Det å være sosial

[Justshy]

Hei kan starte med å si at jeg er 23 år gammel gutt og sliter litt på den sosiale siden, det må sies at det har skjedd ting som jeg trur har mye skylden for dette men saken er jeg har ikke vanskelig å møte eller snakke med nye folk så lenge det er første gangen...

 

Det har seg slik at jeg kan stå på et buss stopp og plutselig begynne å snakke med noen vilt fremmede så lenge samtalen ikke varer for lenge.

 

men snakke med venner eller folk jeg kjenner godt er helt umulig, eller de fremmede jeg har møtt på hvis jeg møter de igjen.

 

Dette er noe som har blitt mere å mere iriterende spesielt siden jeg ikke klarer å ha noe å si til venne mine så lenge det ikke handler om været eller en nylige film anbefalinger.

 

Jeg har prøvd å finne igjen den siden som lar meg snakke med folk, men det klarer jeg ikke , det blir bare slitsomt å frustrerende å snakke med beskjente noe jeg trur også de føler.

 

Men selfølgelig jeg er en kreativ person så hjernen min kom på at jeg kunne juge for å få samtalen til å flyte noe da den gjør , men jeg vil ikke juge til mine venner noe som jeg finner meg i å gjøre oftere og oftere,

 

Noen som kansje kjenner seg igjen å kan hjelpe eller komme med noen tips, ikke si prøv mere jeg har prøvd.

 

takker for alle tips og svar. Anonym poster: 828d4c18e691a1107a09a360f6a8315e

[trollhatt]

Jeg har vel ikke så meget å tilføye annet enn "hang in there", vi er flere som ikke er de mest pratsomme her i verden, men dog ikke hat veldig store problemer med å holde en samtale gående med nye personer.

 

Er det ikke noe å prate om/en ikke har noe nytt å komme med så er det bedre å holde kjeft

[monoamine]

Kanskje det kan være lurt for deg å oppsøke en psykolog eller en coach hvis du ønsker å bli flinkere sosialt? Da kan du kanskje få hjelp til å komme til bunns i problemet og få små oppgaver som til slutt gjør at du synes det er lettere å snakke med samme person flere ganger. Lykke til ;-)

[tom978349235]

Det hadde hjulpet om du var litt mer spesifikk. Er det slik at du ikke klarer å føre samtalen videre? Eller er det slik at du rett og slett ikke interesserer deg for å føre samtalen videre? Føler du motparten ikke har en interesse av samtalen og at du derfor lar være å ta den videre?

 

Et tips som funker for mange er det å fokusere mer på hva motparten sier og delta aktivt i form av å lytte enn å tenke over hva du selv sier eller "burde si". Alle digger seg selv, så det er veldig sjarmerende når man bare sitter der, holder munn og faktisk interesserer seg i motparten.

[LonelyMan]

Jeg skal gi deg et veldig godt råd, den følelsen du får når du bestemmer deg for å bare sette igang en bitteliten samtale om været og slikt, bare for å få noen smil tilbake og så være helt stille igjen, jeg anbefaler at du ser folk bedre, se på den du vil snakke med, se om du ser noen positive ting, er det ei jente, se på henne og prøv å finn noe, komplimenter henne. Husk at du er alene når du står der sammen med henne (jeg antar i dette tilfellet det er ei kvinne). Du står alene der, visualiser at du er alene og snakker med en vegg. Da tør du være deg selv, og bare når du tør være deg selv får du ut det beste av deg selv.

 

Kom over "kneika", bruk hendene, riv hendene og kast dem og bruk kroppsspråket, tør å bruk kroppsspråket, visualiser eminem. Svar fort og raskt på ting hun sier til deg, ikke vent til hun er ferdig med å snakke.

Endret 20. mars 2012 av LonelyMan

[Kazumo]

LonelyMan, det er jo lettere sagt enn gjort å bare plutselig gjøre en slik endring...

 

Nei, skal du bli flinkere sosial på du som sagt tidligere i posten blir mer sikker på deg selv. Dette kan gjøres ved å utføre enkle oppgaver sosialt som du øver på. Det er ikke noen kort løsning på et slikt problem, men med den rette innstillingen trenger det ikke ta lang tid å endre seg. En god samtale kommer når begge personer er trygge på hverandre og ikke bryr seg om å si noe dumt, eller bekymre seg over hva man skal si.

 

Men jeg vil påstå at dette er et veldig vanlig problem blant nordmenn generelt med tanke på at de aller fleste har minimalt med sosial kontakt i forhold til andre land hvor folk er mye mer sosiale.

 

Jeg merker selv at når jeg på forhånd bestemmer meg å prate med en person blir samtalen ofte litt falsk, og jeg får ikke den "flowen" som når en samtale plutselig dukker opp hvis jeg møter noen tilfeldig.

 

Men det beste tipset jeg kan gi deg her og nå er at du lytter bedre til hva motparten har og si, og prøver å svare i forhold til det best mulig i stedet for å tenke på det du skal si i en samtale. Da blokkerer du på en måte evnen til å være kreativ og svare det som faller seg naturlig inn.

[Justshy]

Jeg må bare få takke for alle svar , setter veldig pris på det.

 

Phase De rådene dere gir kan jeg si at jeg har prøvd, det å sitte og høre trur jeg at jeg kan men jeg klarer ikke å si noe hvertfall ikke noe fornuftig , da tolker jeg jeg på de når jeg ikke har så mye feedback at jeg ikke virker så interesert , hvertfall slik jeg tolker utrykke på folk , men jeg er ikke uinteresert synes som regel folk er ganske spennende når de forteller.

Men det kan være mye med tillit å gjøre det har du kansje rett i

 

Lucid catnap ja det er det å føre samtalen videre ,forbi generelle tulle samtaler for det er jeg mester på ,kan snakke tull med folk lenge det er når ,noe jeg vet ikke hva ,plutselig kutter det bare, slik det har gjor med vennene mine.

 

Lonelyman det er ikke avhengi av kjønn kan starte å prate med begge uten problemer det er å fortsette som er problemet.

 

monoamine kansje du har et poeng , men jeg trur nok at jeg aldri kommer til å gjøre det.

[Rescue me]

Du er nok ikke den eneste som har slike problemer, og det kan gått hende den du snakker med også føler det er vanskelig å holde samtalen i gang.

 

Tror du må spørre deg selv om motivasjonen til å holde en samtale, om det er fordi du vil at andre skal tro du er en sosial og kul person, vil man ikke oppføre seg autentisk, noe som kanskje er det viktigste. Ingen liker noen som holder motivasjonen sin skjult og oppfører seg falskt, og mennesker merker slikt utrolig fort selv om man ikke er bevisst om det.

 

Når du sier noe må det være fordi det er noe du vil si, ikke fordi du tror den andre personen kan komme til å like det. Om man bare sier det første man tenker på (sier ting høyt, i steden for å tenke det) og forventer en god respons, vil det man sier etter min erfaring ofte være veldig bra, da det er så autentisk, spontant og noe som ikke er ute etter reaksjoner fra andre.

 

Så lenge du selv er interessert i det du snakker om, vil også andre finne det interessant. Tror mange har problemer med at de tenker det de snakker om må være kult for at de skal si det. Egentlig gir folk generelt sett faen i hva man sier, viktigere hvordan man sier det (uten frykt). Tror frykt har veldig mye å si, tenker da på frykten for hva andre skal tro om deg.

 

Viktig å huske at ikke alle vil like deg, og jo mer autentisk man oppfører seg, jo flere vil mislike deg. Men mange flere vil også like deg, og man trenger ikke å bruker krefter på å holde et falskt image.

 

Har selv hatt problemer på dette området, som har blitt mye mindre de siste par årene. Samtaler er ikke logikk, og det fungerer ikke på noen måte å ha en logisk tilnærming til dem (selv om jeg på noen måter har prøvd med denne posten).

Endret 28. mars 2012 av Kun10kr