Viktig! Trenger hjelp fra noen med fantasi.

[Anonym.]

Hei, jeg trenger virkelig hjelp.

Jeg skal sette igang med å skrive en historie, en ganske lang en. Det skal være en romatisk og spennende historie for ungdom. Det kommer selvfølgelig til å være en "Endward" med i denne historien. Problemet mitt er at jeg ikke helt vet hva historien skal handle om. Dessuten vil jeg at det skal være ett eller annet spesiel med i historien, for eksempel at noen er et overnaturlig vesen eller eller at noen har en eller annen slags form for magi. Så altså, jeg trenger hjelp til hva historien kan handle om, og hva den overnaturlige kreftene kan være. Tusen takk på forhånd.

[Maria1990]

Er dette til skoleformål?

Eller skrive-for-å-skrive-formål?

[Anonym.]

Er dette til skoleformål?

Eller skrive-for-å-skrive-formål?

 

Jeg vurderer å prøve å skrive ei bok. Jeg elsker å skrive, og kan gjøre det i timesvis. Så detter er altså er skrive-for-å-skrive-formål.

[Maria1990]

Åja, da så.

 

Da er jeg redd jeg ikke har noe særlig med tips...

 

Lykke til da!

[vikingkylling]

Er dette til skoleformål?

Eller skrive-for-å-skrive-formål?

 

Jeg vurderer å prøve å skrive ei bok. Jeg elsker å skrive, og kan gjøre det i timesvis. Så detter er altså er skrive-for-å-skrive-formål.

 

Som forfatter har jeg vært innom det meste når det gjelder å skrive bøker, og flere års erfaring er det spesielt tre råd jeg sitter igjen med.

 

For det første er det veldig lett å få en idé, men å overføre den til en bok er noe helt annet. En bok er fryktelig lang om ideen ikke er bra nok, og alt for ofte ender en forfatter opp med å ta historien i helt feil retning i mangel på noe bedre å foreta seg. Andre igjen har en bra ide de begynner å skrive på, men går lei etterhvert, eller innser at de ikke hadde planlagt slutten nok på forhånd. Det er derfor du ser så mange dårlige bøker, og så få forfattere som virkelig klarer å slå gjennom. For å ta hun der Rowlng-dama hadde hun stor suksess med Harry Potter, men hun kunne holde serien gående og bare fortsette på samme ide hele veien. Nå da Harry Potter er over tviler jeg sterkt på at hun klarer å holde suksessen oppe med andre bøker. Frank Herbert mer eller mindre skapte sci-fi sjangeren som vi kjenner den i dag med Dune, men visste du at han skrev andre bøker også? Herman Melville er nok best kjent for Moby Dick, men han skrev bøker både før og etter den. Selv Bram Stoker skrev flere bøker, men han er og blir "han som skrev Dracula." Poenget er at det viktigste når du skal skrive en bok er å ha en bra ide. Uten den kommer du ikke langt.

 

Og det er det andre rådet jeg kan gi deg. Du sier du vil ha en "Endward", noe overnaturlig og så videre, men jeg mener du starter i feil ende. I stedet for å starte med en karakter og "noe overnaturlig" bør du heller starte med å tenke på selve historien. Hva skal den handle om? Hvor starter den, og hvor slutter den? Når du har begynt å planlegge en historie er det mye lettere å legge til karakterer og alt det der etterhvert. Du må svært ofte endre litt på karakterene for å få dem til å passe inn i historien, men det er veldig vanskelig (og lite lurt) å prøve å endre historien for å få den til å passe karakterene.

 

Det tredje rådet er å ikke gi opp. Å skrive en bok er en prosess som tar veldig lang tid. Første utkast kan ofte ta flere måneder, og når du først er ferdig med det må du begynne å redigere hele manuset. Dette kan fort ta alt fra flere uker til flere måneder, og i en del tilfeller kan du bli nødt til å skrive deler av det på nytt. Det igjen gjør at du må redigere på nytt, skrive om noe på nytt, redigere på nytt og så videre. Selvsagt kommer det ann på hvor lang og komplisert historien er, men du bør i alle fall regne med seks måneder minimum. I tillegg er spørsmålet hva du har tenkt å gjøre med det ferdige manuset. Det er lett å si du har tenkt å gi den ut, men i realiteten er det nok mer komplisert enn som så. Så godt som alle som sender inn en manus for avslag mange ganger. Og da mener jeg folk som Stephen King (kastet manuset til Carrie i søpla), George Lucas (hvem bryr seg om en liten tulling som prøvde å lage en film kalt Star Wars?) , The Beatles (rock er død...), H.G. Wells (forlaget kalte boken "War of the worlds" dårlig og trodde ikke noen kom til å lese den, og The Time Machine var uinteressant), Edgar Allan Poe (hvem bryr seg om små historier?), nevnte Herman Melville (Moby Dick hadde alt for gammeldags språk og var for lang) og George Orwell (Animal Farm? Ingen bryr seg om historier med dyr i hovedrollen.) Dette er bare noen få eksempler, men du ser poenget. Prøver du å sende inn manuset vil du nok garantert få avslag, men det er helt normalt. Det viktigste er å ikke gi opp, men fortsette å skrive og sende inn manus. Til slutt vil noen gi ut boken, og da vil nok alt slitet være verdt det.

[Muggkaare]

Vikingkylling har mange bra poenger her. Tenk på historien først, ta karakterene etterpå. Hvorfor må du forresten ha en "Edward"? Er det fordi Twilight har vært så populært i det siste? Om du skriver noe som blir en kopi kommer du mest sannsynlig ikke langt.

 

Vikingkylling, hva har du skrevet for noe?

[HValder]

Eg skriv nesten utelukkande faglitteratur, men eg har veldig livlig fantasi, og brukar nok timesvis kvar dag på dagdrommar

 

Les boker, mange boker. Les både kjente og ukjente. Spesielt bor du lese boker av forfattarar som er kjent for skriveteknikkane sine. Ernest Hemmingway for eksempel brukar nestan utelukkande korte og konsise setninger.

Denne teknikken fungerar veldig godt for meg når eg skriver faglitteratur, eg unngår lett kompliserte setninger som du må lese fleire gongar for å forstå.

På den andre sida kan nokon som mestrar å skrive lange setninger få eit meir fargerikt språk. Dei fleste holder seg nok til ein mellomting, kanskje med helning mot den lengre sida, med veldig varierande hell.

 

 

Eg foler at noko av det viktigaste er at du har det klart for deg kva slags historie du vil skrive. Er det eit romantisk epos? valdeleg science fiction?

Mine dagdrommar byrjar like ofte med slutten som med begynnelsen.

Ein måte å angripe det heile på er å sjå for seg slutten, for så å finne ut kva som leder "helten" til det punktet.

 

Du kjem til å oppdage det mens du leser at veldig mange boker ender likt (for eksempel med at helten dor), du vil og sjå at nokon mestrar slutten betydeleg bedre enn andre.

 

Noko av det viktigaste, og mest givande for meg som lesar er om boka har ei gjennomtenkt skjult meining.

For eksempel The Forever War av Joe Haldeman, her reisar ein romsoldat ut i verdensrommet for å kjempe i ein endelaus krig mot romvesener, når han endeleg kjem heim har heile jorda blitt homofil!

Heile boka er ein allegori til forfattarens og andre soldatars erfaring fra Vietnamkrigen, korleis heile USA hadde endra oppfatning frå å hylle soldatar som heltar til å sjå ned på dei innan dei kom tilbake.

 

Det er på ingen måte eit must å ha ein allegori til den verkelege verda i boka di , men det er ein god teknikk for å gi historia meir dybde.

Eg som studerar politikk må nesten foreslå det, sia eg alltid håper at det skal kome boker som kan inspirere folk!

Du vil oppdage det mens du skriv i alle tilfeller, kor mykje av fantasiverda du skapar har likheitstrekk med verkelegheita.

[vikingkylling]

Eg skriv nesten utelukkande faglitteratur, men eg har veldig livlig fantasi, og brukar nok timesvis kvar dag på dagdrommar

 

Dette er en bra måte å forme en historie på. Jeg har stort sett alltid en eller annen historie surrende i hodet mitt, og de fleste blir skrevet ned i stikkordsform eller som en kort oppsummering. Når jeg for alvor skriver noe planlegger jeg historien når jeg ikke er foran datamaskinen.

 

Les boker, mange boker. Les både kjente og ukjente. Spesielt bor du lese boker av forfattarar som er kjent for skriveteknikkane sine. Ernest Hemmingway for eksempel brukar nestan utelukkande korte og konsise setninger.

Denne teknikken fungerar veldig godt for meg når eg skriver faglitteratur, eg unngår lett kompliserte setninger som du må lese fleire gongar for å forstå.

På den andre sida kan nokon som mestrar å skrive lange setninger få eit meir fargerikt språk. Dei fleste holder seg nok til ein mellomting, kanskje med helning mot den lengre sida, med veldig varierande hell.

 

 

 

Det er viktig å ha en stil man liker for å få en sammenheng i en histoie. For eksempel bør du ikke starte med noen kapitler som kun har korte, konsiste setninger, og så la det flyte ut i lange, kompliserte setninger etterhvert. Da blir det bare rot. Prøv deg frem, og finn en stil som passer for deg. Vil du ha første- eller tredjeperson? Fortid eller nåtid? Korte eller lange setninger?

 

Eg foler at noko av det viktigaste er at du har det klart for deg kva slags historie du vil skrive. Er det eit romantisk epos? valdeleg science fiction?

Mine dagdrommar byrjar like ofte med slutten som med begynnelsen.

Ein måte å angripe det heile på er å sjå for seg slutten, for så å finne ut kva som leder "helten" til det punktet.

 

Helt klart. Et godt råd fra en viss Stephen King er å aldri sette deg ned og skrive uten å ha noe som helst planlagt først. Da blir det bare rot. Det betyr selvsagt ikke at du bør ha hele historien planlagt fra start til slutt, men du bør absolutt ha et overblikk over historien før du setter i gang. Da har det heller ikke så mye å si i hvilken rekkefølge du skriver historien. Du kan starte på slutten, gå over til begynnelsen, fortsette mot midten og så fortsette etter begynnelsen, og så videre. Selv med planlegging er det fort gjort å gjøre noe feil, så en ting i historien motsier en annen del. Det kan være så enkelt som at de setter seg inn i en rød bil, men går ut av en blå. Det er viktig at detaljene stemmer.

 

Vikingkylling har mange bra poenger her. Tenk på historien først, ta karakterene etterpå. Hvorfor må du forresten ha en "Edward"? Er det fordi Twilight har vært så populært i det siste? Om du skriver noe som blir en kopi kommer du mest sannsynlig ikke langt.

 

Vikingkylling, hva har du skrevet for noe?

 

Jeg har nok begynt på langt flere bøker enn jeg har fullført, men noen er det blitt. To av dem er engelske fantasy-bøker jeg skrev sent på 90-tallet, men de ble aldri gitt ut på normal måte. I stedet ble de gitt ut på et engelsk forlag som gratis e-bøker. Grunnen til hvorfor jeg skrev dem på engelsk er fordi dette var før Ringenes Herre-filmene og Harry Potter, så fantasy var ikke så populært her til lands. Jeg prøvde å skrive på norsk først, men fikk avslag flere ganger. Deretter skrev jeg hele greien på nytt på norsk, men fikk avslag igjen flere ganger. Til slutt oversatte jeg hele greien til engelsk og prøvde meg på utenlandske forlag, men selv nå fikk jeg bare avslag før jeg fikk napp hos et engelsk forlag som kunne de ut gratis. Det betyr at jeg ikke fikk betalt for dem, men de ble i det minste gitt ut.

 

Deretter var det en lang pause av flere grunner, men de siste årene har jeg jobbet med flere bøker. Som vanlig er det blitt en del avslag, men nå da e-bøker er blitt populære og forlag tør satse på sånt er jeg godt i gang med å oversette en sci-fi bok til engelsk og skal gi den ut på Smashwords. (de gir den ut blandt annet på Apple store, Aldiko (den mest populære e-bookleseren til Android), Barnes & Noble og så videre.).

 

Den jeg jobber mest med nå er en sci-fi bok jeg skrev for noen år side. Boken er ferdig, men jeg oversetter den til engelsk og skal gi den ut på Smashwords når den er ferdig. Jeg prøver å bli ferdig til 15de mai for å ha den ferdig til Diablo III kommer. En annen sci-fi-bok jeg jobber med blir i tre deler, men bare den første er ferdig (første utkast, i alle fall.) Den er på norsk og skal gis ut på et vanlig forlag etterhvert. Aner ikke når, men denne gangen gir jeg meg ikke så lett.

 

I tillegg har jeg flere bøker i alt fra tidlig planlegging til å skrive litt nå og da når jeg får tid. En jeg planlegger er en sci-fi trilogi der folk fra jorden prøver å kolonisere en annen planet. Første bok vil være reisen dit, fra de går ombord i romskipet og til de lander. Andre bok vil dreie seg om å kolonisere planeten, bygge opp en liten by der og så videre. Siste bok vil handle om at kolonien vil bli uavhengig, noe folk på jorden ikke helt liker. Sånt blir det full krig av. (og jada, den er inspirert av koloniseringen av Amerika og frihetskampen mot England.)

[Muggkaare]

Kult, og lykke til videre. Synd Norge er slikt et lite marked, som igjen gjør det vanskeligere.

[Anonym.]

Er dette til skoleformål?

Eller skrive-for-å-skrive-formål?

 

Jeg vurderer å prøve å skrive ei bok. Jeg elsker å skrive, og kan gjøre det i timesvis. Så detter er altså er skrive-for-å-skrive-formål.

 

Som forfatter har jeg vært innom det meste når det gjelder å skrive bøker, og flere års erfaring er det spesielt tre råd jeg sitter igjen med.

 

For det første er det veldig lett å få en idé, men å overføre den til en bok er noe helt annet. En bok er fryktelig lang om ideen ikke er bra nok, og alt for ofte ender en forfatter opp med å ta historien i helt feil retning i mangel på noe bedre å foreta seg. Andre igjen har en bra ide de begynner å skrive på, men går lei etterhvert, eller innser at de ikke hadde planlagt slutten nok på forhånd. Det er derfor du ser så mange dårlige bøker, og så få forfattere som virkelig klarer å slå gjennom. For å ta hun der Rowlng-dama hadde hun stor suksess med Harry Potter, men hun kunne holde serien gående og bare fortsette på samme ide hele veien. Nå da Harry Potter er over tviler jeg sterkt på at hun klarer å holde suksessen oppe med andre bøker. Frank Herbert mer eller mindre skapte sci-fi sjangeren som vi kjenner den i dag med Dune, men visste du at han skrev andre bøker også? Herman Melville er nok best kjent for Moby Dick, men han skrev bøker både før og etter den. Selv Bram Stoker skrev flere bøker, men han er og blir "han som skrev Dracula." Poenget er at det viktigste når du skal skrive en bok er å ha en bra ide. Uten den kommer du ikke langt.

 

Og det er det andre rådet jeg kan gi deg. Du sier du vil ha en "Endward", noe overnaturlig og så videre, men jeg mener du starter i feil ende. I stedet for å starte med en karakter og "noe overnaturlig" bør du heller starte med å tenke på selve historien. Hva skal den handle om? Hvor starter den, og hvor slutter den? Når du har begynt å planlegge en historie er det mye lettere å legge til karakterer og alt det der etterhvert. Du må svært ofte endre litt på karakterene for å få dem til å passe inn i historien, men det er veldig vanskelig (og lite lurt) å prøve å endre historien for å få den til å passe karakterene.

 

Det tredje rådet er å ikke gi opp. Å skrive en bok er en prosess som tar veldig lang tid. Første utkast kan ofte ta flere måneder, og når du først er ferdig med det må du begynne å redigere hele manuset. Dette kan fort ta alt fra flere uker til flere måneder, og i en del tilfeller kan du bli nødt til å skrive deler av det på nytt. Det igjen gjør at du må redigere på nytt, skrive om noe på nytt, redigere på nytt og så videre. Selvsagt kommer det ann på hvor lang og komplisert historien er, men du bør i alle fall regne med seks måneder minimum. I tillegg er spørsmålet hva du har tenkt å gjøre med det ferdige manuset. Det er lett å si du har tenkt å gi den ut, men i realiteten er det nok mer komplisert enn som så. Så godt som alle som sender inn en manus for avslag mange ganger. Og da mener jeg folk som Stephen King (kastet manuset til Carrie i søpla), George Lucas (hvem bryr seg om en liten tulling som prøvde å lage en film kalt Star Wars?) , The Beatles (rock er død...), H.G. Wells (forlaget kalte boken "War of the worlds" dårlig og trodde ikke noen kom til å lese den, og The Time Machine var uinteressant), Edgar Allan Poe (hvem bryr seg om små historier?), nevnte Herman Melville (Moby Dick hadde alt for gammeldags språk og var for lang) og George Orwell (Animal Farm? Ingen bryr seg om historier med dyr i hovedrollen.) Dette er bare noen få eksempler, men du ser poenget. Prøver du å sende inn manuset vil du nok garantert få avslag, men det er helt normalt. Det viktigste er å ikke gi opp, men fortsette å skrive og sende inn manus. Til slutt vil noen gi ut boken, og da vil nok alt slitet være verdt det.

Tusen takk for tipsene, hjelper veldig! Dette er noe jeg har tenkt på å gjøre lenge nå. Samlet opp en masse ideer til hva som kan skje underveis og slikt. Grunnen til at jeg vil ha en ''Edward'', er fordi jeg selv liker å lese spennende og romantiske bøker, så jeg vil skrive en selv

[vikingkylling]

Jeg skjønner det er fristende å skrive en spennende og romantisk bok, og gjerne med en Edward. Men om jeg kan gi deg et råd er det å droppe "Edward" fullstendig. Det kan høres brutalt ut, men poenget er at i stedet for å bare kopiere en karakter fra en annen bok bør du heller lage din egen karakter som er bare din. Han/hun kan gjerne være inspirert av andre karakterer, men han/hun må ha mange nok trekk og bra nok personlighet til å være så unik som mulig. Om det "må" være en vampyr, eller inspirert av en, har vi mange å velge i fra før. La meg prøve en rask tankegang og sette sammen en liten historie på sparket.

 

Edward er nok den mest populære vampyren hos unge folk i dag, men hva med Lestat? Eller Dracula? Tenk så på en vampyr som har de beste og verste egenskapene fra Edward, Lestat og Dracula i en og samme person, så begynner det å ligne noe. En rask tankegang fører meg til en vampyr som er ensom, sjarmerende, har en litt gi-faen holdning til det meste og kan ta noen litt tvilsomme valg her og der (som f.eks å drepe folk og alt det der). Dette fordi han var en helt vanlig person en gang i tiden, men da han ble vampyr ble han utstøtt fra byen han levde i og dømt til et liv i ensomhet. Etterhvert som årene gikk så han alle han var glade i vokse opp, bli gamle og dø. Noen generasjoner senere er han lei av å se alle han blir glade i dø av alderdom, så han er dømt til et liv i ensomhet. Dette igjen fører til den gi-faen holdningen hans. Han har ingenting å tape lengre, fordi han har tapt alt allerede mange ganger.

 

Ta så en ung dame. Hun er litt betatt av vampyrer på film og bøker, som for eksempel Edward. (du bør kanskje ikke nevne ham med navn, men du ser hva jeg mener.) Hun er litt vel interessert i vampyrer, men pga filmer og bøker har hun et helt feil bilde av dem. Hun tror de lever et liv i luksus, har superkrefter og alt det der, men når hun møter vampyren og overtaler ham til å forvandle henne til en vampyr får hun endelig se hva vampyrer egentlig er. De er dømt til et liv i ensomhet, der de ser alle de har vært glade i vokse opp og dø. De har ikke superkrefter og alt det der, annet enn et de lever ekstremt lenge.

 

Dette er bare en liten brainstorming, men du skjønner poenget. Skal du skrive en bok bør du ikke bare kopiere andre bøker og karakterer. Du bør skrive noe du selv vil, ikke noe andre vil. Og ikke vær redd for å ta sjanser. Folk som tar sjanser skriver ofte de beste bøkene.

[kim009]

Jeg ville ha prøvd å velge overnaturlige vesen og magi som ikke har blitt overbrukt i en mengde bøker. Prøv å sjekk litt rundt på div. mytologier og finn noe som virker interesangt og som ikke har blitt skrivd om i 1000 bøker de siste årenne, for så å modernisere og forandre litt på dem.

 

Hva med å prøve å skrive fra mannens synspunkt? De fleste bøker i denne sjangeren har jenter som hoved person. Men kanskje det vil floppe om det skrive fra en manns side da det er normalt jenter som leser slikt?

[mwy]

Jeg ville ha prøvd å velge overnaturlige vesen og magi som ikke har blitt overbrukt i en mengde bøker. Prøv å sjekk litt rundt på div. mytologier og finn noe som virker interesangt og som ikke har blitt skrivd om i 1000 bøker de siste årenne, for så å modernisere og forandre litt på dem.

 

Hva med å prøve å skrive fra mannens synspunkt? De fleste bøker i denne sjangeren har jenter som hoved person. Men kanskje det vil floppe om det skrive fra en manns side da det er normalt jenter som leser slikt?

 

De fleste europeiske og asiatiske mytologier blir jo brukt i film. Kina har de haugevis av filmer om The Monkey King og i Europa har vi både Percy Jackson og Thor.

 

Vi har likevel ikke så mange fantasy bøker med nordisk mytologi. Hva med samisk mytologi? De kan da umulig være mye brukt?

[Anonym.]

Jeg skjønner det er fristende å skrive en spennende og romantisk bok, og gjerne med en Edward. Men om jeg kan gi deg et råd er det å droppe "Edward" fullstendig. Det kan høres brutalt ut, men poenget er at i stedet for å bare kopiere en karakter fra en annen bok bør du heller lage din egen karakter som er bare din. Han/hun kan gjerne være inspirert av andre karakterer, men han/hun må ha mange nok trekk og bra nok personlighet til å være så unik som mulig. Om det "må" være en vampyr, eller inspirert av en, har vi mange å velge i fra før. La meg prøve en rask tankegang og sette sammen en liten historie på sparket.

 

Edward er nok den mest populære vampyren hos unge folk i dag, men hva med Lestat? Eller Dracula? Tenk så på en vampyr som har de beste og verste egenskapene fra Edward, Lestat og Dracula i en og samme person, så begynner det å ligne noe. En rask tankegang fører meg til en vampyr som er ensom, sjarmerende, har en litt gi-faen holdning til det meste og kan ta noen litt tvilsomme valg her og der (som f.eks å drepe folk og alt det der). Dette fordi han var en helt vanlig person en gang i tiden, men da han ble vampyr ble han utstøtt fra byen han levde i og dømt til et liv i ensomhet. Etterhvert som årene gikk så han alle han var glade i vokse opp, bli gamle og dø. Noen generasjoner senere er han lei av å se alle han blir glade i dø av alderdom, så han er dømt til et liv i ensomhet. Dette igjen fører til den gi-faen holdningen hans. Han har ingenting å tape lengre, fordi han har tapt alt allerede mange ganger.

 

Ta så en ung dame. Hun er litt betatt av vampyrer på film og bøker, som for eksempel Edward. (du bør kanskje ikke nevne ham med navn, men du ser hva jeg mener.) Hun er litt vel interessert i vampyrer, men pga filmer og bøker har hun et helt feil bilde av dem. Hun tror de lever et liv i luksus, har superkrefter og alt det der, men når hun møter vampyren og overtaler ham til å forvandle henne til en vampyr får hun endelig se hva vampyrer egentlig er. De er dømt til et liv i ensomhet, der de ser alle de har vært glade i vokse opp og dø. De har ikke superkrefter og alt det der, annet enn et de lever ekstremt lenge.

 

Dette er bare en liten brainstorming, men du skjønner poenget. Skal du skrive en bok bør du ikke bare kopiere andre bøker og karakterer. Du bør skrive noe du selv vil, ikke noe andre vil. Og ikke vær redd for å ta sjanser. Folk som tar sjanser skriver ofte de beste bøkene.

Tusen takk! Ja, jeg skal prøve å ta sjanser. Kanskje skrive om et helt annet vesen til og med? Han trenger ikke engang å være en vampyr! Alle disse tipsene hjelper utrolig mye!

[Frackenpohl]

Og for all del, hvis du velger et "magisk" vesen, så følg reglene for det! Irriterer at Twilight kaller Edward og klanen vampyrer, men de følger ikke de vanlige vampyrreglene.

 

Se på John Greens video(er) om hvordan man blir en forfatter. Må kanskje søke litt for å finne de videoene hvor han snakker om det, men han snakker rett fra levra om det. Bokprogrammet på NRK hadde også en episode om hvordan man blir forfatter, fikk sett deler av det.

 

Vikingkylling, gjerne legg ut en tråd/post med linker til det du har laget.

[Christeven]

Og for all del, hvis du velger et "magisk" vesen, så følg reglene for det! Irriterer at Twilight kaller Edward og klanen vampyrer, men de følger ikke de vanlige vampyrreglene.

 

 

Det du skriver der mener jeg er helt feil. Hele poenget er å skrive underholdning, bruke fantasien og skaperevnen sin. Ikke slavisk etterligne andre. Behold de viktigste egenskapene og finn på noen nye selv.

[vikingkylling]

Jeg er enig med Beutifyllik. Greit nok eksisterer ikke ting som vampyrer, drager og orker i virkeligheten, men alle er så kjente fra fantasien at det blir feil å endre for mye på dem. Jeg kan under sterk tvil gå med på en drage med bare to føtter, men en kanin som spyr ild er ikke en drage. Skal man ha noe så drastisk forskjellig fra normen bør man kalle det noe helt annet. Vampyrer er så kjent at det er 'godkjent' hvordan de ser ut og oppfører seg, så skal man ha med en vampyr i historien bør han/hun oppføre seg om en vampyr skal. Med litt kunstnerisk frihet, så klart. Men de må selvsagt drikke blod, ikke tåle sollys og leve svært lenge.