livskvalitet og psykisk helse

[emwa]

Hva er sammenhengen mellom livskvalitet og god psykisk helse?

Sliter litt med å finne gode sammenhenger her : ). Noen som vet?

[BuffyAnneSummers]

Spør du om eksempler? Du har ett ganske 'bredt' spørsmål her.

[Marte]

Som BuffyAnneSummers over meg skriver så er det et veldig "bredt" spørsmål, så jeg må nesten bare svare slik jeg tolker det.

 

Jeg tror det er STOR sammeheng mellom psykisk helse og livskvalitet, hvertfall om jeg skal dømme utifra personlige erfaringer. Sliter selv psykisk og har gjort det i endel år nå. Husker problemet startet i 17-18 års alderen, men har nok hatt symptomer tidligere enn det.

 

Uansett. For å dra frem et konkret eksempel:

Min sosiale angst og agorafobi hemmer meg veldig når det kommer til å komme meg ut, være sosial og å jobbe. Per dags dato klarer jeg ingen av delene veldig bra. Det er ikke gøy å føle at man ikke håndterer å gå utenfor husets fire vegger eller å omgås andre. Føler også veldig på dette å ikke jobbe for tiden. Har ikke vært i stand til å jobbe på 6 år nå. Det gjør ting vanskelig økonomisk, som igjen tar mye energi og krefter.

 

Man går uten jobb, får ikke sosialisert seg (ikke at jeg nødvendigvis føler et behov for det men..), drar lite ut og det tærer jo selvtilliten. Og dette blir jo igjen en veldig ond sirkel som får kverne og gå.

 

Så i et snevert håp om å forbedre livskvalitet min, sakte men sikkert, så har jeg gått i behandling siden 2008.

[festen]

Som BuffyAnneSummers over meg skriver så er det et veldig "bredt" spørsmål, så jeg må nesten bare svare slik jeg tolker det.

 

Jeg tror det er STOR sammeheng mellom psykisk helse og livskvalitet, hvertfall om jeg skal dømme utifra personlige erfaringer. Sliter selv psykisk og har gjort det i endel år nå. Husker problemet startet i 17-18 års alderen, men har nok hatt symptomer tidligere enn det.

 

Uansett. For å dra frem et konkret eksempel:

Min sosiale angst og agorafobi hemmer meg veldig når det kommer til å komme meg ut, være sosial og å jobbe. Per dags dato klarer jeg ingen av delene veldig bra. Det er ikke gøy å føle at man ikke håndterer å gå utenfor husets fire vegger eller å omgås andre. Føler også veldig på dette å ikke jobbe for tiden. Har ikke vært i stand til å jobbe på 6 år nå. Det gjør ting vanskelig økonomisk, som igjen tar mye energi og krefter.

 

Man går uten jobb, får ikke sosialisert seg (ikke at jeg nødvendigvis føler et behov for det men..), drar lite ut og det tærer jo selvtilliten. Og dette blir jo igjen en veldig ond sirkel som får kverne og gå.

 

Så i et snevert håp om å forbedre livskvalitet min, sakte men sikkert, så har jeg gått i behandling siden 2008.

 

Jeg tror det å gå i behandling er som å hvile seg i form. Jeg tror den eneste måten du kan bli bra på er å gå ned i kjelleren og motivere viljestyrken slik at du kan presse deg selv til å gjøre ting du ikke har lyst til som strategisk tar sikte på å de-sensitivere og herde deg. Det er 4 ting jeg tror kan virke. Det ene er en jobb, det andre er studier og det tredje er reising. Det fjerde er trening. Det som garantert ikke hjelper er å holde seg hjemme. Jeg tror noe av problemet nav sliter med (1 av 100 tilbake i jobb av de som startet i midlertidige tiltak etter 5 år), er at selv de med i utgangspunktet fysiske plager utvikler psykiske lidelser på grunn av lediggangen, stigmatisering og ødelagt selvrespekt . Så statistisk sett vil kun 1 av 100 av de som begynner å motta midlertidige ytelser fra Nav ha mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet i løpet av 5 år etter tiltakene startet.

Endret 20. mars 2012 av festen

[tom978349235]

Livskvalitet kan være subjektivt, så det blir vanskelig å svare direkte spørsmålet, men i all praktisk forstand; ja. For at man skal jf. eksempelet ditt "presse seg" til å gjøre ting du ikke har lyst til, men som er positiv atferd i det lange løp, så vil man som oftest trenge en betydelig stor dose motivasjon. Motivasjon avhenger av psykisk helse, så det blir litt circular reasoning der.

 

Trening er definitivt en tilstrekkelig, men ikke nødvendig del av god psykisk helse (som igjen er en subjektiv erfaring). Det samme gjelder det å være i arbeid eller noe du lærer og får en følelse av å prestere f.eks. studier. I tillegg er gode sosiale relasjoner en viktig del - både på arbeidsplassen og i det sosiale livet - og det å praktisere en hobby eller noe som setter deg i "flow" er som regel også positivt i forhold til god psykisk helse.

 

Livskvalitet avhenger derimot også av andre faktorer slik som økonomisk stabilitet/tilstrekkelighet o.l. Kanskje man kan oppsummere det som det å ikke ha mer enn håndbart stress.

[Marte]

Jeg tror det å gå i behandling er som å hvile seg i form. Jeg tror den eneste måten du kan bli bra på er å gå ned i kjelleren og motivere viljestyrken slik at du kan presse deg selv til å gjøre ting du ikke har lyst til som strategisk tar sikte på å de-sensitivere og herde deg. Det er 4 ting jeg tror kan virke. Det ene er en jobb, det andre er studier og det tredje er reising. Det fjerde er trening. Det som garantert ikke hjelper er å holde seg hjemme. Jeg tror noe av problemet nav sliter med (1 av 100 tilbake i jobb av de som startet i midlertidige tiltak etter 5 år), er at selv de med i utgangspunktet fysiske plager utvikler psykiske lidelser på grunn av lediggangen, stigmatisering og ødelagt selvrespekt . Så statistisk sett vil kun 1 av 100 av de som begynner å motta midlertidige ytelser fra Nav ha mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet i løpet av 5 år etter tiltakene startet.

 

For det første kan jeg garantere deg at behandlingen jeg går til hver uke ikke er noen som helst form form hvile. Hvordan kan en person (ikke bare jeg) motivere viljestyrken sin om man føler man ikke har noenting å jobbe seg mot? Ingenting å se frem til, ingen grunn til å stå opp om morgenen eller å glede seg over lenger? Jeg antar selvfølgelig at du har vært på en slikt sted, siden jeg oppfatter at tipset ditt som noe ala "ta deg selv i nakkeskinnet", noe som sjeldent fungerer.

 

Jeg tenker at om man får jobbet med grunnleggende problemer og løst opp i disse, så kan mye annet kanskje løsne. Det er hvertfall de erfaringene jeg har hørt om fra både familie og venner

Endret 20. mars 2012 av Marte

[festen]

Hvis du går til behandling en gang i uka tror ikke jeg det engang er nok til å nøytralisere formen dersom du ikke egentlig gjør noe ellers. Jeg mener du kan greie å motivere viljestyrken selv om du ikke har noenting å motivere deg til. Viljestyrken er et overlevelsesinstinkt akkurat som konkurranseinstinkter. Det har ingenting med lyst eller glede å gjøre. Selv dypt deprimerte uten lyst til noe kan finne frem det. Det gjelder bare å finne ut hva som trigger det hos deg og så jobbe med det. Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes en løsning som behandling kan finne svaret på. Svaret kan være å heller gå til en form for person, noe ala Øyvind Hammer eller noe lignende som kan gjøre at du får tilbake troen og opplever mestring, Jeg tror mestring på et område vil hjelpe andre områder (istedenfor å grave seg ned i problemene).

Endret 20. mars 2012 av festen