Har jeg ADHD? Og hvordan lever DU med ADHD?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

I påvente av legetime spør jeg dere om hjelp og svar her.

 

I alle år har jeg lurt på hva som feiler meg, og nå i litt eldre alder (22 år, mann) har jeg lenge mistenkt at jeg har ADD/ADHD. Jeg turte å ta bladet fra munnen og pratet med en lege jeg kjenner, som anbefalte meg sterkt å få legetime. I hele dag har jeg saumfart hele nettet og symptomene passer utmerket. I tillegg tok jeg en test hvor jeg fikk 109 poeng, hvor 0 er ingenting og 35-50 er mild ADHD.

 

Selv om dette ikke er i nærheten av en diagnose, vet jeg ganske sikkert at jeg har ADHD/ADD av mange årsaker. Symptomene jeg har er blant annet sterke konsentrasjonsvansker (spesielt ifbm oppgaver som krever tid og tenking), jeg er svært urolig (f. eks. under middagen idag prøvde jeg desperat å komme meg vekk til tross for at jeg var med mine nære venner. Når jeg gikk angret jeg og lurte i grunn på hvorfor jeg dro og innerst inne ville jeg være der). Fokus er bare å glemme, spesielt i sosiale situasjoner faller jeg helt ut og svarer alltid med et "hæ?". Irritasjonen er på et uakseptabelt nivå, jeg kan irritere meg hele dagen over det aller minste ting. Jeg kan være totalt utmattet men klarer ikke å sitte stille. Jeg må gjøre noe hele tiden, og kan bestemme meg for å dra til en venn og ombestemme meg på vei bort. På jobb reiser jeg meg ofte for det er vanskelig å sitte stille (bytter sittestilling opp til flere ganger i minuttet, reiser meg for å gå på do selv om jeg egentlig ikke må det osv).

 

Er det noen med ADHD som kjenner seg igjen her? Og hvordan lever dere med diagnosen? Hvordan blir livssituasjonen før og etter behandling?

 

Takker på forhånd for all hjelp og deling av erfaring Anonym poster: 98e8df25b163664f98b35fba7d981df2

[AfrikanskGentleman]

Utifra det jeg leser her vil jeg nok si at du er ganske rastløs ja. Men en internett-test er ikke nok grunnlag for å si at du har ADHD. Snakk med fastlege. Andre psykiske lidelser kan også gjøre utslag på ADD/ADHD tester ved feks Sosial angst, depresjon osv.

[festen]

De med ADHD har mange praktiske problemer. Det kan være problemer med orden, struktur, betaling av regninger. det kan være problemer med nøkler, briller, handsfree og ikke bare litt problemer, men nærmest som en daglig kamp. Den med ADHD finner det litt uforutsigbart hvor nøklene sine er f.eks. Det er også problemer som en lett tåke i hjernen , slik at en ikke helt vet hva en skal, lite målrettet, liten grad av planer, vanskeligheter med å fullføre ting (problemet er at det er andre mer stimulerende aktiviteter som dukker opp), vanskeligheter med å gjøre og fokusere på ting som ikke er spesielt spennende som helst blir utsatt til siste øyeblikk. Det er og positive sider som høy kreativitet, god evne til assosiasjon og som regel evne til improvisasjon. Skoleungdom med ADHD har gjerne med alle bøkene hver dag. Kanskje det ekploderer en termos med juice som har fått gjæring eller de har noen råtne matpakker helt på bunnen av sekken. De gjør sjelden hjemmearbeid. Som barn er de spesielt glad i å klatre. I bokhyller og tre. I klasserommet liker de å vandre omkring, gjerne forstyrre med-elever i timen. Tipper de 2-3 verste i en klasse på 20, på barneskolenivå, som regel er de med ADHD. Det medisiner gjør for noen med ADHD er å skape ro, mer målrettet aktivitet, lavere terskel for hva som er spennende aktiviteter og tåken letter. Som regel er de med ADHD flinkere med data enn de som har høy ordenssans (det er min observasjon). De med ADHD har dessuten som regel mye synlig rot i de omgivelsene de disponerer slik som kontor og hjem, det at det er ting overalt gjør det enda mer vanskelig naturligvis og finne mindre gjenstander.

Endret 31. mars 2012 av festen

[Melkekartong]

Jeg har en forholdsvis mild grad av ADD, men har til gjengjeld fått skryt for å være veldig strukturert - er feks aldri forsinket til feks legetimer. Dette kommer av at jeg har lært- og gjort meg avhengig av forskjellige verktøy, feks kalender på mobilen. Hver eneste bidige lille avtale, enten det er jobb eller middag, noteres ned i kalenderen. Derimot kommer jeg ofte for seint til skole og jobb der jeg vet det ikke får så store ringvirkninger at jeg kommer for seint.

 

Jeg kjenner jeg igjen i det festen skriver, om det å plassere nøkler/kortholder/mobiltelefon/briller/headset/hva enn det skulle være og det er ikke få gangene jeg har blitt forsinket ut hjemmefra fordi det er noe jeg ikke har klart å finne. Til tross for at jeg har en egen kurv i gangen hjemme er det ikke alle gangene jeg er like flink til å bruke den, så da er moroa på gang igjen. Ikke bare er det frustrerende å slite med noe sånt, men det blir i tillegg forsterket av at jeg vet samboeren min er mye rundt meg og ser alle mulige ting jeg roter med som i tillegg får meg til å føle meg håpløs.

 

Jeg hadde samme effekt av ritalin som det festen beskriver og jeg fikk et mer stabilt humør, men til gjengjeld opplevde jeg også det at jeg gikk lengre ned når jeg først følte meg nede, noe som skremte meg fra å bruke medisinene.

 

Boka delivered from distraction er skrevet av en amerikansk psykiater som selv fant ut at han hadde ADD i mer eller mindre voksen alder. Den er skrevet veldig godt og det første kapittelet er oppbygd i en Question/Answer-modell, slik at den blir lettere å lese uten at man faller av. Videre er boka interessant både for de med ADD og personene rundt de med ADD for å få et bilde av hvordan det oppleves. Her er kapittel 1 fra boka.

 

Selve utredningen av ADD varierer fra psykiater til psykiater, men ofte likner de mye på nett-testene med enten ja/nei-spørsmål eller spørsmål fra 1-5 hvor 1 er aldri og 5 er veldig ofte. Utfra scoren en får på deres tester så vurderes det hvor påvirket en er av ADD. Det jeg derimot synes er problematisk med slike tester er at du og jeg kan ha fullstendig forskjellig oppfatning av hva rastløshet er, sett i forhold til hva du og jeg synes er naturlig.. Der jeg kan svare veldig ofte kan du svare innimellom, selv om vi er på akkurat samme nivå. De to psykiaterne jeg har vært med dette til har sjeldent gravd noe mer enn å stille spørsmål og sjekke av i lista si.

 

 

Hvordan opplever du deg i forhold til samfunnets normer? Er du typen som tar en "spansk en" i trafikken? Tar du ofte en sjans? Kreativ?

[Sewero]

Jeg har fått påvisst ADHD for mange år siden, tok selv den testen du linket til og fikk en total sum på 95 (så testen kan stemme). Er ikke noe problem å leve med diagnosen, gjør det heller lettere, de nærmeste vet at jeg har den diagnosen og tar hensyn til det.

 

Jeg har valgt ett praktisk yrke da jeg ikke greier å sitte i ro over lenger tid.

Medisiner hjalp ikke meg når jeg gikk på skolen, det som hjalp for meg var å ha musikk på øret, skaper nesten en helt annen verden for meg og gjør det lettere for meg å konsentrere meg.

 

Det jeg sier er at du burde ikke ta sorgene på forskudd

[AnonymDiskusjon]

Selve utredningen av ADD varierer fra psykiater til psykiater, men ofte likner de mye på nett-testene med enten ja/nei-spørsmål eller spørsmål fra 1-5 hvor 1 er aldri og 5 er veldig ofte. Utfra scoren en får på deres tester så vurderes det hvor påvirket en er av ADD. Det jeg derimot synes er problematisk med slike tester er at du og jeg kan ha fullstendig forskjellig oppfatning av hva rastløshet er, sett i forhold til hva du og jeg synes er naturlig.. Der jeg kan svare veldig ofte kan du svare innimellom, selv om vi er på akkurat samme nivå. De to psykiaterne jeg har vært med dette til har sjeldent gravd noe mer enn å stille spørsmål og sjekke av i lista si.

 

Da jeg ble utreda og skulle gjennom de spørreskjemaene, spurte jeg utreder for omtrent hvert spørsmål om hun kunne utdype spørsmålet. Jeg brukte eksempler fra hvordan jeg følte det og om det var det skjemaene spurte etter. På den måten var jeg sikker på å komme med mest mulig korrekte opplysninger. Et spørsmål var om jeg klarte å stå i kø (noe sånt). Hadde jeg kun svart på spørsmålet hadde svaret blitt ja. Men da hun sa videre, "hvordan opplever du det å stå i kø?" Da ble svaret at jeg unngår kø om mulig, og hvis jeg må så er det slitsomt. Alle sånne småting var visst nyttige å få med. Et annet spørsmål var om jeg ble sittende på den plassen jeg ble tildelt (f. eks i skolesammenheng). Ja, det gjorde jeg da det var meninga vi skulle sitte stille, men samtidig gjorde det at jeg ikke trivdes og rømte vekk i tankene i stedet, urolig med fingrene, fiklete (dette er jeg "hele tida"). Så jeg synes de skjemaene er litt dumme, hvis man ikke kan ta de bokstavelig. Anonym poster: c4fd90d7e755df661503af3085b320c5 Anonym poster: c4fd90d7e755df661503af3085b320c5

[AnonymDiskusjon]

Er det noen med ADHD som kjenner seg igjen her? Og hvordan lever dere med diagnosen? Hvordan blir livssituasjonen før og etter behandling?

 

Takker på forhånd for all hjelp og deling av erfaring Anonym poster: 98e8df25b163664f98b35fba7d981df2

 

Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Jeg vet ikke hva du mener med behandling, medisiner eller tiltak, eller begge deler? Ang. medisinene så kan jeg si hva som ble bedre for meg. Først og fremst ble sinnet mitt mye bedre. Jeg hadde et ekstremt temperement tidligere og kunne bli sur og forbanna, irritert og alt sånt for alt mulig og hver minste lille ting. Rope, kaste ting (ikke knuse ruter og sånt da), smelle i dører osv. Kort lunte og skulle "sprenge hele verden" hver gang jeg ble sint. Uansett da, det har bedra seg skikkelig med medisin. En annen ting er at nå kommer jeg aldri for sent lenger. Kom ofte for seint på skolen før, bare noen minutter, men allikevel for seint. Glemte at jeg bare skulle det, og så det, og en ting til før jeg måtte dra steder jeg hadde avtale. Vet ikke hva som har forandra seg på den måten annet enn at jeg nå gjerne klarer å være 5-10 minutter for tidlig ute.

 

Ang. konsentrasjonen har den bedret seg, men ikke noe sånn "wow"-effekt. Jeg får derimot fullført mer av det jeg begynner på enn jeg gjorde før. Og får jeg interesse for noe varer det lenger enn to dager, til forskjell fra før. Jeg synes også det er lettere å være i sosiale sammenhenger (da mener jeg sånne småting som på butikken, møter osv). Lettere å ha fokus mot andre mennesker, føler meg litt mer åpen på en måte.

 

Så behandling i form av medisiner (med tiltak her og der, kommer an på situasjonen din, uten å bli overlatt til seg selv med resept) kan ha positiv virkning og hjelpe en god del. Allikevel er målet mitt å klare meg bra på disse områdene uten medisiner.

 

Lykke til videre. Anonym poster: c4fd90d7e755df661503af3085b320c5