentrert rundt Element Zero.

 

Litt mer dyptpløyende for spillindustrien som helhet, og et betimelig spørsmål, er What If The Next Generation Thinks Video Games are Stupid? Teksten viser at det allerede i dag er et problem at mange dataspill ikke tar opp viktige samtidsemner, og lurer på hva den neste generasjonen vil tenke om dataspill:

 

And now I can't shake the thought: what if it's becoming cool to hate video games now? What if the next generation of our culture thinks games are so out of touch that they dismiss them as the wasteful rich pastimes of a more self-indulgent generation?

 

For et par uker reflekterte Sean Sands hos Gamers With Jobs litt om hvordan man spiller spill, og kom frem til at det faktisk er mulig å spille spill feil:

 

In cases where I've initially rejected a game, only to come back later, approach it in a different way and discover that there was actually excellence where I'd first seen failure, who is responsible for my initial negative experience?

 

Feil handler det også om i det fjerde innslaget i Nightmare Modes serie How You Got

Videogames Wrong, hvor Eric Lockaby svarer på påstander om at japanske rollespill (JRPG) feiler. Teksten er en relativt spontan reaksjon på et av de mer kontroversielle utsagnene på årets Game Developer's Conference.

 

Ukens siste og fyldigste tekst handler også om rollespill: For noen år siden skrev Alex Kierkegaard hos Insomnia et dypdykk i historien til rollespill, fra før datamaskinens tid til dagens dataspill. Den prøver også å forklare hvorfor mange av dagens rollespill faktisk ikke er rollespill, dog ut ifra et underliggende normativt syn jeg selv (som har hoppet inn i rollespillhistorien historisk sett relativt sent) ikke er enig i. Teksten er som det meste annet på den nettsiden veldig personlig, men selv om man filtrerer vekk dette er det mye god lesning.

 

Det var det for denne uken – god lesning, og god påske!

Endret 6. april 2012 av MiSP