Refleksjon: ? Det er blitt for enkelt å knipse

[Kenneth Solfjeld]

En god øvelse for de som er interessert: Sett en bit gaffa over skjermen, slik at du ikke kan se resultatet før du kommer hjem. Bruk manuelle instillinger, og manuell fokus. Når det gjelder manuell fokus, så er det mye vanskeligere på et DSLR enn på et gammeldags analogt SLR på grunn av flere faktorer. Søkeren på et SLR er som oftest mye større, lysere og klarere enn det vi finner på et gjennomsnittlig DSLR. SLR har en splittprisme i mattskiven, slik at du lettere ser når ting er i fokus. Noen tar seg faktisk bryet med å sette inn en slik mattskive i sine digitale SLR. Nok om det. Manuelle instillinger, manuell fokus, tape skjermen. God fototur!

[rogkas]

Man trenger ikke å sette gaffatape på skjermen. Burde holde å skru av automatisk bildevisning i menyen...

[Kenneth Solfjeld]

Man trenger ikke å sette gaffatape på skjermen. Burde holde å skru av automatisk bildevisning i menyen...

Whatever works. Endret 23. mars 2012 av Kenneth Solfjeld

[tech8]

Frustrasjonen går nok begge veier, alså om en er god på det tekniske men ikke har "øyet", eller motsatt.

Jeg syns det er mer interessant med et teknisk dårlig bilde med substans, enn et teknisk godt bilde uten substans. Om begge deler er tilstede er det selvsagt det aller beste.

 

Jo, men det ene kan enkelt fikses på ved litt trening. Det er ikke så fryktelig vanskelig å lære seg å forstå kameraet.

 

Det andre er nok verre.

 

Helt klart. Min betraktning er bare at det er noen som lager forbausende gode bilder uten å ha en anelse om hva de egentlig driver med teknisk sett. Ser det stadig vekk når jeg sammenlikner egne bilder med min samboers de gangene vi har vært på samme sted å tatt bilder. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har brukt titusentalls kroner på utstyr, når jeg ser hva en S95 kan gjøre i andres hender.

[Aetius]

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har brukt titusentalls kroner på utstyr, når jeg ser hva en S95 kan gjøre i andres hender.

 

Dette høres ikke ukjent ut. Som oftest blir jeg imponert og inspirert av å se på gode bilder, men av og til blir jeg bare deprimert over at jeg ikke får blitt like flink selv, in a million years.

[Keyzer28]

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har brukt titusentalls kroner på utstyr, når jeg ser hva en S95 kan gjøre i andres hender.

 

Sannsynligvis har du det utrolig gøy der du står og knoter med utstyr til titusenvis av kroner, og da er det kanskje verdt det selv om resultatet kan være frustrerende.

 

Ellers blir det vanskelig å diskutere hva som er et godt bilde. 100 brukere har sannsynligvis 100 ideer om den saken.

[tech8]

Så sant, så sant. Gadgetfaktoren skal ikke undervurderes. Gutter er gutter.

[TorVidle]

Heldigvis finnes M-modus, for de av oss som ikke synes automatikk eller halvautomatikk duger. Etter min mening er time-lapse den eneste legitme grunnen til å bruke halvautomatikk.

 

Med dagens intelligente kameraer er det ikke samme nødvendigheten av å lære alt teknisk like inngående som før da vi brukte hjernedøde kamera og alt avheng av at fotografen kunne sitt fag angående det tekniske. I dag kan fotografene heller vie mer tid til motivene og nesten glemme de fleste justeringene i kameraet. Dessuten er mulighetene for øyeblikksbilder/motiver av en helt annen dimensjon i dag enn før.

 

Jeg tipper at du bommer oftere enn kameraet ditt gjør (men å få deg til å innrømme det er en annen sak)

 

Tor

[tomsi42]

Det andre er nok verre.

Både ja og nei. Som TorVidle sier, det som er viktig for oss som ikke har øyet innebygd er å øve, Og øve mye. Det vil si at ta veldig mange bilder og fra mange vinkler. Og etterpå gå igjennom fangsten og se hva som virker. Og prøve å analysere hva som ikke virker. Gå på fotoutstillinger og se på gode bilder på nett for å få inspirasjon.

 

Personlig har jeg ingen tro på å sette kamera i Manuell og og bruke manuell fokus. De fleste som begynner med M bruker jo kameraets lysmåler som rettledning allikevel, og da oppnår man jo ikke annet enn å skru på en knapp til en stilling som kamera like gjerne kunne satt selv. Da har jeg mer tro på at man bruker Av (A) eller Tv (S) og finjusterer eksponeringen med +/- EV.

 

Det kameraene som det selges mest av i dag, er modeller som Canon EOS 550D og Nikon D3100. Disse modellene har en søker på størrelse av et pissehøl i snøen og er uegnet til manuell fokus. Og har man synpå mitt nivå, så gjør AF uansett en bedre jobb. Da er det bedre å lære seg hva fokus-systemet i kameraet kan og ikke kan. Ikke la AF stå i auto-modus, men velg senterpunkt og bruk fokus-rekomponer taktikken. Eller velg et av de andre fokuspunkten der objektivet krever det (f.eks. pga. buet fokusplan).

[DiscoKetchup]

Takk for en reflektert og engasjerende artikkel! Jeg kjenner meg veldig igjen; det er i perioder tøft å ikke ta for mange bilder, å heller konsentrere seg om å få det riktig første (eller andre eller tredje) gangen. Ingenting kan erstatte konsentrasjon. Da er det også mulig å bruke tid og lære av det du ser på displayet.

"I dag kan fotografene heller vie mer tid til motivene og nesten glemme de fleste justeringene i kameraet". Jeg mener det ikke er så enkelt. Det er strengt tatt ikke mange justeringer det er snakk om, og er du i "sonen", går konsentrasjon om komposisjon og utsnitt hånd-i-hånd med bevissthet rundt tekniske innstillinger. Ubevissthet rundt innstillinger frir ikke opp plass i hjernen -- tospråklige barn er bedre enn andre barn i begge språkene.

"Jeg har ikke noen tro på at folk tar generelt bedre bilder ved å gjøre det vanskeligere eller ved å la være med å la kameraet hjelpe de med å stille inn nødvendighetene." Det er ikke snakk om å gjøre det vanskeligere, men å jobbe for bildet. Akkurat som å tåle å være kald eller stå i ubehagelige stillinger, for ikke å snakke om å tørre å gå opp til fremmede for å ta bilde av dem. "Det skal være nerve i et virkelig godt bilde, og det får man ikke om man har det for komfortabelt." Nettopp!

"Ser man på hva den "gjengse mann" tok av bilder i gamle dager, så er det jevnt over vesentlig dårligere bilder enn den gjengse mann tar i dag." Snakker vi 30 år tilbake i tid, er det kanskje riktig. Ser vi mye lenger tilbake, f.eks. til Eugène Atget eller Julia Margaret cameron, fantes det ikke "gjengse menn" som tok bilder, men jeg vil si at de med fotografiske ambisjoner i dag tar ikke bedre bilder enn for 100 år siden -- og for hundre år siden tok man få bilder.

En DIWA-spaltist raljerte forresten for noen år siden mot Lightroom og Aperture mer eller mindre av samme grunn -- at applikasjonenes samlebåndsfilosofi gjorde fotografen slapp og udisiplinert. Hva vil du ha, 100 "godt nok" eller 2-3 virkelig gode? [End of rant]

[ATWindsor]

Takk for en reflektert og engasjerende artikkel! Jeg kjenner meg veldig igjen; det er i perioder tøft å ikke ta for mange bilder, å heller konsentrere seg om å få det riktig første (eller andre eller tredje) gangen. Ingenting kan erstatte konsentrasjon. Da er det også mulig å bruke tid og lære av det du ser på displayet.

"I dag kan fotografene heller vie mer tid til motivene og nesten glemme de fleste justeringene i kameraet". Jeg mener det ikke er så enkelt. Det er strengt tatt ikke mange justeringer det er snakk om, og er du i "sonen", går konsentrasjon om komposisjon og utsnitt hånd-i-hånd med bevissthet rundt tekniske innstillinger. Ubevissthet rundt innstillinger frir ikke opp plass i hjernen -- tospråklige barn er bedre enn andre barn i begge språkene.

"Jeg har ikke noen tro på at folk tar generelt bedre bilder ved å gjøre det vanskeligere eller ved å la være med å la kameraet hjelpe de med å stille inn nødvendighetene." Det er ikke snakk om å gjøre det vanskeligere, men å jobbe for bildet. Akkurat som å tåle å være kald eller stå i ubehagelige stillinger, for ikke å snakke om å tørre å gå opp til fremmede for å ta bilde av dem. "Det skal være nerve i et virkelig godt bilde, og det får man ikke om man har det for komfortabelt." Nettopp!

"Ser man på hva den "gjengse mann" tok av bilder i gamle dager, så er det jevnt over vesentlig dårligere bilder enn den gjengse mann tar i dag." Snakker vi 30 år tilbake i tid, er det kanskje riktig. Ser vi mye lenger tilbake, f.eks. til Eugène Atget eller Julia Margaret cameron, fantes det ikke "gjengse menn" som tok bilder, men jeg vil si at de med fotografiske ambisjoner i dag tar ikke bedre bilder enn for 100 år siden -- og for hundre år siden tok man få bilder.

En DIWA-spaltist raljerte forresten for noen år siden mot Lightroom og Aperture mer eller mindre av samme grunn -- at applikasjonenes samlebåndsfilosofi gjorde fotografen slapp og udisiplinert. Hva vil du ha, 100 "godt nok" eller 2-3 virkelig gode? [End of rant]

 

Blir tospråklige barn bedre i begge språkene? Det underbygges ikke av forskningen jeg har sett på dette. Og hvorfor skal man legge inn kunstige begrensinger for å "jobbe" for bildet? Mener du man slipper å bli kald om kameraet ditt har automatiske innstillinger? Slipper å stå i en ubehaglig stilling? Skal man gå rundt med dårlige klær også, i tillegg til å tvinge seg til å bruke mere manuelle innsstillinger enn nødvendig. Fordi man må "jobbe" for det?

 

Jo, også de med fotografiske ambisjoner tar bedre bilder i dag enn før. Gode håndverkerere gjør ikke en dårligere jobb med bedre utstyr enn med dårligere utstyr. Men det hos den galde amatør forskjellen har vært størst. Og avstanden mellom amatørfoto og profesjonelt har minsket. Kan det være noe i det for noen? Noen liker rett og slett ikke at man ikke lenger har ett like stort skille ned til amatøren?

 

AtW

[olegunnaro]

Med dagens intelligente kameraer er det ikke samme nødvendigheten av å lære alt teknisk like inngående som før da vi brukte hjernedøde kamera og alt avheng av at fotografen kunne sitt fag angående det tekniske. I dag kan fotografene heller vie mer tid til motivene og nesten glemme de fleste justeringene i kameraet. Dessuten er mulighetene for øyeblikksbilder/motiver av en helt annen dimensjon i dag enn før.

 

Jeg tipper at du bommer oftere enn kameraet ditt gjør (men å få deg til å innrømme det er en annen sak)

 

Tor

Hvorfor skulle jeg bomme mer enn kameraet gjør? Bruker jo samme lysmåler... Og nei, halvautomatikk og eksponeringskompansasjon er ikke noe god erstatning for M og spotmåling.

[bareanton]

Takk for en reflektert og engasjerende artikkel! Jeg kjenner meg veldig igjen; bla bla bla...... [End of rant]

 

Vår frihet til å velge har økt i takt med den teknologiske utviklingen som har funnet sted. Faktumet at du kjenner deg igjen vil ikke si at artikkelen kan legge en mal for hvordan alle bør tenke når de tar frem kamera. Den økte friheten til å velge mener jeg øker mulighetene for hver enkel bruker til å nå sine ambisjonsnivå. Når det er sagt så kan ingen av oss påtvinge andre et ambisjonsnivå og dermed kan vi ikke sitte her å si at godt nok, virkelig gode eller at andre er slappe og udisiplinerte. Hvis du ikke når ditt ambisjonsnivå så er det din skyld, ikke kamera eller teknologien sin skyld.

 

Igjen, vår frihet til å velge har økt i takt med den teknologiske utviklingen som har funnet sted. Det faktumet at vi nå har flere valg er den eneste grunnen til at vi i det hele tatt kan diskutere dette temaet. Denne eneste konklusjonen jeg ser kan komme ut av denne diskusjonen er at det må være opp til hver enkelt hvordan han eller hun gjør ting. Et mål som automatisk vil være i henhold til hver enkelts ambisjonsnivå. Et kamera er bare et verktøy for å oppnå et mål. Jeg ser av diskusjonen at vi ikke engang er enig om målet, så å diskutere hvordan man bruker verktøyet er litt bortkastet (men gøy for det).

 

Vi som har levd fire tiår og mer, liker å si at alt var så mye bedre før i tiden. Grunnen til dette er nok at vi ikke tenker oss om før vi åpner kjeften. Forskning har faktisk vist at vi blir bedre og bedre til å fortrenge negative opplevelser etter hvert som vi blir eldre. Med andre ord er nok myten om at alt var bedre før basert på at vi kun ønsker å huske det positive.

[Substitute]

Fordelen med at det er blitt enklerer å knipse er at flere tar bilder og flere blir fornøyd med bildene sine. Det synes jeg er veldig bra.

Men jeg ser helt klart forskjell på de som virkelig kan fotografere og får fantastiske bilder selv med helt enkle kameraer. (og enkelte selv med svært dyre kameraer som ikke får til noe særlig)

Jeg synes at det er veldig bra at basic ferdighetene gjelder i dag på samme måte som det alltid har gjort. Komposisjon gjelder fortsatt. Kameraet reiser ikke rundt og finner motivene for deg. Dermed så vil det alltid være en forskjell på de som går inn for å lære seg fototeknikk og de som tar bilder i nødmodus (grønn firkant) eller med mobilen.

 

[tomsi42]

Hvorfor skulle jeg bomme mer enn kameraet gjør? Bruker jo samme lysmåler... Og nei, halvautomatikk og eksponeringskompansasjon er ikke noe god erstatning for M og spotmåling.

Tror det er viktig å skille mellom de som faktisk kan bruke M, og setter kamera i M og følger kameraets forslag med et halvt øye.

 

For min type fotografering, så er A med +/- korreksjon det som gir meg best resultat. Men så har jeg en fordel ved å bruke speilløst og har histogrammet på øyet hele tiden og kan bruke det rettesnor. Og med playback rett på øye med highlight warning påslått, så ser jeg når jeg trefffer.

 

Det som er viktig, er å finne en måte å styre kameraet på, som fungerer for deg, og gir deg debildene du ønsker.

[TorVidle]

"I dag kan fotografene heller vie mer tid til motivene og nesten glemme de fleste justeringene i kameraet". Jeg mener det ikke er så enkelt. Det er strengt tatt ikke mange justeringer det er snakk om,

Det er jo nettopp det jeg sier: Bruk minst mulig tid på kameraet og mer tid på å se motivet/mulighetene. Og stol på kameraet, det er mer intelligent enn mange tror. Selvsagt: Skal man f.eks fotografere fugler i flukt så justerer man lukkertiden, prøver å få den raskest mulig - ved landskap justerer man som regel blenderen osv, men ellers kan man som regel overlate resten til kameraet og heller konsentrere seg om motivet.

 

og er du i "sonen", går konsentrasjon om komposisjon og utsnitt hånd-i-hånd med bevissthet rundt tekniske innstillinger. Ubevissthet rundt innstillinger frir ikke opp plass i hjernen -- tospråklige barn er bedre enn andre barn i begge språkene.

Jeg er usikker på hva du egentlig mener her. Poenget mitt er å ikke gjør ting mer komplisert enn man behøver for så å heller la hjernen konse seg om det som virkelig betyr noe.

 

"Jeg har ikke noen tro på at folk tar generelt bedre bilder ved å gjøre det vanskeligere eller ved å la være med å la kameraet hjelpe de med å stille inn nødvendighetene." Det er ikke snakk om å gjøre det vanskeligere, men å jobbe for bildet. Akkurat som å tåle å være kald eller stå i ubehagelige stillinger, for ikke å snakke om å tørre å gå opp til fremmede for å ta bilde av dem. "Det skal være nerve i et virkelig godt bilde, og det får man ikke om man har det for komfortabelt." Nettopp!

Jeg kan ikke se relevansen i at man liksom skal ta bedre bilder om man er kald og fryser? Når man tar bilder ute hele året vil man oppleve alle grader av komfort, fra det iskalde til svetteperler, men bildene bør ikke lide av komfortnivået - skulle det vært tilfelle var det mer naturlig å forvente at bildene ble bedre i takt med økt komfortnivå og ikke det motsatte.

 

Ta bilder av "fremmede" - kanskje bør man heller ha en terskel der, særlig dersom man snakker om fremmede man ikke kjenner og kanskje ikke heller har spurt om tillatelse. Etter min mening er det bedre å være tilbakeholden med respekt for andre i slike tilfeller enn det motsatte.

 

Tor

[Keyzer28]

Synes både M, AV og TV har sin agenda, dog i ulike situasjoner. Men når det snakkes om automatiske innstillinger over her, så snakkes det vel i stor grad om helautomatikk. Selv om blenderprioritet er halvautomatisk, har man full kontroll også med den. Man må bare tenke litt annerledes enn når man bruker M.

 

Med grønn knapp har man liten kontroll. Jeg ville i hvert fall syntes det var kjipt å komme hjem med landskapsbilder med dårlig dybdeskarphet fordi kameraet valgte f/5.6.

 

For øvrig er det jo snakk om å få det uttrykket man er ute etter i en gitt situasjon, og det er ikke nødvendigvis et bilde med et "korrekt" histogram eller noe som helst skarpt i bildet. Da kommer man til kort hvis man ikke aktivt går inn og overstyrer kameraets lysmåler og velger rett fokusplan, og for å kunne gjøre dette er man nødt til å forstå. Eventuelt kan man ta 100 bilder og satse på at et blir som man håper, men det høres tungvindt ut i mine ører.

 

Jeg hadde i hvert fall stort utbytte av å begynne å bruke M da jeg trengte å lære litt om eksponering. Det tvang meg til å følge med på hva som skjedde, og da var det en del lys som gikk opp for meg. Erfaringen var så positiv etter den ene dagen der jeg bestemte meg for å kun bruke "M", at jeg brukte utelukkende M resten av året. Nå ser jeg at AV og TV kan være mer praktisk i visse situasjoner, dog.

 

Hvilket hjul man velger å bruke er vel strengt tatt ikke så nøye så lenge man har kontroll, forstår, og vet hva som passer når.

 

Og livehistorgrammet i live view er også glimrende med kameraet på stativ ved landskapsfotografering. Det er vel knapt noen grunn til ikke å bruke de hjelpemidlene man tross alt har i dagens avanserte kameraer.

 

For øvrig synes jeg bildene blir bedre når jeg bruker tid. Egentlig burde jeg bruke stativ hele tiden, for da tar jeg den tiden, tenker komposisjon, velger rett høyde og vinkel, flytter meg aktivt og står i verre - og bildene blir unektelig bedre enn når jeg bare fyrer løs. Og det har ikke med teknikk å gjøre, for eksponeringa jeg er ute etter sitter stadig bedre uansett, men at jeg rett og slett bruker hodet, ser for meg det ferdige bildet - og gjør det som må til i forhold til dette.

 

Ellers er det fort gjort å bare fyre løs, og man ender bare opp med masse slettearbeid når man kommer hjem. Heldigvis går det fort å luke ut søppel i Lightroom. Rejected-tasten må være det jeg bruker desidert mest i det programmet.

 

Jeg tror det vanskeligste er å lære seg å se. F.eks. er jeg ofte svært fornøyd der og da når bildet er ferdig, men jeg tror knapt jeg har et bilde jeg kan gå tilbake og se på noen måneder senere og si meg fornøyd med. Jeg finner så godt som alltid noe jeg burde gjort annerledes. Men det at jeg sjelden er fornøyd med tidligere bilder, tar jeg som et tegn på utvikling.

[XmasB]

Heldigvis finnes M-modus, for de av oss som ikke synes automatikk eller halvautomatikk duger. Etter min mening er time-lapse den eneste legitme grunnen til å bruke halvautomatikk.

Det første jeg gjorde når jeg kjøpte meg speilrefleks var å sette det på M-modus. Der lot jeg det stå til jeg følte jeg mestret det. Ettersom det var min første erfaring med noe annet enn fullautomatiske kompaktkamera syntes jeg det var vanskelig å virkelig forstå hva en eksponering egentlig innebar. Men når den forståelsen var på plass, og jeg kom over skrytefaktoren av å kunne ta bilder i manuell modus, mistet jeg også behovet for å bruke manuell til alt. 99% prosent av tiden velger jeg omtrentlig det samme som kamera gjør uansett - jeg lar aldri kamera bestemme mer enn en ting. Som oftest lukkertid. Og blir eksponeringen feil bytter jeg enten til M eller tilpasser med eksponeringskompensasjonstasten (fint ord).

 

Det jeg prøver å få frem er at det sjelden er like raskt å ta bilder i manuell som halvautomatisk modus. Besides, om du bare følger hva lysmåleren i kamera forteller gjør du bare jobben til kameraet etter min mening. Det er først om forholdene krever avvik fra dette at det gir noen særlig verdi å bruke manuell.

[tomsi42]

For øvrig synes jeg bildene blir bedre når jeg bruker tid. Egentlig burde jeg bruke stativ hele tiden, for da tar jeg den tiden, tenker komposisjon, velger rett høyde og vinkel, flytter meg aktivt og står i verre - og bildene blir unektelig bedre enn når jeg bare fyrer løs. Og det har ikke med teknikk å gjøre, for eksponeringa jeg er ute etter sitter stadig bedre uansett, men at jeg rett og slett bruker hodet, ser for meg det ferdige bildet - og gjør det som må til i forhold til dette.

Er helt enig i at det viktig å bruke god tid.Men jeg er ikke sikker på det å bruke stativ hele tiden er saliggjørende. For meg, så er stativ ofte drepende på krativiteten. Men jeg bruker det når jeg trenger lange lukkertider.

[- Slaktarn -]

H?rer hjertesukket til skribenten helt hit i Japan..

 

Likevel foler jeg at Are kun naar fram til de faa prosentene av fotografene/"knipserne" som har en hel braate av tid til raadighet og lengter tilbake til steinalderen da man maatte finne opp flammene selv.

 

Har ikke spesielt mye til overs for slike tanker og er heller glad for at teknologien gaar framover, om muligens litt for fort til tider.

 

Er selv paa ferie i Japan og lo godt da jeg leste artikkelen,

fordi saa mye tid som Are vil at "fotografene" skal ta seg, har man som regel ikke med mindre man har fotostudio med et foto-objekt som har for mye fritid. Er man i bevegelse og maa ta bilder kjapt, saa maa man vel noje seg med aa "bare knipse i vei" da, uten aa faa gode bilder (ifolge Are...).

 

Selv er jeg fornoyd med mange av bildene mine, men jeg er jo bare en gronn amator som har for mye teknologi til raadighet. (D40 + Nikkor 35mm 1.8G)