Gå til innhold

Hemmelighetene bak mystiske Dear Esther (PC)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette tøyer virkelig grensen for hva man kan kalle et spill...

Her er det snakk om å holde nede "W" knappen og se seg rundt. That's it.

 

Grafikken er heller ikke noe særlig imponerende, og "spillet" er veldig begrenset med usynlige vegger som forhindrer deg i å gå dit du vil. Og hvis du tar en avstikker så ender det alltid opp med at du må bruke lang tid på faktisk å snu 180 grader rundt, og gå tilbake samme vei du kom fra.

 

Når de i Steam annonserer spillet som "An uncompromisingly inventive game delivered to the highest AAA standards." så driver de rett og slett med løgn. De kunne like gjerne laget en film om dette så man slipper å sitte og holde nede EN knapp i en time eller to.

 

I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+214asdf125

I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.

 

Ganske enig i at det blir litt tåpelig at man skal "angripe" skytespillene osv ved å lage et spill blottet for interaktivitet.

 

Dette er litt av grunnen til at jeg føler kunst som begrep brukes for å unnskylde mye tull folk finner på for å tjene lette penger.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk

Det er vel ganske tydelig at man må besitte i hvert fall noen konnotative prosesser i hodet for å like Dear Esther, det er ikke alle som takler slikt :-)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Dette tøyer virkelig grensen for hva man kan kalle et spill...

Her er det snakk om å holde nede "W" knappen og se seg rundt. That's it.

 

I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.

 

Ganske enig i at det blir litt tåpelig at man skal "angripe" skytespillene osv ved å lage et spill blottet for interaktivitet.

 

Dette er litt av grunnen til at jeg føler kunst som begrep brukes for å unnskylde mye tull folk finner på for å tjene lette penger.

 

Så lenge jeg kan gripe inn i fortellingen på et eller annet vis så ser jeg på det som et spill. Det blir litt useriøst når folk kaller sånt som dette, og Heavy Rain for likt film. For når jeg ser på film forventer jeg at jeg kan ta meg litt snacks, lene meg tilbake og nyte historien. Hadde jeg gjort det i Dear Esther eller Heavy Rain ville jeg bare sittet og sett på en karakter som ikke beveger seg i 2 timer. Jeg skal innrømme at Dear Esther ihvertfall var veldig innholdsløst og på kanten av veldig kjedelig, men det betyr ikke at det ikke er et spill.

 

Angående at kunst er et begrep som brukes til tull så synes jeg det er litt trangsynt. Jeg for min del elsker tanken om eksperimentelle ting og utforskning av nye muligheter. Det at alle har lyst til å bare holde seg til det kjente og ikke prøve noe nytt er grunnen til at dagens spill som oftest er ekstremt lite underholdende. Det er omtrent bare de som prøver noe nytt, som Heavy Rain og Asura's Wrath som klarer å interessere meg nok til å spille gjennom hele spillet.

 

Av en eller annen grunn ser det ut til at folket ønsker at i 2020 skal vi få Call of Duty: Modern Warfare 9 og Battlefield 6. Jeg derimot liker at ting er nyskapende. Selvfølgelig er det noe som skal være innovativt som ender med å være ekstremt uinteressant, men vi bør ikke bannlyse eksperimentering bare fordi et eksperiment slår feil. Det ukjente er et flott sted å gå, selvom det kan ha risikoer. Jeg tar ihvertfall heller en sjanse på noe nytt enn å spille 100 helt like spill med 100 forskjellige titler.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Så lenge jeg kan gripe inn i fortellingen på et eller annet vis så ser jeg på det som et spill. Det blir litt useriøst når folk kaller sånt som dette, og Heavy Rain for likt film. For når jeg ser på film forventer jeg at jeg kan ta meg litt snacks, lene meg tilbake og nyte historien. Hadde jeg gjort det i Dear Esther eller Heavy Rain ville jeg bare sittet og sett på en karakter som ikke beveger seg i 2 timer. Jeg skal innrømme at Dear Esther ihvertfall var veldig innholdsløst og på kanten av veldig kjedelig, men det betyr ikke at det ikke er et spill.

 

Angående at kunst er et begrep som brukes til tull så synes jeg det er litt trangsynt. Jeg for min del elsker tanken om eksperimentelle ting og utforskning av nye muligheter. Det at alle har lyst til å bare holde seg til det kjente og ikke prøve noe nytt er grunnen til at dagens spill som oftest er ekstremt lite underholdende. Det er omtrent bare de som prøver noe nytt, som Heavy Rain og Asura's Wrath som klarer å interessere meg nok til å spille gjennom hele spillet.

 

Av en eller annen grunn ser det ut til at folket ønsker at i 2020 skal vi få Call of Duty: Modern Warfare 9 og Battlefield 6. Jeg derimot liker at ting er nyskapende. Selvfølgelig er det noe som skal være innovativt som ender med å være ekstremt uinteressant, men vi bør ikke bannlyse eksperimentering bare fordi et eksperiment slår feil. Det ukjente er et flott sted å gå, selvom det kan ha risikoer. Jeg tar ihvertfall heller en sjanse på noe nytt enn å spille 100 helt like spill med 100 forskjellige titler.

 

Da har vi en ulik oppfatning om hva som skal til før man kan kalle noe for et spill. Å sitte å holde nede en knapp i en time er ikke noe jeg vil karakterisere som et spill, men snarere en stusselig form for en interaktiv fortelling.

 

Jeg har heller aldri kalt det en film, men mener at de heller kunne laget en film om historien i "spillet" enn å lure folk til å betale for å tro at de faktisk sitter og spiller et spill. Å selge dette på Steam blir for meg som å selge tråsykler hos en bilforhandler.

 

Når det kommer til skytespill så er ikke det akkurat noen prakteksemplar på kvalitetsspill. Modern Warfare (den første) var veldig artig, men nå melkes disse titlene for alt de er verdt. Men å lage oppfølgere er ofte positivt, for da får man muligheten til å forbedre det som ikke var så bra med det første spillet, men det er noe helt annet å videreutvikle kontra å melke en tittel for å tjene penger.

 

Uansett, jeg mener at Dear Esther ikke hører hjemme i en spillbutikk.

Lenke til kommentar

Da har vi en ulik oppfatning om hva som skal til før man kan kalle noe for et spill. Å sitte å holde nede en knapp i en time er ikke noe jeg vil karakterisere som et spill, men snarere en stusselig form for en interaktiv fortelling.

 

Jeg har heller aldri kalt det en film, men mener at de heller kunne laget en film om historien i "spillet" enn å lure folk til å betale for å tro at de faktisk sitter og spiller et spill. Å selge dette på Steam blir for meg som å selge tråsykler hos en bilforhandler.

 

Når det kommer til skytespill så er ikke det akkurat noen prakteksemplar på kvalitetsspill. Modern Warfare (den første) var veldig artig, men nå melkes disse titlene for alt de er verdt. Men å lage oppfølgere er ofte positivt, for da får man muligheten til å forbedre det som ikke var så bra med det første spillet, men det er noe helt annet å videreutvikle kontra å melke en tittel for å tjene penger.

 

Uansett, jeg mener at Dear Esther ikke hører hjemme i en spillbutikk.

 

Poenget med spillet var vel at de brevene som ble lest kom i forskjellig rekkefølge hver gang og dermed var det opp til spilleren å tolke historien ettersom han beveget seg fremover. Det er et konsept som virkelig ikke kan gjøres om til film, i og med at en film er den samme uansett hvor mange ganger du ser den.

 

Poenget mitt var uansett at interaktiv fortelling er selve definisjonen på spill. Som dramaturg er jeg glad i historiefortelling, og "gameplay" er kun et element som eksisterer for å gjøre én historie verdt å vente 10+ timer for å få konklusjonen på. Så for meg er det ikke nødvendig med fantastisk gameplay. Så lenge fortellingen er interaktiv, altså at det er jeg som driver den framover så er det et spill. Hvis fortellingen blir drevet framover uavhengig av meg så er det en film.

Endret av Threethumb
Lenke til kommentar

Det er ingen "hemmelig beskjed", du skal nå din egen konklusjon. De ønsker og lage et rammeverk hvor du finner ditt eget svar. Noe som kunne vært intressant hvis de hadde gjort det på en bra måte, men desverre er det elendig gjennomført.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Dette tøyer virkelig grensen for hva man kan kalle et spill...Her er det snakk om å holde nede "W" knappen og se seg rundt. That's it.Grafikken er heller ikke noe særlig imponerende, og "spillet" er veldig begrenset med usynlige vegger som forhindrer deg i å gå dit du vil. Og hvis du tar en avstikker så ender det alltid opp med at du må bruke lang tid på faktisk å snu 180 grader rundt, og gå tilbake samme vei du kom fra.Når de i Steam annonserer spillet som "An uncompromisingly inventive game delivered to the highest AAA standards." så driver de rett og slett med løgn. De kunne like gjerne laget en film om dette så man slipper å sitte og holde nede EN knapp i en time eller to.I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.

 

I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.
Ganske enig i at det blir litt tåpelig at man skal "angripe" skytespillene osv ved å lage et spill blottet for interaktivitet. Dette er litt av grunnen til at jeg føler kunst som begrep brukes for å unnskylde mye tull folk finner på for å tjene lette penger.

 

 

Det var trangsynt synes jeg, hvorfor kan dere ikke akseptere at noen prøver på noen ikke har gjort før, en annen måte å fortelle en historie på? Jeg synes det var litt kjedelig ja, men utrolig stilig og interessant fordi dette var noe helt nytt, ikke noe som alle lager hele tiden og som tar pengene fra meg.

Lenke til kommentar

Det var trangsynt synes jeg, hvorfor kan dere ikke akseptere at noen prøver på noen ikke har gjort før, en annen måte å fortelle en historie på? Jeg synes det var litt kjedelig ja, men utrolig stilig og interessant fordi dette var noe helt nytt, ikke noe som alle lager hele tiden og som tar pengene fra meg.

Jeg synes ikke det er så trangsynt. Historien er grei nok, og etterlater deg med mange spørsmål. Det er ikke det jeg rakker ned på, men det er selve -spillet- jeg ikke liker. Det faktum at du skal holde nede W i to timer, og at spillet overhode ikke lever opp til det de reklamerer for. Det er jo ikke et -spill- en gang. Når jeg kjøper et spill så forventer jeg en viss form for gameplay. Det leverer D.E. på ingen som helst måte.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+214asdf125

Angående at kunst er et begrep som brukes til tull så synes jeg det er litt trangsynt.

 

Ser at jeg ordla meg slik at det kunne tolkes som at jeg syns all kunst er tull, men det er jo naturligvis ikke tilfelle. Men skal man prøve noe nyskapende og innovativt så kan man heller kjøre på med litt nye spillmekanikker istedet for å rett og slett 'klippe vekk' hele sulamitten og selge det til 10 euro.

 

Spiller heller Journey og kanskje til og med Heavy Rain som jeg ikke har prøvd nok til å uttale meg om, men demoen til HR var iallefall mer interaktiv enn å bare gå framover!

 

Usikker på om du peker til meg når du snakker om folk som bare vil ha Modern Warfare [X] om og om igjen, kan si at jeg kjøper mer indie enn AAA for tiden og ikke har bladd opp for et eneste Call of Duty-spill.

Lenke til kommentar

Klart Dear Esther er et spill, det er tross alt en form for underholdning. Dette må nesten sees på som en skjønnlitterær bok i fps form. Du kan bare sitte ned å holde W inne/bla om side for side og la historien utfolde seg. Om du personlig liker det eller ikke er helt likegyldig for konseptet i seg selv.

 

Jeg kunne godt tenke meg mere slikt, det er ikke innovativt eller nytt, men det er noe vi ikke har mye av i spillverdenen.

 

Er svært imponert over den grafikken de greide å klemme ut av source motoren. Disse menneskene har vært veldig dyktige i tekstur og modelerings arbeidet.

Endret av karl-wilhelm
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette tøyer virkelig grensen for hva man kan kalle et spill...

Her er det snakk om å holde nede "W" knappen og se seg rundt. That's it.

 

Grafikken er heller ikke noe særlig imponerende, og "spillet" er veldig begrenset med usynlige vegger som forhindrer deg i å gå dit du vil. Og hvis du tar en avstikker så ender det alltid opp med at du må bruke lang tid på faktisk å snu 180 grader rundt, og gå tilbake samme vei du kom fra.

 

Når de i Steam annonserer spillet som "An uncompromisingly inventive game delivered to the highest AAA standards." så driver de rett og slett med løgn. De kunne like gjerne laget en film om dette så man slipper å sitte og holde nede EN knapp i en time eller to.

 

I mine øyne er dette en skam for spillbransjen, og jeg håper virkelig at vi slipper å gjennomgå noe lignende i nær framtid. I så fall så bør det være STORE forbedringer i selve SPILLET.

Diablo er ikke et spill, fordi jeg syns det er ulidelig kjedelig å niklikke på venstre museknapp i timesvis for å drepe monstre.

 

Ja, nå setter jeg det hele litt på spissen, men det er et poeng her. Jeg syns det blir fryktelig drøyt å anklage et spill for å ikke være et spill med det grunnlaget at du ikke likte måten spillet serverte historien på. For meg handler et godt spill like mye om hva det gjør med hodet mitt som med fingrene mine, og jeg for min del syns det er forfriskende å se spill som utfordrer folks oppfatning av hva et spill er og hva det bør være. Slik sett har vel egentlig Dear Esther gjort jobben sin, utifra denne tråden å dømme.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Diablo er ikke et spill, fordi jeg syns det er ulidelig kjedelig å niklikke på venstre museknapp i timesvis for å drepe monstre.

 

Ja, nå setter jeg det hele litt på spissen, men det er et poeng her. Jeg syns det blir fryktelig drøyt å anklage et spill for å ikke være et spill med det grunnlaget at du ikke likte måten spillet serverte historien på. For meg handler et godt spill like mye om hva det gjør med hodet mitt som med fingrene mine, og jeg for min del syns det er forfriskende å se spill som utfordrer folks oppfatning av hva et spill er og hva det bør være. Slik sett har vel egentlig Dear Esther gjort jobben sin, utifra denne tråden å dømme.

Diablo krever imidlertid noe av brukeren. Det nytter ikke å bare klikke på tilfeldige steder på skjermen. Da taper du... I Dear Esther så er det snakk om å gå fremover for så å bli foret med historie i tilfeldig rekkefølge...

 

Det som kjennetegner alle spill, er at de krever en viss form for ferdigheter. Om det så er taktisk tenking, reaksjonsevne, presisjon osv, så er alt dette et visst krav man må innfri for å kunne fullføre spillet. Dette er totalt fraværende i Dear Esther, noe som for meg fjerner det fra sjangeren "spill".

Lenke til kommentar

Angående at kunst er et begrep som brukes til tull så synes jeg det er litt trangsynt.

 

Ser at jeg ordla meg slik at det kunne tolkes som at jeg syns all kunst er tull, men det er jo naturligvis ikke tilfelle. Men skal man prøve noe nyskapende og innovativt så kan man heller kjøre på med litt nye spillmekanikker istedet for å rett og slett 'klippe vekk' hele sulamitten og selge det til 10 euro.

 

Spiller heller Journey og kanskje til og med Heavy Rain som jeg ikke har prøvd nok til å uttale meg om, men demoen til HR var iallefall mer interaktiv enn å bare gå framover!

 

Usikker på om du peker til meg når du snakker om folk som bare vil ha Modern Warfare [X] om og om igjen, kan si at jeg kjøper mer indie enn AAA for tiden og ikke har bladd opp for et eneste Call of Duty-spill.

 

Nei, ikke deg spesifikt ihvertfall! Jeg mente egentlig størsteparten av massen! Jeg hadde vel vært trangsynt selv, hvis jeg hadde kommet og påstått at jeg er den eneste som ikke er så veldig begeistret for AAA spill!

 

Men, når du ordlegger det sånn så er jeg forsåvidt enig i at kunstbegrepet kan bli litt overbrukt. Jeg synes Dear Esther var et interressant eksperiment, men hvis de tenker at Dear Esther i seg selv er et endepunkt så er det rimelig feilslått. Hvis de prøver videre å eksperimentere med interaktiv utforsking av en historie følger jeg spent med, men Dear Esther i seg selv synes jeg ikke var en særlig god opplevelse.

 

Jeg er for øvrig veldig interessert i å prøve Journey når jeg kommer hjem til PS3'en min. Fl0w, og ikke minst Flower var meget innovative på en god måte! Synes det var spennende hvordan de tok et så enkelt konsept som å blåse liv i enger og dødt landskap og gjorde det fascinerende hele veien ved å bruke det visuelle som et belønningssystem! =)

Lenke til kommentar
[...] Som dramaturg er jeg glad i historiefortelling, og "gameplay" er kun et element som eksisterer for å gjøre én historie verdt å vente 10+ timer for å få konklusjonen på. Så for meg er det ikke nødvendig med fantastisk gameplay. [...]

 

Som gamer er jeg glad i gameplay, og "historiefortelling" er kun et element som eksisterer for å knytte sammen 10+ timer med gameplay, Så for meg er det ikke nødvendig med historie overhodet.

Endret av n0s
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...