Må man bry seg om familie?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Er en gutt 19 år som har to eldre storesøstre.

De har begge flytta ut for lenge siden, og jeg besøker dem aldri på eget initiativ.

Har blitt kalt en "dårlig bror", men hvorfor er det et krav å være en "god bror"?

 

Jeg tror ikke på betingelsesløs kjærlighet, og mener at hvis to mennesker ikke finner tonen naturlig er det ikke mer å gjøre med det.

Vi har jo ingenting til felles bortsett fra en far med sinneproblemer og mangel på impulskontroll.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonym poster: f3d29f15897ed6f91a6399ed5f0dde16

[Dr. Brodsky]

Har de noe ønske om å ha kontakt med deg?

[AnonymDiskusjon]

Har de noe ønske om å ha kontakt med deg?

Jeg vet ikke.

Hun ene er likegyldig, hun andre brukte å ytre ønsker om at jeg burde komme på besøk. Men det blir så klein stemning.

Er mye mer kleint å være med familien min enn fremmedfolk jo...

 

Anonym poster: f3d29f15897ed6f91a6399ed5f0dde16

[AnBa]

Kommer de på besøk til deg?

[AnonymDiskusjon]

Kommer de på besøk til deg?

De kommer på besøk til foreldrene mine, og jeg er jo i samme hus så...

Og jeg er med foreldrene mine noen ganger når de besøker søsknene mine. Vi stiller likt sånn sett; ingen besøker hverandre av eget initiativ.

 

Anonym poster: f3d29f15897ed6f91a6399ed5f0dde16

[NikkaYoichi]

Jeg for min del ser ingen grunn til å ha kontakt med familie, på grunn av at de er familie. Jeg har f.eks. ikke kontakt med min mor lenger, av den enkle grunn at vi rett og slett ikke går over ens. Hun forsøkte lenge å ta kontakt, men jeg orket rett og slett ikke mer.

[€uropa]

Hvis de ikke ønsker det er det jo vanskelig, men hvis du har muligheten, er det lurt å ta vare på familien. Venner vil komme og gå, men familien består. Terskelen for å be familien om hjelp i vanskelige tider er lavere enn for andre mennesker, og grensen for hva de kan tåle av deg er betydelig høyere.

 

Selv har jeg 5 (halv-, hel-, ste-)søsken. Jeg har ikke sett alle oftere enn annethvert år i løpet av oppveksten. Men jeg vet at jeg kan gå til hvilken som helst av dem (de som er myndige i hvert fall) og få hjelp hvis jeg trenger det, og jeg ville gitt dem alle den samme hjelpen. Sammen er man sterkere. Jeg har noen søskenbarn jeg ikke kjenner, for foreldrene våre har ikke hatt et godt forhold. Men etter at vi er blitt voksne, har den ene kusina mi tatt opp kontakten, og på tross av at vi ikke så hverandre flere ganger enn jeg kan telle på to hender i løpet av oppveksten, har vi et godt forhold nå. Det er for meg gull verd.

 

Men nei, man må ikke bry seg om familien.