Gå til innhold

Hva skal vi med sperregrensen?


Anbefalte innlegg

Spørsmålet mitt er som tittelen sier, hva skal vi med sperregrensen til utjevningsmandatene?

 

Du blander i sammen "ting"! Sperregrensen, har ingen ting å gjøre med utgjevningsmandatene.

 

Det som står på kommunal- og regionaldepartementets nettsider er altså feil?

 

http://www.regjering....html?id=570018

 

Les om igjen! Det linken omhandler er fordelingen av mandater og hvordan et utgjevningsmandat, fra hvert fylke blir utregnet! Og har ingen ting, med sperregrensen å gjøre! Sperregrensen har med hvilke partier, som har rett til å delta på Stortinget. Og igjen er en betingelse for å få mandater.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

<p>

Det må du finne selv. Jeg jeg var voksen og politisk interessert, før Anders Langes Parti ble dannet og da eksisterte Sperregrensen. Jeg har tidligere også lest om det og nå den ble oppfunnet, men husker ikke hvor. Men den er trolig veldig gammel, muligens fra tiden, rett etter at de 2 partiene vi hadde begynte å splitte seg opp. Så, kanskje ca. 100 år. Men, dette har da lite med tråden å gjøre. Den er "Hva skal vi med sperregrensen"!
Takker for infoen, har prøvd å finne noe om opprinnelsen uten hell.Ellers vil jeg da si at det er høyst relevant hvilket formål innføringen av sperregrensen hadde i sin tid. Enten oppfyller den sitt formål, eller så er den foreldet (eller blitt kapret av de store partiene til sin egen fordel)

Du spurte ikke om formålet, men når det ble innført!

Lenke til kommentar
Spørsmålet mitt er som tittelen sier, hva skal vi med sperregrensen til utjevningsmandatene?
Du blander i sammen "ting"! Sperregrensen, har ingen ting å gjøre med utgjevningsmandatene.

Det som står på kommunal- og regionaldepartementets nettsider er altså feil?http://www.regjering....html?id=570018@
Ja det står mye feil på de sidene!Desverre for geco er feilene IKKE mht til sperrgrensene.Bare også observere at en like alvorlig "feil" ved valgsystemet i Norge er forholdet bygd vs by.

 

Unskyld meg! Kan du skrive sammenhengende norsk. Jeg forstår ikke halvparten, av det du skriver.

Lenke til kommentar

Det perfekte demokrati fines ikke!

Sveits gjør en adskjillig bedre jobb enn Norge i så hendseende.

 

Det perfekte demokratiet er vel det som ikke begår overgrep mot mindretallet?

 

Hvordan vil du si at det å utestenge mindretallet fra besluttningsprosessen hjelper i å bedre demokratiet?

 

Det at du (og 10 stk. til) mener, at Sveits har et bedre demokrati, enn vi har i Norge, er din mening. Ikke flertallet av norges befolkning.

Desverre vil jeg tror at flertallet av nordmenn som er kjent med begge formene for demokrati foretrekker det sveitsiske

 

 

Et demokrati, tar i første rekke hensyn til flertalet. Det er det som er demokrati!

Det er derfor demokratiet er kjent som "Tyranny of the Majority"

http://en.wikipedia....of_the_majority

 

Og å for å gjøre det ennå bedre har vi et spekter av partier som blir hørt både i Storting og i media. Og de er de ikke uten påvirkningskraft, selv om de skulle være i et mindretall.

Jeg vil ikke si at partiene gjør demokratiet bedre, tvert imot.

 

Men jeg vet ikke hva du mener med minderetall. Selv miniputt partiet SV har fått gjennomslag for sine meninger, både i denne regjeringen og før de kom så langt. Også RV (som aldri har vært over sperregrensen), har påvirket norsk politikk!

Tja, men det er jo det du vil bli kvitt med sperregrensen

 

 

Men politikk er også "hestehandel", mellom partiene. Og da er det ikke så lett for de utenfor de politiske partiene å se hva som egentlig foregår.

Eh, ikke alle nordmenn er idioter.

 

Ingen partier blir utestengt i Norge, så sant de oppfyller kravene til registrering! Men kravet til Sperregrense, berører KUN deltagelse på Stortinget og mandater der.

Du besvarer ikke mitt spørsmål over

 

"Det perfekte demokratiet er vel det som ikke begår overgrep mot mindretallet?

 

Hvordan vil du si at det å utestenge mindretallet fra besluttningsprosessen hjelper i å bedre demokratiet?"

 

Det virker som du mener, at et lite mindretall (på under 4 %), skal diktere de andre 96 % prosentene av befolkningen. Det minner om et diktatur, spør du meg! Og ikke demokrati.

Jada det minner litt om ett diktatur når 169 stortingsrepresentanter og 19 regjeringsmedlemmer (altså 0.004% av befolkingen) dikterer hva 99.996% av befolkningen skal gjøre med sin person og eiendom.

 

I realiteten er det enda værre ettersom det er partilederne som i praksis avgjør seg imellom.

 

Dette sprøytet fortjener knapt svar. Og jeg har vel også tidligere (etter beste evne), besvart de fleste av dine "lite pressise" spørsmål og kommentarer. Men skal gi et svar på din siste kommentar. Hvis du deltar i valget, så er du på en demokratisk måte med på å velge representanter til Stortinget. Det er demokrati! Så du må ikke si, at de du/vi velger, ikke er valgt av det norske folk. De som sitter på Stortinget fordi VI har valgt dem! Og uansett hva du og jeg mener, så tror jeg de gjør så godt de kan.

Lenke til kommentar

Du blander i sammen "ting"! Sperregrensen, har ingen ting å gjøre med utgjevningsmandatene.

La ikke merke til denne. Du sitter her og uttaler deg som om du kan alt i verden, fornærmer andre brukere, men du vet ikke en gang hva sperregrensen er for noe.

 

Kanskje du bør være litt mer ydmyk neste gang?

 

Og hva var feil med det svaret?

Lenke til kommentar

 

Som andre har påpekt har sperregrensen kun med utjevningsmandatene å gjøre.

 

Og disse ble innført i 1989

http://snl.no/Storti...ingets_historie

 

Mens Anders Langes parti ble etablert i 1973.

http://no.wikipedia....rs_Langes_Parti

 

Ettersom Geco var godt voksen i 1973, foretrekker jeg å anskrive feilen til begynnende senilitet (istedet for å tro at det var ren løgn)

 

Det du siterer fra stortingets historie, se: "1989

Representanttallet utvides til 165 og en ordning med utjevningsmandater innføres.", sier ikke noe om når sperregrense, ble innført første gang. Bare at det innføres en ordning med utgjevningsmandater.

 

Hvis du ser på: http://no.wikipedia.org/wiki/Sperregrensen og sitat: Sperregrense er en ordning i forbindelse med valg som brukes for å forhindre for stor spredning av stemmene det velges representanter til. Sperregrensen er satt til en prosentandel av stemmene, og et parti som kommer under grensen, vil ikke kunne bli representert i parlamentet, eller ikke kunne bli tildelt

 

Jeg har fjernet noen setninger og understeket det som er viktig. Under sperregrensen kommer et parti (delegater), ikke inn på stortinget. (Nøklen for utregning av distriktsmandater, er kompleks). At sperregrensen er en forutsettning, for å få utgjevningsmandater er en annen ting.

 

Det er mulig jeg begnner å bli senil. Det er også mulig jeg husker feil, men jeg er fremdeles ganske sikker på sperregrenser har vi hatt lenge. Skulle ikke forundre meg om den ble nedfelt i den opprinnelige Grunnloven. Men jeg kommer ikke til å sjekke.

 

Tråden er vel:, "hva vi skal med sperregrensen?

 

Jeg mener vi trenger den og grensen kunne vært noe høyere.

Lenke til kommentar

Nei, sperregrensen betyr ikke at du ikke kan bli representert. Venstre havnet under sperregrensen og har 2 delegater. Rødt har av og til fått delegater og har aldri kommet over sperregrensen.

 

Sperregrensen betyr i Norge at du ikke har rett til å få utjevningsmandater. Det sier også lenken din hadde du ikke sitert så uærlig.

 

 

Sperregrense er en ordning i forbindelse med valg som brukes for å forhindre for stor spredning av stemmene det velges representanter til. Ordningen er mest kjent i forbindelse med valg tilnasjonalforsamlinger. Sperregrensen er satt til en prosentandel av stemmene, og et parti som kommer under grensen, vil ikke kunne bli representert i parlamentet, eller ikke kunne bli tildeltutjevningsmandater (som i Norge). I Norge er sperregrensen på fire prosent og et parti som havner under grensen, deltar i fordelingen av de 150 distriktsmandatene, men ikke av de 19 utjevningsmandatene.

 

Sperregrensen i Norge [rediger]

I Norge er det en sperregrense på fire prosent for å kunne bli tildelt ett av de 19 utjevningsmandatene ved stortingsvalg (Grunnloven § 59). Det gjelder derimot ingen sperregrense ved fordelingen av de 150 distriktsrepresentantene.[1] I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguësmodifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.[2]

Ved Stortingsvalget 2009 og Stortingsvalget 2001 fikk Venstre 3,9 % oppslutning på landsbasis. To representanter ble valgt inn som distriktsrepresentanter, men partiet fikk ikke ta del i kampen om de åtte (i 2001) eller nitten (i 2009) utjevningsmandatene i landet for øvrig ettersom det lå under sperregrensen. Steinar Bastesen fra Kystpartiet kom inn på Stortinget samme år med bare 1,7 % på landsbasis, men 10,9 % av stemmene i Nordland.

Lenke til kommentar

Det som står på kommunal- og regionaldepartementets nettsider er altså feil?

 

http://www.regjering....html?id=570018

 

Les om igjen! Det linken omhandler er fordelingen av mandater og hvordan et utgjevningsmandat, fra hvert fylke blir utregnet! Og har ingen ting, med sperregrensen å gjøre! Sperregrensen har med hvilke partier, som har rett til å delta på Stortinget. Og igjen er en betingelse for å få mandater.

 

Jeg har uthevet det som er spesielt viktig for deg.

 

Utjevningsmandater

 

Bestemmelser om utjevningsmandatordningen er fastsatt i Grunnloven § 59 og valgloven § 11-6. Hensikten med utjevningsmandatordningen er å sikre en mer proporsjonal sammensetning av Stortinget. Dette gjøres ved at en tar hensyn til hvert partis oppslutning på landsbasis. Det er bare registrerte politiske partier som har fått en oppslutning ved valget på minst 4 prosent av stemmene på landsbasis (sperregrense), som er med i konkurransen om utjevningsmandatene.

 

Beregningen skjer som følger:

Første fase er å beregne hvilke partier som skal ha utjevningsmandater. Riksvalgstyret skal først foreta en fordeling av samtlige mandater på landsbasis som om landet var ett valgdistrikt. Dersom partier/grupper som ikke er berettiget til utjevningsmandater, har oppnådd distriktsmandater, trekkes disse fra 169 før riksvalgstyrets fordeling finner sted.

Lenke til kommentar

Det er med slike kommentarer du viser, at du ikke forstår ordet demokrati, norskt demokrati og hvordan politikk drives. Jeg diskuterer og i denne sammenhengen, gidder jeg ikke å dokumentere noe som helst. Kun argentumentasjon! Min defninisjon er ikke mer værdt her, enn andres! Men de fleste av mine påstander, blir underbygget gjennom den politikk som har vært og blir ført! Så, det burde greie seg.

Du vet ikke en gang hva sperregrensen er for noe. Du er ikke i posisjon for å evaluere om jeg forstår det norske demokratiet.

 

Dine ønsker om amerikanske tilstander (med direkte valg), er og har det ikke vært noe interesse for i Norge.

Nei, det gjør jeg ikke. Hvorfor bygger du stråmenn? Jeg ønsker en mer restriktiv versjon av det sveitiske systemet.

 

Det er fordi representativt demokrati har sine mangler. F.eks. er det for lett for politikerene å gå imot befolkningen på mindre saker, eller i saker hvor alle politikerene er enig. Ta f.eks. datalagringsdirektivet. Med mitt system, ville man lett ha fått 10% underskrifter, og 80% eller noe ville stemt imot. Dette ville tvunget politikerene til å lytte til befolkningen. Man trenger en mulighet for å kunne overstyre politikerene. Det skal være vanskelig, men ikke for lett fordi da opplever man california tilstander,

 

 

Dine to siste setninger gir ikke en fornuftig mening. At vi stemmer inn folk til å representere oss, er da ingen begrunnelse for, at folk ikke er fornøyd med vårt demokrati! Jeg er heller ikke enig, i all politikk som blir ført. Men, det har da ikke noe med vårt demokrati å gjøre!

Det trenger det heller ikke å være. Poenget mitt var at argumentet ditt ga ingen mening. Du sa at siden vi hadde representativt demokrati, så betyr det at folk er fornøyd med dagens system.

 

Men som vist tidligere for å kunne forandre systemet trenger man en klar majoritet og en befolkning som bryr seg. De fleste nordmenn gir blaffen.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...