Gå til innhold

Lakota og andre Sioux- språk


Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har begynt å fatte større og større interesse for Lakota og andre språk som er i samme ordklasse. Jeg tenkte jeg bare skulle dele mine kunnskaper, for språket er døende, med omlag 6000 brukere.

 

OK, here we go:

 

Starter opp med farger for idag, så tar vi mer etter som tiden går. ;)

 

 

Rød

Sa/ luta

 

Blå

To

 

Gul

Zir/ zi

 

Grønn

Thozi/ zitho

 

Brun

Gi

 

Oransje

Zisa

 

Lilla

Satho

 

Svart

Sapa

 

Hvit

Ska

 

Grå

Anjpa sapa

 

Rosa

Sasanj

 

Gull

Ma

 

Sølv

Mazaskasa

 

Lyseblå

Anjpa to

 

Lysegrønn

Anjpa thozi/ anjpa zitho

 

Lysegul

Anjpa zir/ anjpa zi

 

Marineblå

Kpaz to

 

Mørkegrønt

Kpaz thozi/ khpaz zitho

 

Mørkegult

Kpaz zir/ kpaz zi

 

Indigo

Zinjtakala thacanj

 

Fiolett

Thosa

 

Beige

Anjpa gi

 

Mørkerød

Kpaz sa/ Kpaz luta

 

Skarlagenrødt

Stanj

 

Metallisk

Maza

 

Kremfarget

Asanjpi nini

 

Kobber

Mazasa

 

Jern

Mas ikcek

 

PS: "S" uttales som "sh", som i "shampo", mens "c" uttales som "ch" som i "Chile".

 

 

Noen andre som deler samme interesse for Sioux-språk eller/og samisk, forresten?

Endret av Omar123454321
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Yup, da fortsetter jeg idag med tall:

 

1

Wanjzi

 

2

Nunjpa

 

3

Yamni

 

4

Topa

 

5

Zaptan

 

6

Sakpe

 

7

Sakowin

 

8

Saglogan

 

9

Napciyunke

 

10

Wikcemna

 

11

Akewanjzi

 

12

Akenunjpa

 

13

Akeyamni

 

14

Aketopa

 

15

Akezaptan

 

16

Akesakpe

 

17

Akesakowin

 

18

Akesaglogan

 

19

Akenapciyunke

 

20

Wikcemna nunjpa

 

21

Wikcemna nunjpa wanjzi

 

22

Wikcemna nunjpa nunpa

 

23

Wikcemna nunjpa yamni

 

24

Wikcemna nunjpa topa

 

25

Wikcemna nunjpa zaptan

 

26

Wikcemna nunjpa sakpe

 

27

Wikcemna nunjpa sakowin

 

28

Wikcemna nunjpa saglogan

 

29

Wikcemna nunjpa napciyunke

 

30

Wikcemna yamni

 

40

Wikcemna topa

 

50

Wikcemna zaptan

 

60

Wikcemna sakpe

 

70

Wikcemna sakowin

 

80

Wikcemna saglogan

 

90

Wikcemna napciyunke

 

100

Opawinjge

 

101

Opawinjge na wanjzi

 

102

Opawinjge na nunpa

 

103

Opawinjge na yamni

 

104

Opawinjge na topa

 

105

Opawinjge na zaptan

 

106

Opawinjge na sakpe

 

107

Opawinjge na sakowin

 

108

Opawinjge na saglogan

 

109

Opawinjge na napciyunke

 

110

Opawinjge na wikcemna

 

120

Opawinjge na wikcemna nunjpa

 

130

Opawinjge na wikcemna yamni

 

140

Opawinjge na wikcemna topa

 

150

Opawinjge na wikcemna zaptan

 

200

Opawinjge nunjpa

 

300

Opawinjge yamni

 

400

Opawinjge topa

 

500

Opawinjge zaptan

 

1000

Khektopawinjge

 

10'000

Khektopawinjge wikcemna

 

100'000

Khektopawinjge opawinjge

 

1'000'000

Khoktasica

 

10'000'000

Khoktasica wikcemna

 

100'000'000

Khoktasica opawinjge

 

Som du sikkert ser er tallsystemet enkelt, og minner veldig mye om det franske.

 

Edit: Kjipt med dobbelpost...

Endret av Omar123454321
Lenke til kommentar

Er du indianer? Jeg har selv en stor interesse for Nord-amerikanske indianere, men har ingen kjennskap til språkene.

 

Nope, tredjegenerasjons pakistansk innvandrer, men av en eller annen merkelig grunn sitter jeg på basiskunnsakper i Lakota og Nordsamisk...

 

Intersannt, jeg bor i USA i Ohio i Lakota området. Vet du noe om Lakota historie? Jeg visste at det var et indiansk navn men ikke mye mer.

Lenke til kommentar

Er du indianer? Jeg har selv en stor interesse for Nord-amerikanske indianere, men har ingen kjennskap til språkene.

 

Nope, tredjegenerasjons pakistansk innvandrer, men av en eller annen merkelig grunn sitter jeg på basiskunnsakper i Lakota og Nordsamisk...

 

Intersannt, jeg bor i USA i Ohio i Lakota området. Vet du noe om Lakota historie? Jeg visste at det var et indiansk navn men ikke mye mer.

 

Kan en god del, noe du lurer på? :wee:

Lenke til kommentar

Hmm, jeg hadde aldri tenkt meg at indianerne ville hatt en tallsystem som åpnet for så store tall.

Noen språk i Amazonas har jo blant annet bare tallene: 1, 2, mange, eller liknende.

Og så har vi jo mayaene, som hadde tidsbegreper for flere millioner (milliarder også, tror jeg) av år fram i tid. Ser ikke helt hvilken nytte de skulle ha av det.

 

Jeg hadde ganske dilla på indianere før. Tenkte å lære meg et indianerspråk, men skrinla den idéen da dillen tok slutt. Synes fremdeles indianerspråk virker ganske eksotiske, dog.

Lenke til kommentar

Hmm, jeg hadde aldri tenkt meg at indianerne ville hatt en tallsystem som åpnet for så store tall.

Noen språk i Amazonas har jo blant annet bare tallene: 1, 2, mange, eller liknende.

Og så har vi jo mayaene, som hadde tidsbegreper for flere millioner (milliarder også, tror jeg) av år fram i tid. Ser ikke helt hvilken nytte de skulle ha av det.

 

Jeg hadde ganske dilla på indianere før. Tenkte å lære meg et indianerspråk, men skrinla den idéen da dillen tok slutt. Synes fremdeles indianerspråk virker ganske eksotiske, dog.

 

Da jeg begynte å lære meg Lakota, fant jeg også det underlig at de hadde tallord for flerfoldige millioner og milliarder. Etterhvert lærte jeg at de fleste tallord fra 1 000 000 og oppover er kommet til i løpet av de siste 100 årene.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...