Matproblemer - motsatt vei

[Vitis]

Hei! Før sommeren 2011 bodde jeg 4 mnd i utlandet. Gikk opp 6 kg grunnet junk food, lite mosjon samt høyt alkoholinntak. Når jeg kom hjem til Norge igjen, bestemte jeg meg for å gå ned de kg, uten å gjøre noe drastisk/ikke slanke meg bevisst. Gikk på kort tid ned fra 56 til 53-54 kg ved hjelp av normalt kosthold samt en del arbeid, går og løfter mye i jobben min. Men så skjedde det en del ting; gutten jeg holdt på med før jeg reiste, fikk jobbproblemer og sykemeldte seg. Han ble deprimert og stengte alt og alle ute, inkludert meg. Vi hadde regelmessig sex før jeg reiste, og jeg ble naturligvis lei meg da da endelig kom hjem til Norge igjen, for så å ikke være med han. Jeg ble selv deprimert som følge av dette, og begynte med selvskading. Etterhvert gikk det over til slanking, følte jeg måtte ha noe å fokusere på. Dette kom ut av kontroll, og jeg gikk ned 12 kg, fra 56 til 44 på bare noen mnd. Vekten har nå vært stabil siden oktober, går verken opp eller ned. I tillegg spiser jeg kun 1000 kcal om dagen, selv om jeg vet at det er for lite. Men jeg klarer bare ikke å krysse denne linjen. Men; i de siste mnd har jeg fått brødkick. Jobber i matbutikk og spiser skalker fra brødmaskinen hele tiden. Om søndagene steiker vi brød, og jeg spiser da det "overflødige" brødet fra sidene, klarer bare ikke å la være. Spiser sikkert et halvt brød tilsammen som følge av dette. Etterpå får jeg dårlig samvittighet, og får en intens frykt for å legge på meg selv om dette ikke har skjedd enda. Får kun disse kickene når jeg er alene, blant folk er jeg veldig bevisst på hva jeg spiser. Men med en gang ingen ser meg, står jeg da altså der og spiser og spiser brød til jeg blir kvalm. Hvorfor får jeg disse kickene? Er det pga det lave kaloriinntaket? Kommer jo langt over 1000 kcal hvis jeg spiser et halvt brød i tillegg til vanlig mat og middag. Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av dette? Er utrolig slitsomt å ha det slik, vil bare ha et normalt forhold til mat igjen. Sånn som det er nå, spiser jeg lite enkelte dager, mens andre igjen spiser jeg brød til magen sprekker. Noen her med lignende erfaringer, eller noen som kan gi meg råd? Kan nevne at jeg går i behandling, men disse kickene tærer utrolig mye på psyken, føler meg helt mislykket og ute av kontroll. Og hvor lenge kan dette foregå før jeg faktisk går opp i vekt? Det er min store frykt. Kan dog nevne at jeg har bmi på 18,5 så er litt undervektig, men ikke sykelig. Blir utrolig glad for respons, er ganske fortvilet sånn som det er nå.

[vidor]

Høes ut som du er i en litt tung periode og har en pågående psykisk reaksjon på depresjonen din som du tar ut i kontroll over matinntaket ditt. Reaksjonen vakler mellom kontroll/ikke kontroll.

 

Det er ikke uvanlig at en depresjon kan forårsake nedsatt apetitt, men nå som du er kommet i en litt annen fase har du altså lagt en begrensning på hvor mye du skal få lov å spise og hvor du på en måte lurer deg selv med å spise brød. Psyken din sier matbegrensning mens fysiologien din sier ekstra energi, og her vinner fysiologien din, men du kan ikke la andre se at du spiser den (psyken tillater det ikke)

 

Når du er deprimert er det ganske vanlig å spise mat som løfter humøret. Raske karbohydrater har en slik effekt, så brødspisingen din kan du kanskje si er en form for selvmedisinering, men det kan også være for å rett og slett ha nok energi til å gjøre jobben din siden den er ganske fysisk. Men generelt ser jeg at deprimerte spiser mye sukker, og rent raffinert hvetemel er faktisk dobbelt så mye sukker som sukker selv hvis du ser på rus-effekten man får av det.

 

Kan det være at du på en måte har tolket vekten din som en falsk grunn til at du ikke lenger får sex og derfor prøver å kontrollere dette selv om det ikke var det som var årsaken ?

 

Det var jo depresjonen til typen (via jobbproblemer) som i utgangspunktet utløste dette og ikke vekten din. Er det da rettferdig mot deg selv å straffe deg selv ved å spise mindre mat ?

 

Hva tenker du selv om dette ?

[Vitis]

Takker for langt og utfyllende svar Ja, det stemmer nok det, at jeg kontrollerer det hele ved hjelp av mat. Problemet er at jeg finner det svært vanskelig å la være å spise brød, må bare gjøre det. Og dette gjelder som sagt kun på jobb da jeg har tilgang på det, hjemme gjør jeg det aldri, har ikke brød i huset heller. I tillegg spiser jeg mat som metter lite, f.eks knekkebrød, mager middag med grønnsaker uten tilbehør ol. Føler jeg må være skikkelig mett for å ikke småspise på jobb som jeg gjør nå. Likevel trykker jeg i meg brød selv om magen sier stopp. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette og bare spise normalt igjen.

[vidor]

Hvis du synes det er vanskelig å komme til en løsningsorientert måte å se på dette så er det kanskje lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det rimeligste er nok å ta kontakt med lege, men da må du sannsynligvis påregne en del ventetid før du kommer i behandling.

 

Du kan jo også se på det private markedet og se om du finner noen du har tillit til.

 

Du har også hjelpetelefoner som f.eks Mental helse som har telefon 116 123

 

Er også ulike interesseorganisasjoner som f.eks www.iks.no

 

Det viktigste er uansett at du tar tak i dette på en eller annen måte, for det å forsette i dette sporet er ikke bra i lengden, og hvis man ikke føler seg kapabel til å håndtere problemet selv så er det smarteste man gjør å høre med folk som har erfaring på området.

 

Er også en god bok av Finn Skårderud som tar for seg spiseforstyrrelser som heter Sterk/Svak

 

Den koster 200 kr i pocketutgave fritt tilsendt i posten herfra;

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8203229751

 

Ellers kan du kanskje se om du finner noen gode bøker hvis du har et bibliotek i nærheten.