Ønsker en småtass til... Men...

[LillCherry]

Akkurat nå sitter jeg helt alene (om man ikke regner med katten) og tenker på jenta mi som ligger å sover!

Det er snart tre mnd sia jeg og barnefaren gikk fra hverandre,

Jeg har ikke angret selv om jeg er glad i han!

Tror jeg har det best med å være singel faktisk, men jeg kjenner det er litt trasig å sitte mutters alene og akkurat nå harjeg mest lyst til å grine..

 

Men å være alene kan jeg godta! For det er også ganske godt! :-)

Problemet dukker opp da jeg veldig gjærne ønsker meg en unge til!

Om det skal skje, så må det skje etter hvært/snart.

Jeg er skremmende lik min mor, vil ha barna tidlig og tette!

(av åpenbare grunner)

 

Men av en rar grunn, føles det ut som om folk ikke mener jeg burde ha et barn til..? Altså, jeg har luftet ønsket til min mor, og hun var ikke negativ til det!

Jeg er ung mor, legger ikke skjul på det! Apåtill har jeg etterspurt ekstra oppsyn fra helsesøster, rett og slett fordi jeg er redd noe skal gå galt og det er greit å kunne få den ekstra bekreftelsen på at alt er OK! Kunn for at jeg er så redd for jenta mi, ikke for at jeg ikke kan ta vare på henne..

Men det føles ut som om helsesøster tviler på mine ever pga det? Når hun spør hva jenta spiser og drikker og jeg svarer erlig å sier at hun spiser det jeg serverer (helt normal sunn mat!) og hun drikker vann, melk og juice! Og der dukket problemet opp! JUICE! Det er det eneste hun får som er utenom alt annet! Og det var riv ruskende galt!! :s

Hun spiser ikke søtsaker,kaker og annet snavvel, kunn marie kjeks når hun ikke kanfå noe annet! Ellers går det i frukt og grønt. Hun drikker ikke brus,saft eller andre ting, kunnvann, melk og juice...

Er det egentlig en grunn til å tvile på meg som ung mor?

Hun har rene klær, mat på bordet, faste rutiner, masse kjærlighet, mye lek, morro og regler så klart. Hun mangler ingen ting!

 

Jeg er også med i et prøveprosjekt i kommunen for unge familier..

De hjelper til om nødvendig med alt fra hverdagslig prat til ting man trenger. Kontakten min der virker nesten som om er så negativ til ønsket at jeg føler meg på en måte ikke velkommen i prosjektet mer...

 

Sånn økonomisk så er ikke min situasjon værre enn min mor og fars da de var på samme alder, faktisk er den langt bedre! Så hvorfor skal ikke jeg få det til selv om jeg er alene..? Er det feil av meg å "føle" at det blir meg om ønsket?

Vanligvis er jeg skremmende god til å tolke kropsspråk og språk generelt, så jeg merker veldig godt når folk sier en ting men mener en annen ting! (tror det kommer fra mobbingen, da folk mer en gjærne mobbet verbalt også..)

Skal ikke være noe problem å lage et barn, så den saken trengs ikke å diskuteres :-)

 

Burde jeg hoppe i det å få en smårolling til, eller burde jeg legge det på hylla..?

 

[BuffyAnneSummers]

Først av alt; hvor gammel er du?

 

Jobber du? Studerer du? Samarbeider du og barnefaren til barnet du allerede har godt?

 

Tenk veldig godt etter om det er noen grunn til hvorfor de skulle stille seg skeptisk til at du skal få ett barn til. Som regel så kommer ikke slikt ut av 'ingenting'.

[Heradon]

Profilen sier 20...

[LillCherry]

Jeg er 20, føler ikke et behov for å lyve på alderen!

Jeg og barnefar samarbeider meget godt, vi gikk fra hverandre som venner og har ingen planer om å krangle da vi lærte avmine foreldre som har kranglet i snart 6år og søstra mi er mere eller mindre ødelagt av det...

 

Jeg er hjemme på permisjon, men har en jobb så fort jeg er klar for å ta plassen!

(skrevet kontrakt med arbeidsgiver om at jobben er min!)

 

Jeg selv kan ikke se noen som helst grunn faktisk!

Jeg leier et hus, så har masse plass! Husleia er lav, så det trenger jeg ikke bekymre meg over

Vessla er sunn og frisk, ligger frammom gjevnaldrende faktisk!

 

[-Léon-]

Burde jeg hoppe i det å få en smårolling til, eller burde jeg legge det på hylla..?

 

Når du skriver det slik så får det meg å tro at du vil bare gå på byn å bli gravid? Med en random fyr og si hadet til han etterpå.

Siden du ikke nevner noe om en partner i innlegget ditt.

 

Du kan jo tenke på det slik, når du treffer på en du faller for, så har du han til å få en unge med.

Uten at du tenker på at du allerede har to unger fra før av, og en tredje vil være litt mye.

[LillCherry]

Å nei! Det ville jeg ikke gjort!

Har jo noen som stiller opp, så jeg velger jo ikke ut en random...

Har veninner som fikk barn med en eller annen de aldri har sett før, og nå aitter de med et barn som er delvis uønsket...

Vil jo helst at barnet skal ha en far!

Jeg har jo ikke en partner mere, trives ganske godt som singel, men kan ikke se på det som en grunn til å ikke få et barn til?

 

Om jeg finner en partner senere, så får vi heller ta det da! er uansett fast bestemt på at jeg helst ikke ønsker småbarn etter fylt 30, så da får han ha smårollinger fra før av^^

Men noen partner er nokk ikke ønskelig på en god stund! Har blitt litt lei av menn i grunn...

Blir ikke noe leting fra min side iallefall, da jeg er så drit lei av å bli avslått at jeg ikke lengre gidder å bry meg! Så skal det bli noe som helst med noen, så er jeg frekk nokk til å si at han får komme til meg istedet! :-)

[Budeia]

Men det føles ut som om helsesøster tviler på mine ever pga det?

De fleste førstegangsforeldre besøker legevakten eller legen ofte, fordi de er nervøse. Det er en like god løsning som å diskutere med denne helsesøstra.

En annen mulighet er å ringe til helsestasjonen kun når du lurer på noe, for da slipper du ekstrakontroller der du blir stilt mange spørsmål.

 

Folk skjønner vel ikke helt hvor du skal få et nytt barn fra, når du ikke har en partner. De tror kanskje at du spekulerer i å få et barn som NAV må forsørge.

Er dette egentlig en kontaktannonse...? Det høres ut som du vil diskutere ditt forhold til menn. På den ene sida sier du det er enkelt å få et barn, på den andre sida vil du vente på "den rette". Til slutt sier du at han må oppsøke deg. Jaja, du kan bare skrive hvilket fylke du bor i, og kanskje det blir stor respons her!

[LillCherry]

Er jo nettopp derfor jeg har spurt om litt mere oppfølging..

 

Jeg har ikke partner, og vil ikke ha partner og dette er aldeles ingen kontaktannonse xD

Men derimot har jeg noen som stiller til disposisjon!

Kan ikke minnes å skrevet at jeg vil vente på den "rette"..?

Trodde jeg formulerte ganske greit fram at jeg trives som singel?

 

[Budeia]

Du trives som singel, men som du skriver "Problemet dukker opp da jeg veldig gjærne ønsker meg en unge til!

Om det skal skje, så må det skje etter hvært/snart." ...

[LillCherry]

Ja..? For jeg vil ha to tette og i ung alder

 

Jeg mener det er det beste for oss! Men hele "problemet" var at de rundt meg føles svært negativ til det, selv om jeg ikke kan se noe åpenbar grunn til det...

 

Problemet er ikke at jeg er singel og vil forbli det, overfladisk problem!

[€uropa]

Hva mener du med at du har "noen som stiller til disposisjon"? Mener du at det finnes en eller flere menn som også ønsker seg barn uten å være i et forpliktende forhold til den andre forelderen og er villig til å ta på seg alle de andre oppgavene et farskap fører med seg? Eller mener du noen som bare vil hoppe til sengs med deg?

 

Ikke få barn kun fordi du ønsker det. Det er viktig at alt ligger til rette for at både datteren din og det nye barnet får all den oppfølgingen de trenger gjennom oppveksten. Det forutsetter også at det finnes en lett tilgjengelig far der.

[-Léon-]

Du får stille spm ditt på Kvinneguiden istedenfor.

Flere kvinnfolk der inne som kanskje har vært i samme situasjon eller ér i den.

[Runar]

Problemet er ikke at jeg er singel og vil forbli det, overfladisk problem!

 

Tenker du på barnet (barna, hvis du får det som du vil) når du sier slikt?

 

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelen. Ja, den er lang, men absolutt verdt det hvis du vil det beste for barnet.