Førstehjelp - dominere situasjonen, krangle med andre eller holde seg i bakgrunnen?

[nomore]

Hei!

 

Dette er nok et merkelig spørsmål, men eg undres hvordan dette løses i praksis. Situasjonen er den at eg aldri har følt meg trygg på førstehjelp pga det eg vil beskrive som gammel og mangelfull kunnskap. Eg har derfor meldt meg på en del kurs for å få solid førstehjelpskunnskap og erfaring.

 

Men, en tanke som har slått meg. Eg er ikke en autorativ person av natur, og kan nok for mange virke passiv. Men hva om eg havner i en plutselig nødstilfelle og eg må bistå med førstehjelp, og det er flere som også vil hjelpe men som gjør det feil?

 

Å krangle om å få hjelpe hjelper nok ingen, naturligvis. Men man kan ikke akkurat begynne å "flashe" med kursbevis eller erfaring heller mens en forulykket ligger skadet. Og samtidig er det jo ingen garanti for andre at eg vet mer. Kanskje vedkommende er kirurg på et sykehus, eller bare sier at han er det. Kanskje de tror at eg tar feil, når eg ser at HLR blir gjort feil og sier ifra?

 

Nå har eg enda ikke vært i en slik situasjon, og det er godt mulig dette løser seg naturlig. Som regel tipper eg de fleste helst ikke vil ta styring i en slik situasjon, og dermed vil den med mest kunnskap og erfaring få fritt armslag. Men hva om ikke dette er tilfelle, noen med erfaring der?

 

Spørsmålet dukket opp i hodet mitt i kveld, så det er godt mulig eg burde ha tenkt litt mer på det før eg spør her. Men eg prøver meg allikevel

[Gendarmerie]

Jeg har vært i den situasjonen. Jeg er sykepleierstudent og vært medlem av røde kors i mange år, så HLR kan jeg godt. Det jeg gjorde var at jeg sa "dette kan jeg, ring ambulanse" og satte i gang med HLR til ambulansen kom. Er du alene men føler deg litt utrygg så får du veiledning av AMK. Er dere flere personer som har kommet over en person som trenger førstehjelp, så kan dere bytte på med kompresjoner og innblåsninger om dere blir slitne, men det er viktig at begge to kan HLR.

 

Om noen gjør noe feil, så burde du bryte inn og utføre prosedyren korrekt - det dreier seg om et liv, ære og stolthet kommer i andre rekke

Endret 25. mars 2012 av JoeSchmo

[nomore]

Takker for innspill.

 

Frykten, om man kan kalle det det, for å havne i en slik situasjon hvor eg er førstemann til et ulykkessted eller lignende, er årsaken til at eg nå tar tak i manglende kompetanse. Eg har enda ikke vært i en slik situasjon alene, men har vært tilstede, og det har alltid vært andre som har tatt kontrollen på situasjonen. Eg vet med meg selv at eg vil hjelpe i en slik situasjon, men usikkerheten rundt kompetansen min har gjort det til "frykt".

 

Eg har som mange andre hatt førstehjelp i forskjellige perioder oppigjennom. Husker informasjon fra barneskolen, timer med demonstrasjon på ungdomsskolen, samt i forbindelse med førstegangstjeneste, vakttjeneste og diverse sporter og aktiviteter. Men ser jo nå at dette kun har skrapet i overflaten på området.

[nomore]

Om noen gjør noe feil, så burde du bryte inn og utføre prosedyren korrekt - det dreier seg om et liv, ære og stolthet kommer i andre rekke

Joda, ser den. I noen tilfeller er det heller kanskje ikke så nøye? For eks HLR med 30 kompresjoner og to innblåsinger. Om noen for eks tar fire innblåsinger og 25 kompresjoner, så er kanskje ikke det like kritisk som om de blåser inn for mye luft eller jukker med kompresjonene i stede for å ha flyt?

 

Er forøvrig Røde Kors Hjelpekorps eg har meldt meg inn i. Har vært med på alle lagskvelder og øvelser(som aspirant) siden eg meldte meg inn, og det har allerede gitt meg mye info/kunnskap og trygghet. Selv om øvelse er noe annet enn virkeligheten.

[Gendarmerie]

30 kompresjoner med en takt på 100 i minuttet og 2 innblåsninger, verken mer eller mindre - følger man ikke det så yter man ikke god førstehjelp, og i Norsk Resuscitasjonsråd sine retningslinjer for BHLR 2010 står det

Kvalitetsmessig god og kontinuerlig HLR som startes straks etter hjertestans, kan doble (kanskje

tredoble) sjansen til å overleve plutselig hjertestans

. Derfor ville jeg personlig ha overtatt og utført HLR korrekt om jeg så at personen som holder på gjør det feil (men kun etter at personen er ferdig med innblåsningene -- det er bedre at den som trenger hjelp får kompresjoner og innblåsninger enn at det blir avbrutt midt i).

 

http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/2.-BHLR-retningslinjer-2010.pdf

 

Bra du har meldt deg inn i RK, der vil du få mange muligheter til å finpusse ferdighetene dine.

 

Beklager rotete språk forresten

[nomore]

Hjelpekorpset virker veldig bra. Seriøse og dyktige folk, som er både sosiale og inkluderende. Gleder meg fremover.

[djgudleif]

Når det skjer en ulykke er det alltid noen som tar kommandoen, mens andre freaker helt ut.

Selv har jeg vært borti en situasjon der en person falt ned fra tre etasjer og visstnok brakk ryggen.

Er absolutt ikke en ledertype eller en veldig dominerende person.

Men instinkter kicka inn, jeg tok kommandoen, tok noen valg, og gjorde det som situasjonen krevde av meg.

 

Ellers burde man ikke krangle med andre, men samarbeide.

[Stereotypisk bergenser]

Tidlig varsling (ring 113) og effektive kompresjoner er det viktigste tiltaket legfolk kan gjøre for å redde et liv ved hjertestans. Kompresjonsdybden skal normalt være 5-6 cm, og ikke vær redd for å knekke et par ribbein.

 

Ang. ledelse på skadested så kommer nok dette mer og mer naturlig i og med at du vil lære mer og mer, og dermed bli sikrere på deg selv nettopp fordi du vet hva det er du snakker om/hva du skal gjøre.

[nomore]

Kan jo komme med en liten oppdatering her.

 

Har nå vært på et par kurs i Røde Kors Hjelpekorps regi, og merker at "frykten" er godt redusert. Eg har vært på en del mindre øvelser hvor eg har måtte være skadestedsleder, samt sett på når andre har gjort det samme. Dette i tillegg til praktiske gjennomføringer av førstehjelp samt at eg klarte Hjelpekorpsprøven har gitt meg en del kunnskap og trygghet eg ikke hadde tidligere.

 

Men selv om eg nå vet hva eg skal gjøre så merker eg at pulsen øker selv om det er øvelse. Men det anser eg som en positiv ting, og det blir eg nok aldri kvitt.

[Dr. Brodsky]

Jeg har opplevd én ulykke der dette problemet kunne kommet opp, men alt løste seg veldig fint. Vi var flere som kom til ulykkestedet, og alle gjorde det de kunne best, uten at noen kranglet om hvem som skulle gjøre hva eller hvordan.

 

Selv sto jeg for sikring av ulykkestedet, noe som blant annet gikk på å stenge veien og dirigere trafikken vekk fra området (var en front mot front-kollisjon rett etter en sving). Andre stoppet blødninger, tok seg av personer i sjokk og ringe ambulanse.

 

Jeg har ved en annen anledning måttet være den som tok seg av en større blødning, men da var jeg aleine og hadde ikke noe annet valg enn å ta kontroll. Det gikk også fint, men da ambulansen kom og jeg fikk tid til å tenke over hva som hadde skjedd så havnet jeg i en form for sjokk selv.