Hva skal barna spille?

[aphelion3]

Generelt vil jeg si at det samme bør gjelde for spill som for film, nemlig tommelfingerregelen om at man ikke lar små barn se en film man som voksen ikke kjenner innholdet i. Det sterkt ironiske er at man i dag fremdeles kan gå inn i en ren leketøysbutikk - som burde være et 100 % trygt sted for forvirrede småbarnsforeldre - og finne God of War med 18 års grense utstilt i hylla. Kommenterer man slikt, får man bare tomme, uforstående blikk fra tenåringsjenta bak disken...

[RastaXP]

De skal spille Doom og Jazz Jackrabbit.

[Aiven]

Bra artikkel Kjersti, jeg deler ditt syn i dette spørsmålet.

 

Når vi først snakker om spill til barn, vil jeg benytte anledningen til å be om et råd ang. spill til barn:

 

Noen som kan anbefale et PC-spill til en guttunge på 3 år? Jeg sliter med å finne ting som passer, "Giggles Computer Funtime for Baby" begynner å bli litt for barnslig...

 

Eller er det Nintendo Wii som er tingen for den aldersgruppen? Isåfall hvilke spill?

 

Foreslår å prøve Minecraft, vet at i alle fall mange 4-åringer koser seg med det. "Creative mode" burde gå greit uten tilsyn, med litt hjelp i starten. "Survival" trenger nok barna litt hjelp til å forstå, det er forresten et fint spill å utforske sammen.

Endret 16. mars 2012 av Avien

[Runinho]

Aldersgrenser på spill er vel fremdeles bare "veiledende".

 

Når jeg var 12 år hadde DOOM, som i dag fremstår som komisk og klønete, 18 års grense. Jeg kopierte det selvfølgelig av en venn uansett.

 

Dagens dataspill er kommet mye lengre, men å påstå at å spille COD eller BF er det samme som å se hardcore porno, snuff film, simulert voldtekt, eller en slakter-film tror jeg *kanskje* vitner om at du ikke er noen fan av disse spillene. De er mer som Hollywood actionfilmer, og slik filmer kan fint sees av barn uten at de vokser opp til å bli Behring Breivik.

 

Alle studier viser at store barn (si 8-10+) fint klarer å skille virkelighet og fantasi.

 

Jeg har hvertfall ikke drept noen ennå! Islamistene derimot, som sitter i huler rundt om i verden, og leser en religiøs bok, har drept millioner.

 

Så hva er farligst? Battlefield 3 eller Koranen? Hvorfor har ikke DEN aldersgrense?

[CommanderKeen]

Finnes det noe fps for barn? Burde jo være mulig med tilstrekkelig urealisme. Til og med Mario bruker vold.

 

Oddworld: Stranger's Wrath skulle vel være et spill som passer for stort sett alle aldersgrupper. Et fantastisk spill for liten og stor!

[St1gar]

Jeg har ikke noen tro på at det å skjerme barn fra voldelig eller seksuell underholdning er realistisk eller hensiktsmessig. Faktisk mener jeg heller mye av populæriteten til titlet som GTA, MW og GoW skyldes nettopp at de blir gjort til en forbuden frukt av mange foreldre, slik at å spille dem gir status i vennegjengen og assosieres med å være voksen, mens å spille et søtt japansk strategispill blir sett på nærmest som et nederlag, fordi man ikke prøver å krysse noen grenser. Jeg regner med det er flere her som kjenner seg igjen i denne typen spillmiljø fra barne- og ungdomsskolen. Selv hadde jeg en fase i begynnelsen av puberteten der jeg kun ville spille brutale skytespill, men jeg fikk "skutt fra meg" og gikk etterhvert over til strategi- og rollespill som bød på mer stimulerende utfordringer. Hvis man blir holdt igjen av foreldrene mener jeg denne modningsprosessen forsinkes, og at man som voksen blir opptatt av å spille kun voldsspill.Det jeg ser på som problematisk med at unge spiller f.eks. FPSer er ikke at disse spillene er voldelige men at de byr på en veldig enkel og umiddelbar tilfredstillelse, som bygger oppunder ADHD-kulturen og gjør barn dårligere skikket til å lykkes i skole og arbeidsliv. De oppfordrer i liten grad til å tenke taktisk som i et strategispill, det bygger ikke oppunder systemforståelse som levelling-systemet i et rollespill, og stiller ingen krav til tålmodighet i forhold til å følge en historie eller jobbe mot langsiktige mål.

 

Fantastisk bra sagt.

Endret 17. mars 2012 av St1gar

[TomTom01]

Vet ikke om jeg er så enig i alt som skrives her..... tror unge ofte er i veldig god stand til å vurdere og forholde seg til det de opplever foran skjermen.

[Kenny Bones]

Selv om jeg er helt enig med deg Kjersti så føler jeg likevel nærmest et paradoks. Det er umulig å kontrollere hva barna blir utsatt for i så måte. F. eks når poden forteller om et spill som en kamerat har snakket om, hvor stor er sjansen for at ungen aldri får sett eller prøvd spillet selv? Sjansen er stor for at kid'en drar på besøk til kamerater som vanlig og spiller spill dem egentlig ikke bør spille. Så kommer ungen hjem, tier og sier ingenting om det.

 

Sånn tror jeg de fleste av oss har opplevd vår egen barndom.

Og hva vinner man på det? Barna får et forhold til foreldrene som er veldig "de er de voksne, vi er barna. Enkelte ting må vi ikke si, da blir mamma sur"

 

Jeg vokste opp på bygda med knappe 200 innbyggere. Vi hadde én butikk og én skole. I klassen min var vi tre stykker.

 

Var jeg utsatt for vold, sex og dop på TV, spill og filmer? Ja, i aller høyeste grad. Dop brydde jeg meg ikke særlig om. Men dette var ikke noe jeg ytret til foreldrene mine før jeg begynte å komme i 15-års alderen. De ante ingenting om hva jeg hadde sett da jeg var "liten", men etter da så begynte jeg å fortelle om absolutt alt jeg ble utsatt for. Jeg prøvde hasj da jeg var 16 år, dette fortalte jeg umiddelbart til begge foreldre, og reaksjonen var sinne og skuffelse, men det resulterte i gode samtaler. Og vi dannet mye mer bånd sammen når jeg følte at de "nå vet alt".

 

Så jeg er veldig klar over hvordan min egen barneoppdragelse vil bli, jeg ønsker å fokusere på ærlighet og åpenhet. Jeg skal ikke skjerme barna mine for sex, vold og dop. Jeg skal fortelle helt åpent om menneskets natur og hva som er normalt å føle og ikke føle. Hva som skjer i verden, hvordan enkelte mennesker er, hvorfor de er som de er, at Kardemomme-loven er superbra, at sex og nakenhet er helt normalt, at dop påvirker hjernen på en slik og slik måte, at avhengighet er et resultat av dopamin-utskildring når vi blir glad av det vi blir avhengig av. Og ikke minst, at spill som Call of Duty egentlig er søppel skapt for massene, at ingenting slår Final Fantasy 7. At bøker er langt mer interessante uansett, og at musikk bør handle om forholdet mellom melodi, harmoni, beats og balanse.

 

Tror mange feiler på at de ønsker å skjerme barna sine. Du kan ikke skjerma barna for en dritt i dag. Da er det bedre med åpenhet og fortelle hvordan verden er som den er. Og at ungen bør ta valgene sine selv, ut fra hva de egentlig ønsker. Om de vil prøve dop og alkohol så ønsker jeg at de forteller om opplevelsen så fort som mulig etterpå. Så kan vi diskutere saken.

[TCi]

Flott tema å ta opp. Dette er også noe av det jeg ser altfor ofte. Foreldre vet ikke en gang at både Windows og dagens konsoller har foreldrekontroll.

 

Et annet problem jeg ser altfor ofte også er at man setter spill som barnevakt. Greit at man kan få en liten pause i ny og ned, men hos enkelte har jeg sett at det er altfor lett å gjøre det.

[Philber Desanex]

Jeg prøvde hasj da jeg var 16 år(...)

 

OK. Så ingen kan påstå du ikke tok skade av oppveksten din

[HelloKjersti]

Aldersgrenser på spill er vel fremdeles bare "veiledende". Når jeg var 12 år hadde DOOM, som i dag fremstår som komisk og klønete, 18 års grense. Jeg kopierte det selvfølgelig av en venn uansett. Dagens dataspill er kommet mye lengre, men å påstå at å spille COD eller BF er det samme som å se hardcore porno, snuff film, simulert voldtekt, eller en slakter-film tror jeg *kanskje* vitner om at du ikke er noen fan av disse spillene. De er mer som Hollywood actionfilmer, og slik filmer kan fint sees av barn uten at de vokser opp til å bli Behring Breivik. Alle studier viser at store barn (si 8-10+) fint klarer å skille virkelighet og fantasi. Jeg har hvertfall ikke drept noen ennå! Islamistene derimot, som sitter i huler rundt om i verden, og leser en religiøs bok, har drept millioner. Så hva er farligst? Battlefield 3 eller Koranen? Hvorfor har ikke DEN aldersgrense?

 

Aldersmerkingen av spill er veiledende, ja.

 

En kommentar til den uthevede teksten: jeg har ikke sammenlignet Call of Duty med hardcore porno eller snuffilmer, men filmer med 18-årsgrense. Nå er det riktignok få kinofilmer som får 18-årsgrense i Norge, da er det snakk om svært grafisk vold som feks i "28 Dager Senere" og Lars von Triers "Antichrist".

 

De fleste andre actionfilmer får 15-årsgrense. Jeg personlig ville ikke latt en 8-10-åring sett disse filmene, selv om disse stort sett klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er fordi at selv om de kanskje skjønner at dette ikke er virkeligheten, så er de ikke mentalt modne nok til å tolke filmene. I en enkel, rett frem actionfilm er det kanskje ikke så mye å tolke, men har du andre filmer som krever at man leser mellom linjene.

[Aasgaard]

Enig med Spartapus der oppe. Selv fikk jeg spille horror-spill som Silent Hill før jeg var 12, og jeg har stort sett alltid vært roligere og mer moden enn minde jevnalderende i oppveksten. Spillene jeg spilte har hatt eksepsjonelt lite betydning i utvikling av min personlighet.

 

Det der er den samme logikken som folk fremviser når de sier at de kjenner en som røykte som en skorstein hele livet sitt og likevel ble 90 år, og dermed mener mener at de har bevist at røyking ikke er farlig.

 

At noe har gått bra for deg betyr ikke at det generelt er å anbefale. Du kommer heller aldri til å få vite hvordan det eventuelt påvirket deg, da du ikke har grunnlag for å mene noe om hvordan du ville vært som person i dag dersom du ikke hadde spilt disse spillene. Jeg mener ikke nødvendigvis at det trenger å være skadelig for vanlige barn, men der får vi nesten stole på forskning, ikke vitnesbyrd fra folk som selv mener at de ikke har tatt skade.

[Intresertimye]

Jeg stiller meg kritisk til definisjonen din av å bli voksen Spartapus. Du skriver "Jeg har ikke noen tro på at det å skjerme barn fra voldelig eller seksuell underholdning er realistisk eller hensiktsmessig. Faktisk mener jeg heller mye av populæriteten til titlet som GTA, MW og GoW skyldes nettopp at de blir gjort til en forbuden frukt av mange foreldre, slik at å spille dem gir status i vennegjengen og assosieres med å være voksen, mens å spille et søtt japansk strategispill blir sett på nærmest som et nederlag, fordi man ikke prøver å krysse noen grenser. Jeg regner med det er flere her som kjenner seg igjen i denne typen spillmiljø fra barne- og ungdomsskolen. Selv hadde jeg en fase i begynnelsen av puberteten der jeg kun ville spille brutale skytespill, men jeg fikk "skutt fra meg" og gikk etterhvert over til strategi- og rollespill som bød på mer stimulerende utfordringer. Hvis man blir holdt igjen av foreldrene mener jeg denne modningsprosessen forsinkes, og at man som voksen blir opptatt av å spille kun voldsspill."

Er dette definisjonen av å bli voksen? Å kunne begå voldshandlinger i en fiktiv verden? Jeg er enig at de en gang må få komme inn i voksenverdenen, men vi bør ikke signalisere at det er dette voksenverdenen består av. For det gjør den jo ikke. Nå snakker jeg ikke ut i fra en kjærlighetsutopi der alle er gode venner for evig og alltid, men vi bør heller fremheve voksne verdier og evner som refleksjon, toleranse og problemløsning i spill som gir samme stimuli uten å dra inn voldselementet.

[JAYZ]

Barn bør spille bordtennis, intet annet.

[mortalisk]

Det er jo et vanskelig spørsmål, men jeg tror ikke det har veldig mye å si hva barna spiller. Det er de voksnes eksempel som er absolutt viktigst. Hvis voksne er alfor ivrige til å bruke sin makt, vil det ofte få motsatt effekt.

 

Når det er sagt, så vet jeg ikke selv hva jeg vil gjøre om jeg er så heldig og får barn en gang. Slike ting er ganske vanskelige. Men det viktigste er i alle fall å kjenne sine egne barn, og at de faktisk føler at du er der for å hjelpe, og ikke kontrollere.

 

Man må jo ikke kjøpe hva som helst til sine barn, selv om man ikke direkte forbyr det. Det er nok viktig å la barn finne ut av noen ting på egen hånd etter hvert som de blir eldre, og ikke tvinge sine syn på dem.

[Threethumb]

Det der er den samme logikken som folk fremviser når de sier at de kjenner en som røykte som en skorstein hele livet sitt og likevel ble 90 år, og dermed mener mener at de har bevist at røyking ikke er farlig.

 

At noe har gått bra for deg betyr ikke at det generelt er å anbefale. Du kommer heller aldri til å få vite hvordan det eventuelt påvirket deg, da du ikke har grunnlag for å mene noe om hvordan du ville vært som person i dag dersom du ikke hadde spilt disse spillene. Jeg mener ikke nødvendigvis at det trenger å være skadelig for vanlige barn, men der får vi nesten stole på forskning, ikke vitnesbyrd fra folk som selv mener at de ikke har tatt skade.

 

Synes det er høyst ulogisk å forvente at folk ikke former seg meninger basert på egen erfaring. Den populære påstanden er at voldelige spill er dårlig for yngre og spirer aggresivitet hos dem. Etter min egen erfaring er jeg nærmest blitt pasifist, på tross av at ultra-vold var reneste dopen for meg i mine yngre år. Med utgangspunkt i den erfaringen gjør jeg meg da opp meningen om at fiksjonen man underholder seg med som barn har lite å si for oppveksten.

 

Det at jeg kunne vært annerledes hvis jeg ikke hadde søkt tilflukt i film og spill mediet er et svakt argument, fordi det er ganske selvsagt at hvis jeg hadde levd at annerledes liv ville jeg også vært en annen person. Som igjen bare påpeker at siden spill har vært med på å forme meg som person, og den personen som ble formet er den rake motsetningen av det "forskning" påstår, så tar jeg meg den friheten til å si at den forskningen er tull.

 

Det å si at "der får vi nesten stole på forskning" viser at motargumentet din er lite gjennomtenkt. I våre dager har det blitt stort fokus på det med kildekritikk, og den kildekritikken er noe du burde ha tatt i bruk her. Det at noe gir seg ut for å være forskning betyr ikke dette at det er til å stole på. Gjennom tidene har "fakta" som har blitt presentert gjennom forskning blitt motbevist gang på gang. Jeg er sikker på at om du googler nå finner du titalls av artikler som hevder "Voldelige spill gjør barn aggressive" såvel som titalls artikler som heller sier "Voldelige spill viser seg å ikke ha noen effekt på barn."

 

Denne såkalte forskningen om hvordan barns personligheter blindt skapes av medier er like tåpelig i dag som den var for 60 år siden da psykiateren Fredric Wertham skrev boken "Seduction of the Innocent" som påsto at å lese tegneserier gjorde sarte barnesinn til nådeløse voldsmaskiner.

 

Case dismissed.

[Aasgaard]

Jeg snakker om forskningen generelt, det er der vi må finne svar. Jeg hevder ikke at vi vet tilstrekkelig per i dag. Det som imidlertid er sikkert er at din personlige erfaring er fullstendig verdiløs i den store sammenheng. Du har ingen forutsetning for å si om spillingen bidro til å gjøre deg mer eller mindre aggressiv. For å si det enkelt så kan du ikke vite om du er rolig på grunn av eller på tross av spillingen. Eller om det i det hele tatt har påvirket aggresjonsnivået. Det finnes mange gamle, friske mennesker som røyker. Det beviser ikke at røyking er trygt.

[Tå.]

Hva er "vold" i spill? Kjerring jeg kjenner observerte min bror spille runescape og klarte å kategorisere spillet som voldelig.

 

Har selv ikke noe imot at barn får spille call of duty o.l.

 

Spill er kultur, ikke sant? Men det kan ikke sammenlignes direkte med filmer og bøker pga den interaktive delen. Hvorfor skal barn skjermes fra å oppleve deler av spillhistorien? Man kan ikke spille moderne warfare om 10 år og få samme opplevelse som når spillet var nytt. Q3 og Unreal Tournament er ikke det samme i dag.

 

Skal vi la tidsbegrensede kulturelle innslag være forbeholdt voksne?

 

La oss ta ta CS for eks. Hvor skiller dette seg fra COD? En hel generasjon med 13-15åringer vokste opp med dette spillet. Lagspill, koordinering, strategi. Nei huff og huff! Kun for voksne.

[Gunman86]

Jeg har spillt Doom/Hexen/Heretic samt Commander Keen siden ejg var 5 år og jeg har aldri vært i slosskamp siden ungdomskolen og gir penger til veldedighet. Det samme gjelder alle mine kompiser og bekjennte i samme aldersgruppe og yngre. Så fuck off me din pseudo psykologi

[Audun0505]

Siden alle snakker om hvor sunt det er og hvor smart du blir av å spille strategispill, kan jeg legge til at jeg aldri har spilt noen strategispill mer enn et par minutter og jeg har 4 eller 5 i alle fag