Sosial angst utviklet seg til noe annet?

[AnonymDiskusjon]

Hei, skriver dette nå i en slags desperasjon, ikke bare på grunn av Sosial angst, som jeg fant ut atjeg hadde for rundt 2-3 måneder siden etter en mistanke som har vart en stund, men på grunn av at det har også utviklet seg noe ved siden av som oppleves mye tyngre og vanskeligere.

 

Min sosiale angst er sterkt preget av alle ukjente er skumle og fremkaller angst. Jeg har en trygg vennegjeng på rundt 3-5 stk som også har sine egne venner som jeg er semi-trygg på. Jeg kan være med de trygge alene uten problemer, og med semivennene også hvis de trygge er der. Utenom det har jeg kraftig angst som spesielt føles bak i nakken, fysisk. Jeg er redd for å gå over fotgjengerfelt, gå på do i timen, vente på bussen osv osv.Jeg kan egentlig si at en konstant angstfølelse er der. Som sagt går jeg på terapi hos psykolog, og har gjort det i en måneds tid. Det er kognotiv behandlingsmåte, som betyr å utsette seg for angstsituasjonene, og gradvis jobbe seg oppover. Det har hjulpet litt sålangt, men jeg blir mer og mer "desperat" etter å bli kvitt det, siden jeg nå er fullt klar over det, og tenker mer over det.

 

Men til det som har utviklet seg fra å være bare en liten sjelden forbipasserende tanke, til å bli en konstant følelse, frykt og noe helt annet enn jeg har opplevdz og kan gode ord på, men jeg skal prøve mitt beste.

 

Det jeg føler er en ekstrem form for fremmedfølelse, jeg føler at jeg ikke hører hjemme på denne planeten, jeg føler at jeg er rar, og ikke bare merkelig rar, men ekstremt rar. På en negativ måte. Det føles som alle irundt meg vet det, men at jeg er så sårbar og anderledes at jeg ikke merker det selv, og hvis de sier det hadde jeg blitt opphengt i det. Kanskje litt paradoxalt, så som jeg tenker på det kanskje under halvparten av min våkne tilstand. Føler ikke at jeg får det frem godt nok med ord, men det er en helt ekstremt ubehagelig følelse, også fysisk. Jeg er livredd mye, for ingenting, og har destruktive tanker om meg selv. Jeg er redd for å åpne munnen, siden jeg er rar.

 

Jeg har ikke sagt alt til psykologen enda, men jeg planlegger å gjøre det neste time. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Føler jeg har en kamp med mitt eget sinn som slår seg vrang, og jeg taper så det synger..

 

Sikkert dårlig skrevet, har alltid hatt vanskeligheter med å skrive, men jeg håper jeg fikk frem det jeg ville få frem. Måtte gå fra fotballkamp på pub på grunn av ekstremt ubehag, så følte jeg måtte få det ut. Ble lengre enn jeg mente å skrive, men er veldig glad for at du tok deg tid til å lese alt..

 

Anonym poster: 5f54e6d779824af7485d5a632aa58984

[vidor]

Synes det var godt skrevet, jeg. Du fikk beskrevet hvordan du føler det bra.

Det er mange som føler det på samme måten som deg, og det er alltid en grunn til at man føler det man føler.

 

Generalisert angst ubehandlet er ofte ganske ekkelt å gå rundt med, fordi den er så uspesifikk at man tar den ut i mye unødvendig. Hvis det tar opp halvparten av ditt mentale budsjett så koster det også alt for mye.

 

Det at du går til psykolog er veldig bra, for da får du hjelp til å håndtere dette bedre og ta kontrollen tilbake.

Det er også som du sier veldig lurt å ta opp alt med psykologen, for da har vedkommende et bedre grunnlag til å skreddersy behandlingen din slik at den fungerer best mulig for deg.

 

Det som er med angst er at den ofte er irrasjonell og innlært tidligere uten at man alltid klarer å koble det til hvorfor, men som du sier så virker eksponeringsterapi som noe som forteller kroppen at det er greit og at man ikke lengre trenger å være redd fordi man opplever gang på gang at det ikke er farlig eller at man kan håndtere situasjonen godt og man blir tryggere og tryggere på seg selv.

[Marte]

Først, du forklarer deg veldig bra, så det skal du ikke tenke på!

 

 

Kjenner meg veldig godt igjen i det du forklarer (både med angst og fremmedfølelsen), da jeg bl.a. også har sosial angst. Kjempetøft av deg å ta steget med å begynne i terapi også, ikke alltid like lett å ta tak i problemene sine når man kjenner på en slik frykt for ting.

Kognitiv terapi er nok midt i blinken når man sliter med sosial angst, selv om det er slitsomt og vanskelig som fy. Det kan bare bli bedre!

 

Det er nok normalt å bli mer bevisst over situasjonen sin og å tenke mye på det når man jobber såpass mye med det.

 

Siden du skal ta dette opp med fremmedfølelse osv med psykologen din neste time, så kan det være greit å skrive ned noen stikkord, så du ikke føler at du går ut derfra og har glemt noe. Kanskje ta noen stikkord fra posten din? Men ta absolutt opp. Det er verdt det!

 

Dette ble utrolig rotete skrevet, er så mye mer jeg føler jeg vil skrive, men da blir det litt avsporinger. Men du må gjerne sende meg en PM om det er noe du lurer på!

Endret 3. april 2012 av Marte

[Jenbu]

Kjenner meg igjen for det meste av det du skriver her. Bare noe jeg ville anbefale deg er å prøve noe som heter tankefelt terapi(TFT) som skal vist være veldig effektivt mot f.eks angst og fobier. Der vanlig terapi hos en psykolog vanligvis tar lang tid for å få no effekt.

 

Jeg har ikke så mye erfaring med dette untatt at jeg har lest en bok om det og har bare prøvd det litt på meg selv. Men ville hvertfall prøvd

TFT hos en ordentlig terapeut ettersom det skader ikke å prøve:)

Endret 3. april 2012 av Jenbu

[vidor]

Kjenner meg igjen for det meste av det du skriver her. Bare noe jeg ville anbefale deg er å prøve noe som heter tankefelt terapi(TFT) som skal vist være veldig effektivt mot f.eks angst og fobier. Der vanlig terapi hos en psykolog vanligvis tar lang tid for å få no effekt.

 

Jeg har ikke så mye erfaring med dette untatt at jeg har lest en bok om det og har bare prøvd det litt på meg selv. Men ville hvertfall prøvd

TFT hos en ordentlig terapeut ettersom det skader ikke å prøve:)

 

TFT er effektivt på følelser, og det kan også brukes psykologisk effektivt i rette hender.

Jeg har selv brukt det på en del personer med traumer som er relativt sterke, og det kan ha svært god effekt på kort tid, og er absolutt noe å vurdere som støtteterapi i tillegg til psykolog.

 

Det er også enkelt å gjøre det selv når det passer, bare man lærer seg teknikkene.

 

Det er også viktig å tenke ernæring, for mange har veldig lett for å spise mye karbohydrater.

Det jeg ser som fungerer bra for mange er:

 

3 gram Omega-3 pr dag

3 gram C-vitamin pr. dag (helst bufret og syrenøytralt)

B-vitamin tilskudd (gjerne relativt sterke multitabletter med i alle fall B3 og B6)

Zink og Magnesium (ZMA) i tillegg til generelt vitamin og mineraltilskudd.

Lecitin

 

Ellers selger helsekosten et produkt som heter Depridix som får mye god omtale.

Dette er satt sammen av norske naturmedisinere med lang erfaring.

 

Jo flere vinkler man bruker til å angripe depresjonen, jo bedre.

Det å gå i terapi roter opp mye og gjør at man bruker en del mental energi på å omstille seg, og det koster alltid noe. Det å endre tankesettet er en mental utfordring som alltid koster noe. Det er det som er fint med TFT, for det håndterer følelsene veldig enkelt, noe som letter terapiforløpet vesentlig.

[Gromle]

Prøvd eksponeringsterapi?

 

Noe ala Psyk Forandring som gikk på TV3?

[AnonymDiskusjon]

Takker for alle svarene, hjelper å vite at jeg ikke er den eneste. Jeg skal skrive stikkord fremover, og ta med til neste terapitime, så får jeg se hva han sier.

 

Gromle: Jeg tror kognotiv terapi og eksponeringsterapi går ut på det samme, å eksponere seg for angstfremkallende situasjoner.

 

Anonym poster: 5f54e6d779824af7485d5a632aa58984