Kant: Moral og "hvit" løgn

[Teardrop]

Hei,

Slik jeg har forstått det mener Kant at det alltid er galt å lyve, selv om det er en "hvit løgn"? Jeg skjønner ikke helt hvorfor han mener det, en "hvit løgn" er jo en løgn som ikke er ondsinnet eller som er nødvendig for å unngå større skade? Eller har jeg misforstått noe?

[RWS]

Hvite løgner er vel mer eller mindre nødvendig tror jeg... Hvis alle var DØNN ærlige hele tiden tror jeg det ville vanket en del flere blåveiser på folk...

 

Selv gjør jeg det jeg kan for å redusere antallet hvite løgner... men lett er det ikke å være ærlig heller skal jeg si deg, for mange forstår faktisk ikke at du er ærlig, de tror du er frekk eller uforskammet... men slik er det nå engang...

 

ALLE juger litt, hver eneste dag... Kant også vil jeg nok tro...

[тurbonєℓℓo]

Her kommer det en veldig tørr en:

Kant var nok litt firkantet. ha....ha....ha...

[Coglione]

Kants etikk kan være ganske vanskelig å tolke i blant. Han mente at det er en allmenngyldig, tidløs moralsk lov, men det besvarer ikke spørsmålet i sin helhet. Uten å gå alt for dypt i hans filosofi kan man vri litt på det. Hvis det eksisterer en slik allmenngyldig lov, trenger ikke den å si at man ikke skal lyve. Den kan si at man ikke skal si noe som skader andre på den ene eller andre måten. Isåfall er det ikke alltid galt å lyve, og heller ikke alltid riktig å si sannheten. Jeg har ikke lest særlig mye Kant, så jeg vet ikke om han nevner løgn som en del av hans Kategoriske Imperativ, men jeg må si jeg gleder meg.

[CypheroN]

Nei, du har ikke misforstått, trådstarter. Kant mener dette helt fullt ut, han har jo også kommet med et eksempel som jeg husker fra gamle dager. Om en øksemorder møter opp på døra di og spør hvor barna dine er, skal du ikke lyve, men fortelle han hvor barna dine er.

 

Du kan lese litt om det her.

 

Selv mener jeg dette er bare tull. Hvite løgner er lov, men ikke noe som bør skje ofte.

[Red Frostraven]

Hei,

Slik jeg har forstått det mener Kant at det alltid er galt å lyve, selv om det er en "hvit løgn"? Jeg skjønner ikke helt hvorfor han mener det, en "hvit løgn" er jo en løgn som ikke er ondsinnet eller som er nødvendig for å unngå større skade? Eller har jeg misforstått noe?

 

Siden rett og galt er relativt, tar Kant feil.

 

MEN jeg er enig med Kant i at absolutt ærlighet er det beste.

 

Jeg er tilhenger av Sannheten Må Fram Uansett Hva Sannheten Er ™.

 

Har du vært utro, fortell det. Helst FØR du er utro.

Er du forelsket i en annen enn kjæresten din, fortell det til vedkommende.

Videre: Det er ALDRI galt å fortelle sannheten. ALDRI.

Hvis alle alltid fortalte sannheten, ville vi hatt mye mer kunnskaper om mennesker, sykdommer, psykiske problemer, seksualitet, samliv, legevitenskap og universet.

 

Nasjonale hemmeligheter:

En stat som lever fordi deres svakheter er hemmelige, lever farlig, fordi spioener som får vite sannheten kan forårsake større skade enn de ville kunne gjort i et samfunn som arbeider med å forbedre sine svakheter offentlig.

 

Spionasje er noe helvetes jævelskap.

Da foretrekker jeg FN-mandat og inspeksjoner av autorisert personell, framfor å sprenge forskere med bomber og infiltrører.

Dette fordi man burde ha en god nok dialog med sine meningsmotstandere til at man kan diskutere saklig, åpent og ærlig.

 

Hovedproblemet med ærlighet er konservative mennesker og uærlige mennesker, ikke ærligheten selv.

 

FOR når alt kommer til alt, så er det løgner, ubegrunnede påstander, kunnskapsløshet og uærlighet som er den største trusselen mot vitenskapen og samfunnene.

 

Angående spesielle og usansynlige situasjoner som økesmordere:

 

Når det står en person på døren din med øks i hånden som spør hvor barna dine er, så er det gjerne 95% sansynlighet for at det ikke er en øksemorder.

Du kan også la være å svare, eller simpelthen forsøke å stikke av.

Videre mener jeg at samfunnet utelukkende kan ha dødsstraff for EN ENESTE handling:

Å drepe noen i fangeskap fordi vedkommende ikke ønsker å samarbeide (hvis du ikke forteller hvor barnet ditt er så dreper jeg deg), OG når gjerningsmenn tvinger noen til å ta selvmord for å redde en annen sitt liv.

(Hvis du ikke tar livet ditt, så dreper jeg barnet ditt).

 

Jeg er i mot dødsstraff, men for akkurat disse to handlingene her så er jeg for dødsstraff:

Når man tvinger noen til å dø eller man dreper noen for at man ikke skal drepe en annen person.

Jeg er ateist, men min høyre hjernehalvdel tror likevel at universet har et eget sted hvor slike sadistiske personer kan brenne i evigheten.

Endret 25. mars 2012 av Red Frostraven

[soulless]

Hei, Slik jeg har forstått det mener Kant at det alltid er galt å lyve, selv om det er en "hvit løgn"? Jeg skjønner ikke helt hvorfor han mener det, en "hvit løgn" er jo en løgn som ikke er ondsinnet eller som er nødvendig for å unngå større skade? Eller har jeg misforstått noe?

 

Konklusjonen Kant kom til angående løgn var hovedsakelig basert på DKI (det kategoriske imperativ).

 

Forskjellen (forenklet naturligvis) mellom Kants moralfilosofi og konsekvensetikk (eks, Mills utilitarisme) prøver jeg å summere litt opp under her, om det er noe utover dette du lurer på er det selvfølgelig bare å spørre.

 

Konsekvensialisme / Mills:

 

Mills hadde en form for "målet helliger middelet" tilnærming, hvor man i henhold til dette kunne sagt at å lyve er etisk riktig dersom det er nyttig og hindrer ett større onde.

 

Hindrer du en morder fra å drepe uskyldige barn ved en løgn?

Ja

Skaper denne løgnen ett stort onde?

Nei - det har få negative konsekvenser, altså er det tilforlatelig å lyve i slike tilfeller.

 

Kant hadde en annen tilnærming:

 

Vurder handlingen din slik at du forestiller deg en mulig verden hvor alle kategorisk gjør slik i alle tilfeller, som om dette var en naturlov.

 

Ville denne tenkte verdenen da vært et sted du hadde hatt mer lyst til å leve?

 

Si da at man vurderer det å lyve som noe som er en naturlov for alle - hvilken verdi har da sannheten? Hvis f.eks alle ektemenn er utro som en naturlov - hvor rasjonelt er det da å gå inn i et gjensidig ekskluderende ekteskap?

 

Si at øksemorderen banker på døra i denne verdenen hvor alle lyver - hvorfor skulle han da tro på deg når du sa at barna var bortreist?

 

Et annet viktig punkt for Kants moralfilosofi var å behandle mennesker som mål i seg selv - man skal f.eks ikke kidnappe uskyldige mennesker for så å høste organene deres til 7 trengende barn som ellers ville dødd (noe man i henhold til Mills konsekvensetikk kunne argumentert for å gjøre), fordi man da behandler denne uskyldige mannen som et middel for å oppnå noe annet.

 

Overført til løgner, så kan man si at man ikke behandler den man sår den hvite løgnen til som et mål i seg selv, da man forsøker å manipulere denne personen som blir som en brikke i et spill for å oppnå et annet mål man selv har.

 

For Kant, så var løgn noe av det verste som kunne tenkes rent prinsipielt, til og med løftebrytere var bedre, for mens en som bryter et løfte er åpen om bruddet, så er en løgner en person som samtidig inviterer til tillitt og bryter denne tillitten i en og samme setning.

 

Å lyve er altså en forrædersk handling, og den som utfører handlingen er dermed en forræder, tradisjonelt sett på som den laveste av alle moralske vesener.

[soulless]

Siden rett og galt er relativt, tar Kant feil.

 

Nei, du tar feil (...)

 

(Eventuelt har du bare så stor tiltro til dine egne meninger at du ikke mener det er på det rene å forklare hvorfor Kants deontologiske moralfilosofi feiler når man sier at den feiler, eller hva den riktige meta-etiske posisjonen skulle være, siden Kants er feil).

[Red Frostraven]

Er rett og galt absolutt?

 

Er det alltid galt å drepe?

Nei.

Man kan forsvare drap i:

- Selvforsvar

- Forsvar av andre

- Forsvar av objekter som er livsviktige for mennesker

- Tilfeller hvor man dreper dyr for å spise dem

 

 

Er det alltid galt å lyge?

Nei.

Man kan forsvare løgn i:

- Selvforsvar

- Beskyttelse av andre

- Beskyttelse av informasjon som er viktig for mennesker

Endret 26. mars 2012 av Red Frostraven

[soulless]

Men Kant hevder heller ikke at det eksisterer absolutte rett/galt - Kant hevder at en løgn nødvendigvis alltid er etisk feil, og forsvarer det ved en rasjonell studie av mennesket og etikk.

 

At du har en forskjellig meta-etisk posisjon som gjør det OK å gjøre noe galt for ett større gode, betyr ikke at Kant tok feil, det betyr ganske enkelt at du mener din posisjon er bedre - dog uten at du leverer en rasjonell grunn for hvorfor det er slik at "å lyve i selvforsvar" er forlatelig.

 

Det jeg etterlyser er altså ikke meningen din, men hvorfor din mening skulle være mer verdt enn Kants, om du skjønner.

[тurbonєℓℓo]

Beklager dobbeltpost. Admin kan slette denne.

Endret 27. mars 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

 

Hei,

Slik jeg har forstått det mener Kant at det alltid er galt å lyve, selv om det er en "hvit løgn"? Jeg skjønner ikke helt hvorfor han mener det, en "hvit løgn" er jo en løgn som ikke er ondsinnet eller som er nødvendig for å unngå større skade? Eller har jeg misforstått noe?

Siden rett og galt er relativt, tar Kant feil.

MEN jeg er enig med Kant i at absolutt ærlighet er det beste.

Jeg er tilhenger av Sannheten Må Fram Uansett Hva Sannheten Er ™.

Har du vært utro, fortell det. Helst FØR du er utro.

Er du forelsket i en annen enn kjæresten din, fortell det til vedkommende.

Videre: Det er ALDRI galt å fortelle sannheten. ALDRI.

Hvis alle alltid fortalte sannheten, ville vi hatt mye mer kunnskaper om mennesker, sykdommer, psykiske problemer, seksualitet, samliv, legevitenskap og universet.

Nasjonale hemmeligheter:

En stat som lever fordi deres svakheter er hemmelige, lever farlig, fordi spioener som får vite sannheten kan forårsake større skade enn de ville kunne gjort i et samfunn som arbeider med å forbedre sine svakheter offentlig.

Spionasje er noe helvetes jævelskap.

Da foretrekker jeg FN-mandat og inspeksjoner av autorisert personell, framfor å sprenge forskere med bomber og infiltrører.

Dette fordi man burde ha en god nok dialog med sine meningsmotstandere til at man kan diskutere saklig, åpent og ærlig.

Hovedproblemet med ærlighet er konservative mennesker og uærlige mennesker, ikke ærligheten selv.

FOR når alt kommer til alt, så er det løgner, ubegrunnede påstander, kunnskapsløshet og uærlighet som er den største trusselen mot vitenskapen og samfunnene.

Angående spesielle og usansynlige situasjoner som økesmordere:

Når det står en person på døren din med øks i hånden som spør hvor barna dine er, så er det gjerne 95% sansynlighet for at det ikke er en øksemorder.

Du kan også la være å svare, eller simpelthen forsøke å stikke av.

Videre mener jeg at samfunnet utelukkende kan ha dødsstraff for EN ENESTE handling:

Å drepe noen i fangeskap fordi vedkommende ikke ønsker å samarbeide (hvis du ikke forteller hvor barnet ditt er så dreper jeg deg), OG når gjerningsmenn tvinger noen til å ta selvmord for å redde en annen sitt liv.

(Hvis du ikke tar livet ditt, så dreper jeg barnet ditt).

 

Jeg er i mot dødsstraff, men for akkurat disse to handlingene her så er jeg for dødsstraff:

Når man tvinger noen til å dø eller man dreper noen for at man ikke skal drepe en annen person.

Jeg er ateist, men min høyre hjernehalvdel tror likevel at universet har et eget sted hvor slike sadistiske personer kan brenne i evigheten.

Dødsstraff er slik jeg ser det en selvmotsigelse... Det er ingen straff å dø... I så fall blir vi alle straffet med døden før eller siden... Det å ikke oppleve noe mer, er ingen straff overhodet.

La oss se for oss følgende scenario: En person ønsker å dø, men han klarer ikke ta sitt eget liv... Han vet om ting han kan gjøre, slik at myndighetene kan gjøre det... Vel... Så gjør han dette, og det ender med døden...

Den eneste straffen som jeg syntes er fornuftig er frihetsberøvelse... Det å ikke lenger ha de samme rettigheter som alle andre frie mennesker...

Blant annet syntes jeg at ABB ikke får straff nok dersom han kan sitte i fengsel å spille PC-spill og spise godteri... Jeg mener at han burde bli fratatt friheten til å gjøre morsomme ting resten av livet. DET ville vært en virkelig og reel straff.... Ingen tortur eller noe slikt, bare manglende adgang til å kunne more seg og gjøre det man trives med..

Døden er ene og alene kun noe befriende for den enkelte, og sorg og elendighet for de som mister sine nærmeste.

Det jeg da konkluderer med er at man ikke straffer den enkelte når man tar livet av vedkommende, men man straffer de etterlatte, de nærmeste....

Nei, du har ikke misforstått, trådstarter. Kant mener dette helt fullt ut, han har jo også kommet med et eksempel som jeg husker fra gamle dager. Om en øksemorder møter opp på døra di og spør hvor barna dine er, skal du ikke lyve, men fortelle han hvor barna dine er.

 

Du kan lese litt om det her.

 

Selv mener jeg dette er bare tull. Hvite løgner er lov, men ikke noe som bør skje ofte.

Man kan være ærlig også her, uten at det blir galt på noen måte. Det som spiller noen rolle er hva man velger å si som er sant. Ikke alt man sier er like lurt å si.

 

I denne situasjonen, om man skal være ærlig, så er det jo veldig naturlig at en ærlig og oppriktig person besvarer spørsmålet angående hvor barna er, ved å si følgende; "Det ønsker jeg ikke å opplyse deg om" ....Ev. "Det ønsker jeg ikke opplyse deg om, for du er en øksemorder" ...

 

Jeg mener selv at man kommer lengere ved å tale sant, enn usant... Men det er nok enklere for mange å ty til løgnen. Problemet er når man gjør dette der hvor man likegjerne kunne snakket sant.

 

Det er slik svigerfaren min sier det: "Man trenger ikke si alt, men alt man sier skal være sant" ...