hva finner man vis man zoomer inn til det uendelige?

[Skribenten_]

De fleste har sett animasjonsfilm av der man begynner med en eller annen ting på jorden som zoomes ut til en bygning, så videre til en by.. så jorda.. så solsystemet, så melkeveien, så galaksen.. så til millioner av andre galakser..og omtrent til det uendelige.

Man vil aldri møte på en "vegg" der man aldri kan zoome ut lenger.

Men la oss starte igjenn på den tingen på jorden og heller zoomer innover isteden for utover, da vil man heller aldri i teorien treffe på en "vegg". vis vi zoomer med antall ganger innover som vi zoomet utover for å se de millionene av galaksene. Hva vil vi kunne finne da?

[wirrumsen]

Da finner man uendeligheten. Eller kanskje Gud?

[Itek]

På ungdomsskolen tenkte jeg også slik. Kanskje man finner det samme?

 

Altså med det samme mener jeg at det hele går i en loop...

Endret 17. mars 2012 av Itek

[frankhaugen]

<<< ¤ >>>

 

litt dårlig formulert men la gå

 

Du vil måte en vegg, for universet, (selv om man får høre noe annet på skolen), er ikke uendelig, det har et midtpunkt, og det har en yttergrense, (hvertfall i teorien), eksempelvis vet vi at universet er mellom 13 og 14 milliarder år gammelt så vi kan ikke se noe som eksister mer enn 14 milliarder lysår unna for lyset har ikke kommet til oss enda, så alt som eksisterer utenfor denne radiusen er for alle praktiske grunner ikke-eksisterende.

 

Det samme gjelder innover, zoomer man innover kommer man til et punkt der lys, (lys kommer ifra en bølgelignende partikkel kalt et foton), ikke er reellt å oppfatte. Vi har gjennom litt kvantefysisk "juksing" fått til å visualisere atomer, (man kan ikke opservere et atom slik man kan opservere ting i makroverden), men skal man komme ned til kvarker, og enda mindre er man redusert til matematiske modeller, og mindre enn det, (m-teori eller stringteori), så ville en billedlig representasjon være tilsvarende en vill LSD-trip.

 

 

Da finner man uendeligheten. Eller kanskje Gud?

Gud hører ikke hjemme i vitenskaplig forståelse av universet, og til nå er det ingenting som bevitner om at det er en intelligent skaper bak universet. Og "evigheten" hva mener du med det?? Man har universet,man kan ikke gå utenfor et univers, det stopper et sted. Hvaenn som er utenfor, om noe som et intra-universalt medium eksisterer, er det umulig å si noe om så lenge vi er inni et univers, og ingenting utenfor universet kan påvirke det inni universet.

 

-frank

[Crowly]

Ta en titt på videoen i dette innlegget: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1217294&view=findpost&p=19031194

I begynnelsen så tar han for seg det å "zoom inn", eller finne ut hva ting er bygd opp av.

[SeaLion]

&--#60;&--#60;&--#60; ¤ &--#62;&--#62;&--#62;

 

litt dårlig formulert men la gå

 

Du vil måte en vegg, for universet, (selv om man får høre noe annet på skolen), er ikke uendelig, det har et midtpunkt, og det har en yttergrense, (hvertfall i teorien)

Nei, universet har ingen "yttervegg".

 

Grensen for det observérbare (synlige) universet er ganske riktig en kule med jorda som midtpunkt som strekker seg utover så langt vi kan motta lys fra, noe som du er inne på begrenses av hvor gammelt universet er, men det er ingen "yttervegg" på denne kula, universet tar ikke slutt der. Det er bare det at lyset for områdene utenfor denne tenkte kula ikke har rukket å nå fram til oss enda. Størrelsen på det observérbare universet blir stadig større, om en milliard år kan vi se lys fra objekter som var en milliard lysår lengre unna da lyset startet på sin ferd gjennom rommet.

 

Og størrelsen på denne kula er ikke 13,7 milliarder lysår i radius, selv om man kanskje kan tro det, men den må ha vært så stort allerede for 13,7 milliarder år siden, rett etter Det store smellet (Big Bang). Siden har rommet i universet utvidet seg, så reell diameter på det observérbare universet er nå på litt over 90 milliarder lysår.

 

Det vi observerer innenfor dette området er at fordelingen av objekter er noenlunde jevnt. Dette tolkes av de fleste kosmologer som at det observérbare universet bare er et lite utsnitt av det totale universet. Hvor stort det totale universet virkelig er er umulig å beregne.

 

Selv om det totale universet virkelig tar slutt en gang laaaangt der ute, så ville de som kom dit møte en yttervegg, de ville bare oppleve en total tomhet for absolutt alt. Selv selve rommet og tiden ville ta slutt. Ordet utenfor kunne ikke brukes, for et utenfor krever "noe", f.eks rom. Men der ute er det et "ingenting" i ordets helt mest fundamentale betyding. Null og niks. Nada. - - -

 

Innover i det mikroskopiske er det en teoretisk grense, den såkalte Plank-lengden. Det vil aldri være mulig å se eller skimte noe så lite, selv ikke med elektronmikroskop, superduperakeleratorer eller lignende instrumenter. Men observasjoner av universet og elemtærpartikler kan tyde på at rommet og tiden faktisk er oppdelt i et slags minimumsgitter som alt annet i universet eksisterer og beveger seg i forhold til.

 

Denne flash-presentasjonen gir et ganske godt bilde av de vitenskaplige ytter- og innergrensene i universet. Du kan selv zoome ut og inn i denne presentasjonen.

 

Redigering: Jeg beklager, den nye forumprogramvaren gjør om enhver link til en ekstern flash-fil til et knøttlite mediaobjekt. Det blir for smått for denne presentasjonen. Derfor har jeg måttet kamuflere adressen i en tinyurl

http://tinyurl.com/ydo8g8r

Endret 17. mars 2012 av SeaLion

[NoBo]

Litt off topic men for et par år siden hadde Google maps lagt inn at hvis man zoomet langt nok inn på månekartet fikk man opp nærbilde av en hullete ost - Nå får man bare opp en melding om at det ikke finnes bilder så nært..

[Laughing Man]

Viss dark energy forsetter å utvide universet, hvor lenge ti

Endret 27. april 2013 av Laughing Man

[Gamlemor]

http://inciswf.com/scale_of_universe_enhanced.swf føler denne var litt relevant

[SeaLion]

føler denne var litt relevant

Det var den samme jeg linket til. Det er en fordel å kunne lese tekstene noe man ikke kan når den nye forumprogramvaren krymper hele flash-presentasjonen til frimerkestørrelse.

Endret 25. mars 2012 av SeaLion

[Gamlemor]

Kan ikke lese alt hele tiden heller da!

[elper]

Vet ikke hvor relevant det er, men dette er litt artig:

http://htwins.net/scale2/

 

Som er inspirert av denne videoen:

http://apod.nasa.gov/apod/ap110201.html

[Skribenten_]

&--#60;&--#60;&--#60; ¤ &--#62;&--#62;&--#62;

 

litt dårlig formulert men la gå

 

Du vil måte en vegg, for universet, (selv om man får høre noe annet på skolen), er ikke uendelig, det har et midtpunkt, og det har en yttergrense, (hvertfall i teorien)

Nei, universet har ingen "yttervegg".

 

Grensen for det observérbare (synlige) universet er ganske riktig en kule med jorda som midtpunkt som strekker seg utover så langt vi kan motta lys fra, noe som du er inne på begrenses av hvor gammelt universet er, men det er ingen "yttervegg" på denne kula, universet tar ikke slutt der. Det er bare det at lyset for områdene utenfor denne tenkte kula ikke har rukket å nå fram til oss enda. Størrelsen på det observérbare universet blir stadig større, om en milliard år kan vi se lys fra objekter som var en milliard lysår lengre unna da lyset startet på sin ferd gjennom rommet.

 

Og størrelsen på denne kula er ikke 13,7 milliarder lysår i radius, selv om man kanskje kan tro det, men den må ha vært så stort allerede for 13,7 milliarder år siden, rett etter Det store smellet (Big Bang). Siden har rommet i universet utvidet seg, så reell diameter på det observérbare universet er nå på litt over 90 milliarder lysår.

 

Det vi observerer innenfor dette området er at fordelingen av objekter er noenlunde jevnt. Dette tolkes av de fleste kosmologer som at det observérbare universet bare er et lite utsnitt av det totale universet. Hvor stort det totale universet virkelig er er umulig å beregne.

 

Selv om det totale universet virkelig tar slutt en gang laaaangt der ute, så ville de som kom dit møte en yttervegg, de ville bare oppleve en total tomhet for absolutt alt. Selv selve rommet og tiden ville ta slutt. Ordet utenfor kunne ikke brukes, for et utenfor krever "noe", f.eks rom. Men der ute er det et "ingenting" i ordets helt mest fundamentale betyding. Null og niks. Nada. - - -

 

Innover i det mikroskopiske er det en teoretisk grense, den såkalte Plank-lengden. Det vil aldri være mulig å se eller skimte noe så lite, selv ikke med elektronmikroskop, superduperakeleratorer eller lignende instrumenter. Men observasjoner av universet og elemtærpartikler kan tyde på at rommet og tiden faktisk er oppdelt i et slags minimumsgitter som alt annet i universet eksisterer og beveger seg i forhold til.

 

Denne flash-presentasjonen gir et ganske godt bilde av de vitenskaplige ytter- og innergrensene i universet. Du kan selv zoome ut og inn i denne presentasjonen.

 

Redigering: Jeg beklager, den nye forumprogramvaren gjør om enhver link til en ekstern flash-fil til et knøttlite mediaobjekt. Det blir for smått for denne presentasjonen. Derfor har jeg måttet kamuflere adressen i en tinyurl

http://tinyurl.com/ydo8g8r

 

Du sier at universet utvikler seg hele tiden. Men den må jo ha noe å utvikle seg i, og hva er det i såfall den utvikler seg i ?

Og dersom noe er uendelig den ene veien, så må den også være uendelig den andre veien, Dersom universet/rommet er uendelig ut, så må den også være uendelig inn. Dvs at dersom man zoomer inn vil man heller aldri treffe på en "vegg", eller hva sier du?

[SeaLion]

Universet og romtiden henger sammen. Uten rom, ingen materie og motsatt, uten materie intet rom. Det er altså ikke noe "rom" utenfor universet som universet utvider seg utover i, men når universet utvider seg så er det faktisk rommet i universet som utvider seg og på den måten blåser opp universet. Det er dette fenomenet at rommet utvider seg som er hovedårsaken til at galaksene i universet fjerner seg fra hverandre.

 

Hvis universet er uendelig, så er det uendelig utover i alle retninger. Mange hevder at noe som i utgangspunktet (før Det store smellet) var en singularitet alltid vil forbli endelig, altså at universet godt kan være kolofenomenalt digert, mange ganger større enn det observérbare universet, men at det likevel har en yttergrense et sted langt der ute.

 

Men den opprinnelige singulariteten lå ikke som en liten klump i et slags ur-tomrom. Den opprinnelige singulariteten var hele universet på den tiden, og selv denne singulariteten kan derfor i prinsippet ha vært uten yttergrenser. Tanken på en uendelig singularitet er umulig å fatte på en normal måte, derfor er det nyttig å lese følgende side, som viser en tolkning der det observerbare universet var en liten singularitet i den uendelige singulariteten som ble til dagens uendelige univers:

http://www.astro.ucl...t/infpoint.html

 

At noe er uendelig utover behøver ikke å bety at det uendelig innover. Hvis man sammenligner med temperaturskalaen, så er den i prinsippet uendelig oppover, så lenge det fortsatt finnes mer energi å ta av. Men nedover er det en ufravikelig grense. Det er ikke mulig å få noe kaldere enn

-273,15°C. Denne temperaturen kalles det absolutte minus. Ved denne temperaturen støter ikke lengre atomer og molekyler mot hverandre.

 

Så at Plank-lengden er det minste som er mulig i universet, som en slags indre "vegg", er altså ikke i konflikt med et univers som uendelig utover.

Endret 25. mars 2012 av SeaLion

[SeaLion]

Det må dog poengteres at det i dag er vanlig å se på universet som endelig (altså ikke uendelig), men likevel så digert at den observérbare delen av det bare utgjør en liten del av det totale universet.

[minigrill]

Tipper du kan zoome ut til du kommer til yttergrensen av Verdensrommet. Har også stor tro på multiversteorien, så du kan sikkert zoome ut til disse også, og ut i "hyperspace".

[NikkaYoichi]

Det må dog poengteres at det i dag er vanlig å se på universet som endelig (altså ikke uendelig), men likevel så digert at den observérbare delen av det bare utgjør en liten del av det totale universet.

 

Rett meg gjerne om jeg tar feil, men det er vel mye godt fordi en faktisk "uendelig" ikke er mulig, mens en "potensiell uendelig" er det.

 

Hvis man f.eks. sier at universet alltid har vært her, så implisererer det at universet har eksistert i uendelig tid bakover - noe som igjen impliserer at vi aldri ville kommet til det tidspunktet vi har nå. Dette betyr altså at universet måtte ha hatt en start sammen med tid, for så å potensielt kunne eksistere i uendelig tid fremover. Før universet og tid "oppsto", er det altså ikke relevant å prate om eksistens eller noe annet, da dette er avhengig av rammene universet setter.

 

Dog kjenner jeg at jeg blir litt svimmel, hver gang jeg tenker på slike ting - nettopp fordi jeg ikke klarer å "wrap my head around it". Ufattelig interessant er det i alle fall. Vil på det sterkeste anbefale www.astronomycast.com - en meget interessant podcast, på forsåelig nivå - for folk som ønsker å lære mer om universet og hvordan alt henger sammen.

[SeaLion]

Alderen på dagens univers er nok ikke uendelig, svært mye tyder på at det startet for ca 13,75 milliarder år siden, med Det store smellet. Men utstrekningen kan likevel være uendelig. Eller nesten-uendelig.

[pax1]

Husk også at det er forskjell på uendelig og grenseløst.. ("infinite" and "boundless"). Så univærset kan være "finite" men "boundless" ref overflaten til en ball i et 2d-univers.

[Mokko]

Mhm, jeg har stor tro på at universet kan være en 4D-ballong som blåses opp (dvs., rommet utvider seg). På den måten vil rommet se uendelig stort ut for alle observatører på overflaten av kula, og likevel ha begrenset utstrekning. Ser man langt nok i én retning ser man seg selv i nakken. Borrer man seg gjennom kula kan man poppe ut på den andre siden uten å måtte reise rundt hele overflaten (ormehull). Dette passer i mitt hode veldig med de forestillingene jeg har om universet.

Likevel har man beregnet at universet er bemerkelsesverdig flatt (tegner man en trekant på en kule vil ikke vinkelsummen lenger være 180 grader, dermed kan man fastslå om man labber rundt på en 3D-kule (jorda) eller en 4D-kule (universet) selv om man ikke ser det utenfra), så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro.