Spørsmål angående kjøpsloven

[martysama]

Hei. Jeg har bare et spørsmål. Jeg har gitt en venn en fullmakt til å kjøpe en billett til syden til meg. Jeg ville helst at det ikke skulle være mer enn 7000. Vennen min slet med å finne noe, så jeg fikk tak i en billett selv og skrev en e-mail til min venn om at jeg hadde funnet billett. Problemet er at, min venn fikk ikke sett denne e-mailen før etter han hadde kjøpt billetten, som kostet 9000.

Reisebyrået krever at jeg skal betale, og i og med at jeg ikke hadde med noe pris i fullmakten, er det jeg som må betale, selv om jeg skrev e-mail?

[lekenslekensteken]

Hei!

 

I medhold til § 8 - avtaleloven. Så skal denne vennen din betale denne summen. Her er du absolutt ikke skyldig. Du har gitt din venn en fullmakt som skal gi deg en best mulig sydentur, da skal denne vennen din ut i fra fullmaktens innhold og kompromisasjon utgå fra deres avtale og har dermed et eget ansvar for å gjør dette i henhold til saken. Du har informert vennen din om at du har funnet en sydentur, dermed har han et ansvar i henhold til dette.

 

viktige paragrafer: § 15-37

[nomore]

Spørsmålet er om e-post anses for å være en sikker nok måte å formidle slik info på.

 

Hadde det vært meg hadde eg ringt, slik at vedkommende var klar over dette asap.

[martysama]

Takker!

[Herr Brun]

lekenslekensleken: Jeg regner med du mener § 18, ikke § 8. Jeg har ikke hatt fullmakt enda, men siden ordlyden er "kommet fram" og ikke "kommet til kjennskap", så tror jeg du har rett. En e-post som ligger i innboksen (men ikke er lest) er "kommet fram", og fullmakten var da tilbakekalt.

 

Men slik jeg ser det betyr jo dette i praksis at trådstarter må betale for reisen, og kreve "regress" av fullmektigen? I og med at fullmektigen var legitimert, og reisebyrået dermed handlet i god tro. Eller er dette feil?

 

Og nomore: E-post er sikkert nok. Det er det ingen tvil om.

[nomore]

Kontinuerlig sjekk av e-post i privat sammenheng er ikke så vanlig som i arbeidslivet. Eg vet om flere kamerater av meg, hvor det kan går dager mellom hver gang e-posten sjekkes, om ikke uker. Så om trådstarter var klar over dette, og allikevel sendte e-post, så mener eg at det ikke var et klokt valg av valg av kommunikasjonsmetode.

 

Om derimot trådstarter vet at vedkommende er aktiv på e-post, og sjekker denne regelmessig, så er det noe annet. Men derfor mener eg at dette bør vurderes, og ikke så bombesikkert som du mener det er

[krikkert]

Hva slags fullmakt (eller hva slags form på fullmakten) har du gitt din venn? En fullmakt skal kalles tilbake på samme måte som den ble gitt, jfr. avtaleloven § 12. En skriftlig fullmakt kalles tilbake ved at fullmektigen bes om å returnere fullmakten (§ 13), mens en muntlig fullmakt kalles tilbake ved en erklæring til fullmektigen om at den ikke lenger skal gjelde (§ 18).

 

Dersom det er en muntlig fullmakt er jeg enig i resonnementene til lekenslekensteken og Herr Brun -- du er ikke bundet av fullmakten. Avtaleloven § 19 er trolig ikke anvendelig. Avtaleloven § 25 fastslår at fullmektigen er ansvarlig for at bindende avtale kommer i stand -- han innestår for at han har fullmakten på tidspunktet avtalen kommer i stand, slik at han er erstatningsansvarlig for reiseselskapets tap. I tillegg er du ubundet av fullmakten på grunn av regelen i avtaleloven § 11 annet ledd.

 

Dersom det er en skriftlig fullmakt er saken derimot en noe annen. En skriftlig fullmakt er bindende for fullmaktsgiver så lenge fullmektigen har fullmaktsdokumentet. I dette tilfellet er e-posten din å anse som en erklæring om at fullmektigen er forbudt å bruke fullmakten, jfr. avtaleloven § 20, og da er fullmakten bindende for deg når reiseselskapet er i aktsom god tro. Du har kalt tilbake hans rett til å bruke fullmakten, men han har fortsatt legitimasjonen.

 

Instrukser om hvordan fullmakten skal brukes kan bare brukes som innsigelse mot reiseselskapet hvis de burde ha kjent til instruksen, når fullmakten er skriftlig.

 

Så: Var fullmakten skriftlig eller muntlig?

Endret 27. mars 2012 av krikkert

[Herr Brun]

krikkert: Dersom det er gitt forbud mot å bruke fullmakten, vil da fullmektigen være erstatningsansvarlig? Jeg skjønner at reisebyrået har krav mot TS, men har da TS et krav mot fullmektigen i tillegg?

 

Jeg tenkte § 18 mente å skille mellom stillingsfullmakt og andre fullmakter, men ser at jeg var helt på bærtur der. Takk for oppklaringen.

Endret 27. mars 2012 av Herr Brun

[krikkert]

Alminnelige regler om erstatningsrett i kontraktsforhold gjelder mellom fullmaktsgiver og fullmektig -- men først må man avklare om det er kommet bindende avtale i stand mellom fullmaktsgiver og medkontrahent. Først da kan det konstateres et økonomisk tap, som er grunnvilkåret for å kreve erstatning.