Hvorfor er jeg ikke godt likt, og hva skal man gjøre med stalkers.

[AnonymDiskusjon]

Hei, gutt snart 18 år. Har slitt mye med sosial angst siden jeg var 13 år. Ble litt mobbet nå og da hele ungdomsskolen og dagen min utenom skolen bestod av pc og xbox. Begynte å slite enormt psykisk i slutten av 9 pga bla annet hjemmesituasjonen og ble derfor enda mer tilbakeholden. Begynte på vg1 i fjord, klarte det ikke og etter 2 uker hadde jeg et lite selvmordsforsøk noe som endelig fikk opp øynene til foreldrene mine og gjorde at jeg endelig fikk behandling hos BUP.

 

Det friåret gjorde mye med meg, jeg fikk tid til å jobbe med meg selv sammen med en psykolog og forandret kroppen min og psyken min ved hjel av hard trening og masse mat. Begynte på vg1 igjen denne høsten på en yrkesfaglig linje og det gikk kjempe bra, jeg hadde alltid noen å henge med i friminuttene og ble tilogmed invitert på filmkvelder et par ganger. Byttet til en annen linje rett før jul fordi jeg fant ut at det ikke var det jeg ville. Både på den linjen jeg går nå og den før har jeg blitt holdt litt utenfor. Jeg vil beskrive meg selv som en snill og hyggelig gutt med sunne interesser. Jeg er flink på skolen, trener mye og er ganske nazi på kosthold. Jeg er til tider veldig aktiv i timene på skolene og jeg har inntrykket av at folk liker meg og synes jeg er morsom. Likevel blir jeg aldri invitert med på fester og ting på fritiden.

 

Det andre store problemet, er at da jeg startet der jeg går nå. Var det to personer i klassen som begynte å henge med meg og var skikkelig hyggelige mot meg. Jeg tenkte ''Greit nok, de virker hyggelige og jeg kjenner ingen andre i klassen'' Så jeg hang litt med dem. Det viste seg at disse to var ''taperne'' i klassen. Han ene er veldig spesiell og viser det tydelig, han kan random begynne å snakke om å ta livet sitt. Han andre er bare dum. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har utseendet og selvtilliten til og endelig begynne å klarte litt opp i den sosiale ''rangstigen'' men disse holder meg tilbake. Står jeg og snakker med noen, så går de vekk så fort disse to stalkerne kommer bort til meg. De følger etter meg OVER alt og jeg får ikke være i fred på do engang........

 

Jeg vet hvordan det er å være lite populær, så jeg har ikke samvittighet til å be dem å roe ned litt. Ikke missforstå meg, jeg ser ikke på folk som tapere og alle mennesker er verdt like mye for meg, men jeg prøver hardt å utvikle meg sosialt og det hjelper lite med disse to hengende på. Jeg er snart atten, vært på få fester og er fortsatt jomfru. Jeg har kastet bort det som skal være de beste årene i mitt liv.

 

Setter pris på tips, begynner å bli litt desperat nå. Anonym poster: 5ef27f16ab73c5c3392ee256ce233e51

[logaritmemannen]

Det er fint du tar tak i livet ditt og bestemmer deg for å endre deg. Få personer gjør en innsats på det området.

 

Du nevner at du ikke blir invitert på fest. Vet folk at du liker å feste? Kanskje de er usikre på om du liker det, og derfor ikke inviterer deg? Hvis ikke, arranger egne fester om du har muligheten til det.

 

At de to "stalkerne" følger etter deg hele tiden har jeg ikke erfaring med. Du kan ta et endelig valg - men da kan du riskere å ikke henge med noen.

 

Sørg for å drive med andre sosial ting utenfor skolen. Dette kan være lagidrett, sport, frivillighetsarbeid etc. Ofte er det fint å ha andre venner utenom skolen, siden dette gjør deg mindre avhengig av å "lykkes" sosialt på skolen.

 

Til syvende og sist vil jeg anbefale deg å flytte hvis du kommer fra en liten by(gd). Å komme til en ny by og skaffe seg nye venner påvirker feedbacken du får av folk rundt deg ekstremt mye, hvilket gjør det enklere å utvikle seg som person.

 

De beste årene i livet ditt er ikke nå, det er de du husker i morgen

[TheSleepwalker]

Tro meg, de beste årene i livet ditt er ikke VGS, det er bare da det begynner

[Spartapus]

Ingen blir profet i egen by. Folk fra egen skole er aldri ideelle å henge med siden de allerede har gjort seg opp en mening om deg og plassert deg i en bås det er nesten umulig å komme ut av, og du vil bli latterliggjort om du prøver. Det beste jeg noensinne gjorde var å skaffe meg et nettverk utenfor skolene mine med mennesker som ikke så meg hver dag og ikke hadde rukket å bygge opp all slags fordommer. Utgangspunktet kan være så mangt; møt venner fra internett, meld deg inn i fritidsklubber som driver med noe du brenner for eller engasjer deg politisk hvis det er av interesse.

 

Ideelt sett burde man også komme seg ut av Norge, for nordmenn er generelt kjipe og uinteressante mennesker som er vanskelige å komme innpå og få noe annet enn småprat ut av (det tas høyde for hederlige unntak). Jeg gikk rundt og trodde jeg var sosialt handicappet helt til jeg begynte å henge med utenlandske studenter fra Europa og USA og alt det sosiale plutselig fløt av seg selv, og de hadde akkurat de samme problemene med å få innpass i nordmenns hermetisk lukkede vennegjenger.

Endret 26. mars 2012 av Spartapus

[Tmz]

Av de jeg har blitt kjent med gjennom skole, militær, fritidsaktiviteter osv er det kun de jeg har fått veldig god kontakt med som inviterer meg med på ting. Hvis du føler du har god kontakt med noen av dem kan du jo bare høre om de har noen planer til helgen, er dere sammen på fritiden først en gang er det nok større sjanse for at du blir spurt seinere.

 

Når jeg gikk på vgs så jeg kun på de i klassen som skolevenner, var aldri med noen av de på fritiden og hadde egentlig ingen interesse av det heller. Hadde litt med at jeg kom inn i klassen et par uker etter skolestart + at klassen bestod av 2-3 grupper som kjente hverandre fra før.

 

Jeg føler det har gått litt motsatt vei med meg, når jeg var yngre var jeg veldig sosial og fikk lett nye venner, nå når jeg har blitt eldre har jeg blitt litt dårligere og er ikke så flink til å gi så mye av meg selv blant nye folk så har derfor hatt en tendens til å henge meg fast i de vennene jeg hadde før som jeg begynner å få mindre og mindre til felles med.

[Huskarl]

Ideelt sett burde man også komme seg ut av Norge, for nordmenn er generelt kjipe og uinteressante mennesker som er vanskelige å komme innpå og få noe annet enn småprat ut av (det tas høyde for hederlige unntak). Jeg gikk rundt og trodde jeg var sosialt handicappet helt til jeg begynte å henge med utenlandske studenter fra Europa og USA og alt det sosiale plutselig fløt av seg selv, og de hadde akkurat de samme problemene med å få innpass i nordmenns hermetisk lukkede vennegjenger.

+1

[AnonymDiskusjon]

De man går i klasse med er det lurt å bli godt kjent med. Til tider har jeg følt at jeg nesten har hatt bedre kontakt, og vært mer opptatt på hva som skjer i livene til klassekameratene mine, enn det jeg har vært med mine egne bestevenner. Rett og slett fordi man treffer de så og si hver dag. Når det er nevnt så er det sjeldent at jeg har blitt invitert med på fester og slikt av klassekamerater. I vertfall på videregående. Innen den tid har de fleste skaffet seg sin gjeng og god venner, mens de på videregående gjerne forbli "bekjente". Så klart finner man kanskje et par stykker som man for god VELDIG god kontakt med, men det er slettes ikke vanlig at folk i klassen din går rundt å deler ut bursdags invitasjoner til fester hver helg. Den mer vanlige versjonen er vel at du blir invitert på fest av en venn, også viser det seg at noen av folkene fra klassen din tilfeldigvis også er der, eller at du møter på noen av de på byen. Det betyr så klart ikke at du er stor taper selv om folk ikke inviterer deg, mange tenker nok bare ikke over det. "Han har vel sine egne venner og henge med"

 

Angående de 2 stallkarene dine har jeg vært litt i samme situasjon. Jeg har både vært den som tar godt i mot en ny person i klassen for så og bli kastet i søpla når han ble kul nok for de andre. Og jeg har vel vært den som begynte med å snakke med de ikke fult så kule for å så og klarte oppover. Jeg har derimot alltid prøvd å være snill og holde kontakt med de som tok meg godt i mot, selv om det til tider kunne være vanskelig. Jeg skjønner egentlig at det er en jæævlig klein situasjon. Det er ofte sånne nerder som er lettest å komme inn på i starten fordi de trenger venner mest. De kompisene dine føler sikkert at når dere er 3, så er dere en liten gjeng, mens når det bare er de 2 alene så blir det fort litt små kjipt. Vet egentlig ikke helt hva du kan gjøre. Hvis alle andre totalt hater dem og absolutt ikke vil snakke med dem så er det jo veldig vanskelig. Jeg bare lurer litt på hva folk egentlig gjør i de korte friminuttene? Sånn de 5-10 minutters pausene man gjerne har mellom timene. Da pleide i vertfall hele min klasse å bare slappe av utenfor klasserommet, alle snakket med alle og gode muligheter for å bli kjent med andre i klassen. Anonym poster: b37c444af9000331ae37c3ea982779eb