Aksjeselskap v Enmannsforetak arbeidsledighetstrygd?

[Georg55]

Hei.Trenger hjelp. Har drevet enmannsforetak i 7 år og har nå kommet ned i årslønn på 200.000. Vurderer å bli a/s,da jeg kan få arbeidsledighetstrygd.Vet jeg må være over 50% arbeidsledig for å få det.(vært på nav) 1: Hvis jeg melder meg arbeidsledig (a/s) går de da etter fjorårets års lønn? 2: Må jeg gå ned til under 100.000 i året for å få det? 3: Og hva koster det i arb avgift for a/s? 4: Får jeg ekstra regnskapsutgifter for a/s? Vet jeg må låse ca 24.000 til a/s og ca 6000 for reg. Er over 50 så det å begynne på nytt er uaktuelt. Noen i samme situasjon? Må jeg legge ned for å få stønad ?

[xcomiii]

Bare et tips, gå over til NUF, da har du ihvertfall rett til arbeidsledighetstrygd uten at du må betale 30000 for et AS.

 

Et AS er dessuten revisjonspliktig, det koster litt penger. Og hvis ikke du har stålkontroll på regnskapet ditt selv, må du også betale regnskapsfører.

[arne22]

Hadde aksjeselskap før, men har vel glemt mye av reglene, og de var jo annerledes før.

 

Leste imidlertid litt i lovteksten. Med forbehold om min feiltolkning:

 

Av det som jeg kan se i Folketrygdeloven så kan man bruke det foregående kallenderår som beregningsgrunnlag for arbeidsledighetstrygd. Det som gir trygderettigheter er inntekt som lønnsmottaker. Om dette også er tilstrekkelig grunnlag for å ha krav på trygd, det er jeg usikker på, men det må jo gå ann å spørre dem.

 

Av det som jeg kan se i av aksjeloven så er kravet til aksekapital nå senket til 30.000,- Gebyret til Brønnøysund er 5.000 for deres 2 minutters innsats. Er usikker på om man kan ta av de 30.000,- for å betale de 5.000,- Det ville jeg nesten tro. De 30.000,- behøver jo heller ikke å stå på konto så veldig lenge, og det er jo penger som tilhører selskapet, de er ikke brukt opp.

 

I følge teksten i Aksjeloven så er nå revisorkravet for små aksjeselskaper tatt vekk.

 

Så vidt som jeg man se så er den eneste reelle utgiften til et aksjeselskap nå de 5.000,- til brønnøysund, pluss selvfølgelig arbeidsgiveravgift, når man skal være ansatt hos seg selv.

 

Må man i det aktuelle tilfellet ned i mindre enn 100.000,- i inntekt for å ha krav på arbeidsledighetstrygd ?

 

Det ville jeg egentlig ikke tro. Det skulle være stillingsomfanget, dvs relle arbeidstimer og ikke kronene som bestemmer dette. Hvis man på en eller annen måte kan bevise at det virkelige antallet timeverk er mindre enn en 50 % full stilling, så skulle man vel tro at det var tilstrekkelig. (Igjen så må man lese lovteksten og se hvordan man kan banke med den i bordplaten.)

[arne22]

... og når man tenker over det .. I dag så må faktisk et NUF nødvendigvis bli dyrere enn et AS fordi de 30.000 man setter inn ikke er tapt, det er verier i selskapet som reelt sett kan brukes. (Riktig nok så finnes det bestemmelser om tap av aksjekapitalen..)

 

Hvis de samlede kostnader ved et aksjeselskap i dag er 5.000,- inklusive registrering, så kan man neppe klare å få til et NUF til den samme prisen ..

 

(Tar jeg feil .. Noen som vet ?..)

 

Edit ..

 

Fant visst ut av den arbeidsgiveravgiften .. Den avhenger av hvor du bor. I sentrale strøk så er den 14,1 prosent og i Finnmark 0 prosent. Link til lovdata

Endret 25. mars 2012 av arne22

[Georg55]

... og når man tenker over det .. I dag så må faktisk et NUF nødvendigvis bli dyrere enn et AS fordi de 30.000 man setter inn ikke er tapt, det er verier i selskapet som reelt sett kan brukes. (Riktig nok så finnes det bestemmelser om tap av aksjekapitalen..)

 

Hvis de samlede kostnader ved et aksjeselskap i dag er 5.000,- inklusive registrering, så kan man neppe klare å få til et NUF til den samme prisen ..

 

(Tar jeg feil .. Noen som vet ?..)

 

Edit ..

 

Fant visst ut av den arbeidsgiveravgiften .. Den avhenger av hvor du bor. I sentrale strøk så er den 14,1 prosent og i Finnmark 0 prosent. Link til lovdata

Takk for svar.Forstår jeg deg riktig at det er 14,1% av årsintekten som går til arbeidsgiveravgift?

[Georg55]

Hadde aksjeselskap før, men har vel glemt mye av reglene, og de var jo annerledes før.

 

Leste imidlertid litt i lovteksten. Med forbehold om min feiltolkning:

 

Av det som jeg kan se i Folketrygdeloven så kan man bruke det foregående kallenderår som beregningsgrunnlag for arbeidsledighetstrygd. Det som gir trygderettigheter er inntekt som lønnsmottaker. Om dette også er tilstrekkelig grunnlag for å ha krav på trygd, det er jeg usikker på, men det må jo gå ann å spørre dem.

 

Av det som jeg kan se i av aksjeloven så er kravet til aksekapital nå senket til 30.000,- Gebyret til Brønnøysund er 5.000 for deres 2 minutters innsats. Er usikker på om man kan ta av de 30.000,- for å betale de 5.000,- Det ville jeg nesten tro. De 30.000,- behøver jo heller ikke å stå på konto så veldig lenge, og det er jo penger som tilhører selskapet, de er ikke brukt opp.

 

I følge teksten i Aksjeloven så er nå revisorkravet for små aksjeselskaper tatt vekk.

 

Så vidt som jeg man se så er den eneste reelle utgiften til et aksjeselskap nå de 5.000,- til brønnøysund, pluss selvfølgelig arbeidsgiveravgift, når man skal være ansatt hos seg selv.

 

Må man i det aktuelle tilfellet ned i mindre enn 100.000,- i inntekt for å ha krav på arbeidsledighetstrygd ?

 

Det ville jeg egentlig ikke tro. Det skulle være stillingsomfanget, dvs relle arbeidstimer og ikke kronene som bestemmer dette. Hvis man på en eller annen måte kan bevise at det virkelige antallet timeverk er mindre enn en 50 % full stilling, så skulle man vel tro at det var tilstrekkelig. (Igjen så må man lese lovteksten og se hvordan man kan banke med den i bordplaten.)

Takk for svar. Det som er litt spesielt med det jeg jobber med er det at jeg tjener en del på salg.Jeg har også kontrakter som går hver mnd,så jeg har aldrig jobbet full uke i timer.Jeg må jo også betale 14,1% i arbeidgiveravgit,er det fra årsinntekten ?

[arne22]

Nå er vel ikke Lovdata mitt aller framste kompetanseområde, men jeg kan jo forsøke litt ..

 

Nå er man jo over i skatteloven som er et helt annet rettsområde, og dette er altså ikke min spesialitet, men jeg forsøker med litt "juridisk synsing" (som nevnt med alle forbehold).

 

Hvis man har en brutto driftsintekt på 200.000 i et selskap så er det ikke dette man betaler arbeidsgiveravgift av men der i mot det man tar ut i lønn. På den annen side det er bare det som man tar ut i lønn som teller som grunnlag for rettigheter iforhold til senere trygdeytelser.

 

Har man en brutto driftsinntekt på 200.000 og tar ut 100.000 i lønn og de resterende 100.000 er driftsutgifter på selskapet, da opparbeider innbetaler man arbeidsgiveravgift og oppnår trygderettigheter i forhold til dette. Tar man ut 195.000 i lønn og bokfører 5.000 som driftsutgifter, da betaler man arbeidsgiveravgift pluss personskatt av 195.000, og så har man senere trygderettigheter i forhold til 195.000,-

 

I noen grad så kan man nok velge hva som er driftsutgifter på selskapet og hva som skal være personlig lønn eller inntekt. Skal man til Drammen uansett, så behøver man vel ikke å føre det som en tjenestereise for selskapet, selv om man er innom en kunde, men det er kanskje allikevel en mulighet. Skal man ha en PC som man bruker en del på jobb, så er det vel stadig vekk ikke forbudt å betale den ut i fra privat lønn, eller av selskapets midler. Det blir vel opp til Ligningskontoret å vurdere, men jeg har vanskelgig for å tro at de vil sjekke alle private innkjøp på Elkjøp og så si: Nei dette var for selskapet.

 

Tror ellers det er mange som utnutter systemet på en best mulig måte ut i fra et høyere kronebeløp enn dette.

 

Jeg er nok langt fra noen ekspert på dette, så hvis det er noen andre på forumet som kan korigere meg så er det utmerket. Vil ellers tro at ligningskontoret vil være forholdsvis "saklige og greie" i forhold til denne infomasjonen.

[Georg55]

Nå er vel ikke Lovdata mitt aller framste kompetanseområde, men jeg kan jo forsøke litt ..

 

Nå er man jo over i skatteloven som er et helt annet rettsområde, og dette er altså ikke min spesialitet, men jeg forsøker med litt "juridisk synsing" (som nevnt med alle forbehold).

 

Hvis man har en brutto driftsintekt på 200.000 i et selskap så er det ikke dette man betaler arbeidsgiveravgift av men der i mot det man tar ut i lønn. På den annen side det er bare det som man tar ut i lønn som teller som grunnlag for rettigheter iforhold til senere trygdeytelser.

 

Har man en brutto driftsinntekt på 200.000 og tar ut 100.000 i lønn og de resterende 100.000 er driftsutgifter på selskapet, da opparbeider innbetaler man arbeidsgiveravgift og oppnår trygderettigheter i forhold til dette. Tar man ut 195.000 i lønn og bokfører 5.000 som driftsutgifter, da betaler man arbeidsgiveravgift pluss personskatt av 195.000, og så har man senere trygderettigheter i forhold til 195.000,-

 

I noen grad så kan man nok velge hva som er driftsutgifter på selskapet og hva som skal være personlig lønn eller inntekt. Skal man til Drammen uansett, så behøver man vel ikke å føre det som en tjenestereise for selskapet, selv om man er innom en kunde, men det er kanskje allikevel en mulighet. Skal man ha en PC som man bruker en del på jobb, så er det vel stadig vekk ikke forbudt å betale den ut i fra privat lønn, eller av selskapets midler. Det blir vel opp til Ligningskontoret å vurdere, men jeg har vanskelgig for å tro at de vil sjekke alle private innkjøp på Elkjøp og så si: Nei dette var for selskapet.

 

Tror ellers det er mange som utnutter systemet på en best mulig måte ut i fra et høyere kronebeløp enn dette.

 

Jeg er nok langt fra noen ekspert på dette, så hvis det er noen andre på forumet som kan korigere meg så er det utmerket. Vil ellers tro at ligningskontoret vil være forholdsvis "saklige og greie" i forhold til denne infomasjonen.

Takk for svar. Virker ikke som noe sikker/god butikk for med\g å danne et a/s.