Anmeldelse: SSX (PS3)

[vikingkylling]

SSX

 

Ja, nå var tiden endelig her. Igjen får vi suse ned løypene så puddersnøen spruter, vi kjenner vinden rive i håret og gravitasjonen tar seg en ferie fra tid til annen. Med andre ord har vi neste spill i serien SSX.

 

Bortsett fra noen minutter på storskjerm på en pub på release-partyet til PS2 var mitt første seriøse møte med SSX det tredje i rekken. Kreativt nok kalt SSX3. Her hadde vi et stort fjell vi kunne utforske, men også en hel rekke løp på tid, løp der det gjaldt å trikse så mye som mulig, og noen minikonkurranser der vi kjørte ned en svært kort bane og prøvde å hoppe så høyt som mulig, mens vi selvsagt trikset en del for å få poeng. Karakterene føltes levende og kom hele tiden med kommentarer på det som skjedde, selv når man var alene. I tillegg hadde vi en del interessante ting som å utløse snøskred, istapper som ramlet ned på banen og så videre. Alt dette og mye mer gjorde SSX3 til en ekte klassiker. Etter denne kom SSX On Tour og SSX Blur, men ingen av de var i nærheten av å nå opp til SSX3. Faktisk må vi tilbake til forgjengeren, SSX Tricky, for å finne et spill som kan måle seg med det.

 

Spol så frem til i dag, og vi sitter her med SSX. Opprinnelig het det SSX: Deadly Decent, men fordi alle hatet den tittelen sløyfet de undertittelen og kalte det rett og slett SSX. Denne gangen har vi ni av de største, farligste fjellene i verden å bryne oss på, noe som i teorien burde være svært interessant. Å suse ned et fjell i SSX3 var morsomt, så hvordan vil det være å suse ned Mount Everest eller Alpene? I tillegg har vi jo den der Deadly Decent-greia. De droppet den fra tittelen, men i spillet handler det mye om å overleve. Her må du kjøre ifra snøskred før du blir begravd, du må kjøre ned høye fjell der luften er så tynn at du ikke klarer å puste uten hjelp, du får kjøre på baner som stort sett bare er noen snøflekker mellom alle stupene, så du trenger en spesiallaget drakt for å kunne sveve noen sekunder, og så videre. Med andre ord burde det være mye moro å hente her, og det er det... til en viss grad.

 

Personlig vil jeg si en del av disse tingene er morsomme, som for eksempel å kjøre gjennom en bane full av trær, og til en viss grad å kjøre i mørket der det eneste lyset du har er en hodelykt. Dette er (heldigvis) ikke et lite lys foran deg, men et lite lys foran deg som følger hodebevegelsen til karakteren din. Med andre ord lønner det seg absolutt å kjøre så rett frem som mulig. Snur du deg rundt ser du ikke en dritt foran deg, på godt og vondt. Andre igjen, som for eksempel mangelen på oksygen, er noe av det verste jeg har prøvd på lenge. I stedet for å fokusere på morsom kjøring blir det redusert til å gjette hvor det er trygt å kjøre mens man fokuserer nesten utelukkende på den lille måleen som viser hvor mye oksygen man har igjen i tanken. Med andre ord er det en god del variasjon i disse løpene, på godt og vondt. Noen er bra, noen mindre bra.

 

Men det største problemet er at det er fint lite annet å gjøre her. Bortsett fra disse overlevelsesløpene har vi vanlige løp på tid og løp der vi trikser for å få poeng. Vi kan ikke utforske noe særlig (og selv da kun i løpene), og selv om det er ni av de største og farligste fjellene i verden er det kun på papiret. I realiteten har vi riktignok veldig mange løp å velge i, men det er ingen sammenheng mellom dem. Du er på kartet, velger et løp, kjører det og kommer tlibake til kartet. Ikke er det noe som helst som sier det hvor du er, heller. Et fjell er et fjell. Jeg har vært på Kilimajaro i Afrika, Mount Everest i Himalaya og et fjell i Siberia, men det er ingenting kjennetegn som sier meg hvor i verden jeg befinner meg. De kunne like gjerne kalt det Dovrefjell uten at det hadde gjort noe fra eller til.

 

Og så var det multiplayer... eller mangelen på den. De skryter ofte av at det er tusenvis av spillere på en gang, og ganske ofte når du laster en ny bane får du se en skjerm som sier at den beste måten å spille SSX på er med venner. Så... hvorfor får jeg ikke spille med venner? Spiller jeg offline er det kun solo. Glem splitscreen og sånne fancy greier. Du må nok spille via nettet. Problemet er at vi får ikke det heller. I stedet får du konkurrere med den beste tiden til andre spillere, dvs ghost-data. Når du har kjørt et løp kan jeg se en silhuett av deg og prøvde å slå tiden din eller poengsummen din, men jeg får ikke kjøre samtidig som deg. Hva er vitsen da?

 

En annen ting som var morsomt i SSX3 var at vi fikk mange rare kostymer etterhvert, og jeg kjørte ned hele fjellet på et surfebrett. I SSX har vi svært mange ting å kjøpe i butikken, men alle karakterene har én klesdrakt hver. Til gjengjeld har de 200+ fargekombinasjoner hver. Ganske imponerende i grunnen, men dørgende kjedelig. Selve brettene er mye av det samme. De ser litt annerledes ut, men ikke så mye at man legger merke til det når man spiller. Ellers har vi jo Mods som gir deg litt bedre fart, litt bedre triksing og så videre, men brukes opp etter løpet. Geomods kan plasseres hvor du vil i løypen, så andre spillere kan prøve å finne den. Plasserer du den kan du få penger, og du får mer penger jo lengre tid det tar andre å finne den. Men igjen, vi kan ikke utforske som vanlig her. Vi kan kun utforske i løp, og det er sjelden noen vits å dra utenfor banen. Hva er poenget da?

 

Alt i alt er SSX slettes ikke et dårlig spill, selv om jeg kanskje har gitt uttrykk for det. Problemet er bare at det er så lite å gjøre her, spesielt siden det ikke engang er multiplayer her annet enn de der ghost-data greiene. Skuffende saker.

 

Vurdering: 6/10