Har du forsøkt å søke Gud?

[RWS]

Det søker de religiøse påstår de har gjort er kun en kognitiv dissonans i uærlighet der de styrker føleriet sitt med hjelp av fantasier... Og er uærlige nok til å tro på dem!

 

Det er alt et slik "søk" er... Problemet er uærligheten de legger for dagen, deres lettvinne hopp over ALT som kontradikterer "svarene" de søker osv...

[aklla]

LonelyMan:

 

Jeg foreslår at du skaffer deg litt mer kunnskap og vilje til å svare på spørsmål, før du begir deg ut på dette forumet. Fram til nå gjør du ingen ting annet enn å gå rundt grøten.

 

Problemet ligger vel i at det ikke er noen grøt, så da bare går man rundt uten å ha mulighet til å komme til noe poeng, konklusjon eller svare konkret på spørsmål.

[macoo]

Jeg skulle helt ærlig ønske jeg hadde en tro, men Kristendommen bare virker altfor ulogisk for meg (alle religioner egentlig). Jeg bryr meg heller ikke så mye, skjønner ikke hvorfor man​ må være kristen, ateist, humanist osv.. Kan man ikke bare innse at vi aldri kommer til å få svar på hvordan alt henger sammen, og heller konsentrere seg om det som faktisk er viktig.

[Mindwheeel]

Jeg har allerede svart på spørsmålet ditt, jeg, så jeg sitter over hodet ikke med noen dårlig samvittighet av noen form.

 

Den Guden din er ikke bekreftet av noe som helst. Du har en 2000 år gammel kopiert og oversatt bok i hånda som ditt 'bevis'. Hvordan kan det være nok for å få deg til å tro?

I tilleg lurer jeg på hvorfor jeg skal søke Gud? Hvorfor kan ikke han komme til meg?

Dette spurte jeg om noen poster tilbake, men det kunne du ikke svare på?

Jeg skal være lynende skarp i det du forsøker å fortelle meg her. Jeg må dog bryte det ned til små fraser.

 

Frase 1: "Hvorfor kan ikke han komme til meg"

Svar 1: Jeg er ikke Gud og kan ikke svare på hypoteser.

 

Frase 2: "Den Guden din er ikke bekreftet av noe som helst."

Svar 2: Det er ikke bekreftet at det er ubekreftet.

 

Frase 3: "Du har en 2000 år gammel kopiert og oversatt bok i hånda som ditt 'bevis'."

Svar 3a: En bok er ikke et bevis.

Svar 3b: Ingen påstand om bevis eksisterer i denne tråden.

Svar 3c: Det å vite er ikke synonymt med vitenskapelig bevisførsel

Svar 3d: Boken er ikke 2000 år gammel.

Svar 3e: Du har ikke spurt meg etter bevis, du har konkludert før spørsmålet, du har heller ikke avventet noe bevis

 

 

Svar a) Logisk holdbart, men retorisk svakt. Besserwisser attitude med høy sannsynlighet for motreaksjoner og lite interesse i å forstå hva du vil frem til. Kjedelig å måtte forholde seg til sånne psykologiske faktorer, men sånn er det bare. Beregne sitt publikum osv...

 

Svar b) Logisk holdbart, men intetsigende. Beviser ingenting (som du har innrømmet), og stiller i tillegg et spørsmål som er uforståelig for majoriteten av leserne. Problemet er følgende: De som leser ordet "Gud" forbinder dette med sine gamle forestillinger forbundet med dette ordet...ting de har hørt på skolen, media, fra venner og bekjente... Hvis de ikke kjenner gud personlig, aldri har møtt ham, ikke har noen erfaring å forbinde det med, så er det vanskelig å forstå spørsmålet.

 

Svar c) Spørsmålet "har du forsøkt å søke gud?" er vanskelig å svare på uten visshet om hva "gud" betyr eller hva det vil si å søke ham.

 

Svar d) Hva ønsker du å oppnå med å stille dette spørsmålet i denne konteksten?

[Okapi]

Jeg skjønner ikke hvorfor den kristne gud er noe mer plausibel enn Odin, Brahma, Amaterasu eller Kratos. Kanskje trådstarter kan forklare?

[Strappado]

Har du noen gang prøvd å søke Gud eller å få kontakt med han?

 

[Gjest Bruker-95147]

De fleste gir opp å finne Gud når de forgjeves har søkt på gulesider, og likevel ikke funnet ham

[Mindwheeel]

Har du noen gang prøvd å søke Gud eller å få kontakt med han?

 

 

Fint bilde, men du blander nok sammen gud med religion her. Religion er middle-man-thing greia vettu, menneskegreia, den sosiale mellomledd greia.

 

"That middle man thing, its wacky, and I appreachiate that! I on the other hand am an evolved being, dealing solely with the source of light existing inside us all. Gotta run, there`s a voice a`callin me! " (Bill Hicks)

[Strappado]

Har du noen gang prøvd å søke Gud eller å få kontakt med han?

 

 

Fint bilde, men du blander nok sammen gud med religion her. Religion er middle-man-thing greia vettu, menneskegreia, den sosiale mellomledd greia.

 

"That middle man thing, its wacky, and I appreachiate that! I on the other hand am an evolved being, dealing solely with the source of light existing inside us all. Gotta run, there`s a voice a`callin me! " (Bill Hicks)

 

Så lenge du har fått overlevert troen din fra andre mennesker, som f.eks. har skrevet bibelen så blir du ikke kvitt middle-man-greia.

 

Ellers, hvis du er kristen, så er du per definisjon religiøs.

[Mindwheeel]

Så lenge du har fått overlevert troen din fra andre mennesker, som f.eks. har skrevet bibelen så blir du ikke kvitt middle-man-greia.

 

Ellers, hvis du er kristen, så er du per definisjon religiøs.

 

Hvis du har fått den overlevert, ja. Hvis du har latt deg inspirere til å utforske ting på egen hånd, nei. Et lite skille som gjør en verden av forskjell.

 

"kristen", "troende" eller "religiøs" er som "menneske", "vitenskapsmann" eller "idealist": Ord som skjuler et mylder av realiteter, språklig forvirring i verdensklasse.

 

Det vesentlige er ikke hvilket ord eller hvilket utgangspunkt eller hvilket interesseområde. Det vesetlige er om man stoler blindt på noe overlevert fra andre, eller om man med et åpent og kritisk sinn undersøker ting selv (uten så mye som et snev av tillit til teoretiske generaliseringer). Personlig syns jeg det siste er mer interessant enn blind tro på noe overlevert av andre, eller endeløse meningsløse debatter av typen "hva-betyr-det-ordet-her?" som aldri kommer noen vei fordi det alltid betyr forskjellige ting for forskjellige personer.

 

 

PS! Vet du hva "kristen", "ateist", "religiøs", "agnostiker","possibilist", "troende", "vitenskapsmann", "pluralist", "optimist", "realist", "teist", "kommunist", "pessimist", "liberalist" ,"narcissist" og "idealist" alle har til felles?

 

De er samlebegreper som inneholder alt mulig rart - like forskjellig som natt og dag - forbundet med hver persons subjektive assosiasjoner.

 

Og den praktiske konsekvensen av dette? Mellommenneskelig kommunikasjon der alle disse isme-begrepene brukes flittig, fører uunngåelig til at folk snakker forbi hverandre om totalt forskjellige ting og ingen blir et fnugg klokere.

 

Fy søren så fantastisk livet hadde vært hvis flere mennesker hadde tenkt og kommunisert i et årsak-virkning, handlingsalternativ-konsekvens språk istedenfor å hypnotisere seg av alle disse forbannede meningsløse ismene. Det er min drøm!

Endret 1. mai 2012 av Hamolinadir

[Shruggie]

Hvis du har funnet den på egen hånd uten noensinne å ha hørt om religionen på forhånd, så har du et poeng. Nevn noen som noensinne har gjort det.

[RWS]

Det vesetlige er om man stoler blindt på noe overlevert fra andre, eller om man med et åpent og kritisk sinn undersøker ting selv (uten så mye som et snev av tillit til teoretiske generaliseringer). Personlig syns jeg det siste er mer interessant enn blind tro på noe overlevert av andre, eller endeløse meningsløse debatter av typen "hva-betyr-det-ordet-her?" som aldri kommer noen vei fordi det alltid betyr forskjellige ting for forskjellige personer.

 

 

 

 

Fy søren så fantastisk livet hadde vært hvis flere mennesker hadde tenkt og kommunisert i et årsak-virkning, handlingsalternativ-konsekvens språk istedenfor å hypnotisere seg av alle disse forbannede meningsløse ismene. Det er min drøm!

Og her mener du såklart at all årsak virkning alltid munner ut i gud....? Det var jo en ærlig antagelse... Først sverte vitenskap, der ikke noe blir godtatt hvis det ikke er testet av en rekke andre forskere i forsøk på falsifering og selv da er man ikke i nærheten av noen "guddommelig" sannhet, noe alle som følger med litt vet (fordi vi kan få bedre og mer riktige data i morgen...) mens du i panik forsøker å fremme gammel overtro som likeverdig vitenskap på alle områder for så å påstå at folk tror blindt på begge deler...

 

Gjør en ærlighets sjekk er du snill, for her tuller du fælt...

[Mindwheeel]

Kunsten å feiltolke: et hverdagseksempel på hvordan ulikheter i referansegrunnlag forbundet med ord, fører til språklige misforståelser hinsides enhver forventning. Enjoy the show

 

Og her mener du såklart at all årsak virkning alltid munner ut i gud....? Det var jo en ærlig antagelse...

 

Kanskje til og med en herlig antagelse, dog ikke min antagelse. Jeg har litt problemer med gudsbegrepet, først og fremst at jeg ikke har peiling på hva det betyr.

 

Først sverte vitenskap

 

Har noen svertet vitenskap??? Det syns jeg var slemt. For å sitere begbie i trainspotting: No cunt is leaving this room til we find the cunt who did it!

 

der ikke noe blir godtatt hvis det ikke er testet av en rekke andre forskere i forsøk på falsifering og selv da er man ikke i nærheten av noen "guddommelig" sannhet, noe alle som følger med litt vet (fordi vi kan få bedre og mer riktige data i morgen...)

 

Dette er en typisk antagelse, som kanskje er tvilsom for mye av det som i praksis går under "vitenskapelig vitksomhet". Relevant til hva Thomas Kuhn beskriver i "The Structure of scientific revolutions", Feyerabend i "Against Method" og ikke minst den debatten om vitenskapelig "realisme", "antirealisme" og "instrumentalisme" (ah, de herlige ismene...en slags følelse av et fast holdepunkt).

 

Det er en spennende debatt: Er vitenskap i praksis vitenskapelig? Jeg foreslår ikke noe svart-hvitt svar, og vil gjerne utforske spørsmålet...men er det ikke litt off topic i denne tråden? (Ikke at off topic er det verste i verden heller da...)

 

mens du i panik forsøker å fremme gammel overtro som likeverdig vitenskap på alle områder

 

 

Nok en eksotisk antagelse fra subjektivt erfaringsgrunnlag :nei2: Nei, jeg syns vitenskap og gammel overtro har nok av Ulikheter! Å kalle dem "likeverdig på alle måter" er definitivt å ta i. Selv om det også er likheter. (En likhet er at det praktiseres av mennesker, og dermed blir infisert av "typiske menneskelige tilbøyeligheter" som for eksempel har til felles et ønske om mat, husly og penger, og kanskje litt annerkjennelse blandt sine nærmeste, kanskje også en glede i å tolke verden utfra noen egne teorier og klassifikasjonssystemer...)

 

 

for så å påstå at folk tror blindt på begge deler...

 

Jeg påstår at et fenomen som kan kalles "blind tro", eller "tro på abstraksjoner" er et generelt problem som gjennomsyrer samfunnet. Og at både religiøse og vitenskapelige menneske-fellesskap (såvel som de fleste andre) er tungt infisert av dette.

 

Jeg ville kanskje definert tendensen sånn: Å vurdere en forestilling, eller et system av forestillinger, som objektivt mer verdifull/gyldig/riktig/relevant enn alle andre mulige forestillinger eller systemer av forestillinger - uavhengig av kontekst.

 

Typiske eksempler: en religiøs som mener sin subjektivt forståtte forestilling om "gud" er universellt riktig, en vitenskapsmann som mener sin favoritteori er overlegen alle andre mulige teorier, en politiker som mener sin ideologi er overlegen alle andre ideologier.

 

Jeg argumenterer at denne tendensen ("tro på abstraksjoner") slik den fungerer i praksis er:

 

1) Irrasjonell

2) Selvbegrensende

3) Konfliktskapende

[Mindwheeel]

Hvis du har funnet den på egen hånd uten noensinne å ha hørt om religionen på forhånd, så har du et poeng. Nevn noen som noensinne har gjort det.

 

Det påstås at folk som Moses, Jesus, Mohammed og Lama og endel andre har funnet det på egenhånd ( eller at "det" har funnet dem), men det hersker som kjent mye tvil. Uten førstehåndskunnskap er det umulig å vite sikkert om alt bare er tull eller om det er noe i det.

[Shruggie]

Nei, ingen av de navnene stemmer. Abraham er grunnleggeren av jødedommen, som kristendommen og islam stammer fra. Moses, Jesus og Mohammed er profeter som utbroderte religionene sine, men guden de snakket med var kjent for dem tidligere. Gautama Buddha grunnla buddhismen, og snakket aldri med noen guder, mens Lama er en tittel innen Buddhismen.

[Strappado]

Så lenge du har fått overlevert troen din fra andre mennesker, som f.eks. har skrevet bibelen så blir du ikke kvitt middle-man-greia. Ellers, hvis du er kristen, så er du per definisjon religiøs.

Hvis du har fått den overlevert, ja. Hvis du har latt deg inspirere til å utforske ting på egen hånd, nei.

Det er helt misvisende å si at religiøse ikke utforsker ting på egen hånd. Hvorfor har vi en milliard trosretninger om det ikke ligger i religionens natur å utforske ting på egen hånd?

 

Dette er egentlig bare et symptom på at begrepet religion har blitt så illeluktende at selv religiøse ikke vedkjenner seg det.

 

Og det er jo noe.

[Gjest Bruker-95147]

 

Det er helt misvisende å si at religiøse ikke utforsker ting på egen hånd. Hvorfor har vi en milliard trosretninger om det ikke ligger i religionens natur å utforske ting på egen hånd?

 

Dette er egentlig bare et symptom på at begrepet religion har blitt så illeluktende at selv religiøse ikke vedkjenner seg det.

 

Og det er jo noe.

 

Ja, hva er det for noe?

 

Når det passer kritiseres Islam for å være rigid og umoderne, - at den bør snarest endre seg i tråd med tiden den er i, mens når det gjelder kristendom, som er en religion som har fulgt utviklingen på en mer godkjent måte - blir det brukt mot den, når det og passer.

[Okapi]

Ja, hva er det for noe?

 

Når det passer kritiseres Islam for å være rigid og umoderne, - at den bør snarest endre seg i tråd med tiden den er i, mens når det gjelder kristendom, som er en religion som har fulgt utviklingen på en mer godkjent måte - blir det brukt mot den, når det og passer.

 

Det er fordi dette handler om to forskjellige ting, som begge er kritikkverdige. Når religiøse kritiseres for å være rigide og umoderne, handler dere om deres holdninger og i forhold til moderne moral- og vitenskapsfilosofi; at det som var ansett som moralsk og juridisk riktig og hensiktsmessig i bronsealderen kanskje ikke lenger er det i dag.

 

Når religiøse kritiseres for det motsatte, er det fordi dette innebærer kirsebærplukking og svært kreative tolkninger av tekstene de etter eget sigende henter sine leveregler fra, f.eks. når "homofil skal straffes med steining til døde" tolkes til å bety "det er helt greit å være homofil." Dette går på ærlighet og integritet. For ikke-troende, kanskje spesielt akademikere som jurister, filosofer, lingvister og litteraturvitere, kan lett såkalte moderate religiøse fremstå som mer hyklerske enn fundamentalistene.

 

Som jøde, kristen eller muslim kan du ikke slippe unna begge disse samtidig, da man enten må holde seg til utdaterte leveregler, eller kirsebærplukke (de bruker gjerne selv eufemismen "fokusere på det positive"). Eneste løsning er å enten forkaste religion, eller velge en som lar deg både være moderne og ha integriteten i behold samtidig.

[Strappado]

Det er helt misvisende å si at religiøse ikke utforsker ting på egen hånd. Hvorfor har vi en milliard trosretninger om det ikke ligger i religionens natur å utforske ting på egen hånd?

 

Dette er egentlig bare et symptom på at begrepet religion har blitt så illeluktende at selv religiøse ikke vedkjenner seg det.

 

Og det er jo noe.

 

Ja, hva er det for noe?

 

Når det passer kritiseres Islam for å være rigid og umoderne, - at den bør snarest endre seg i tråd med tiden den er i, mens når det gjelder kristendom, som er en religion som har fulgt utviklingen på en mer godkjent måte - blir det brukt mot den, når det og passer.

 

Det er et argument for en helt annen diskusjon.

Å late som at religion ikke er religion har ingenting med å følge med i tiden.

[Gjest Bruker-95147]

Det er helt misvisende å si at religiøse ikke utforsker ting på egen hånd. Hvorfor har vi en milliard trosretninger om det ikke ligger i religionens natur å utforske ting på egen hånd?

 

Dette er egentlig bare et symptom på at begrepet religion har blitt så illeluktende at selv religiøse ikke vedkjenner seg det.

 

Og det er jo noe.

 

Ja, hva er det for noe?

 

Når det passer kritiseres Islam for å være rigid og umoderne, - at den bør snarest endre seg i tråd med tiden den er i, mens når det gjelder kristendom, som er en religion som har fulgt utviklingen på en mer godkjent måte - blir det brukt mot den, når det og passer.

 

Det er et argument for en helt annen diskusjon.

Å late som at religion ikke er religion har ingenting med å følge med i tiden.

 

Hvem er det som bestemmer dette?