Tanker om å drepe

[HValder]

Hmm, dette høres veldig mye ut som symptomer på OCD (Obsessive Compulsive Disorder). Eller på norsk: tvangstanker. Det betyr ikke at du riktig nok har det, men veldig mange får sånne slags "symptomer", selv har jeg vel hatt litt lignende. Både tanker som det du har fått og det at jeg innimellom sjekker og kontrollerer ting. Det er ikke noe du vil eller noe, men de bare popper inn i hodet ditt på en måte, også kan det føles litt ubehagelig å ha tenkt sånne tanker, men som oftest kan du egentlig ikke noe for det, de bare kommer.

Det gjoer det ikkje. Psykologiske lidelser som OCD blir vurdert på ein skala der det kryssast af for kor mange mindre eller storre symptom du har. Dersom det kryssast av for mange blir du diagnosert. Faktum er at dei aller fleste kan krysse av for nokre av dei 27 (sist eg sjekka, ei stund sia eg studerte psykologi) symptoma for å bli diagnosert 'psykopat', utan at det betyr noko som helst i retning av ei faktisk diagnose!

[Wutwut]

Det gjoer det ikkje. Psykologiske lidelser som OCD blir vurdert på ein skala der det kryssast af for kor mange mindre eller storre symptom du har. Dersom det kryssast av for mange blir du diagnosert. Faktum er at dei aller fleste kan krysse av for nokre av dei 27 (sist eg sjekka, ei stund sia eg studerte psykologi) symptoma for å bli diagnosert 'psykopat', utan at det betyr noko som helst i retning av ei faktisk diagnose!

Jeg sier ikke at personen hadde OCD, det jeg sier er at det høres ut som et symptom og ganske mange får symptomer, men det betyr ikke at de får diagnosen OCD. Så egentlig så sier du nærmest det samme som meg, ja nesten alle kan krysse av for ett eller annet, og det er jo da fortsatt et symptom. Men det betyr ikke at personen får diagnosen OCD.

 

For å sitere igjen:

Når får man OCD?

 

OCD rammer like hyppig hos begge kjønn. 15 prosent av befolkningen har problemer med tvang, mens 2-3 prosent får diagnosen tvangslidelse/OCD.

[BuffyAnneSummers]

 

Det er i alle fall en veldig vanlig situasjon. Enebarn som plutselig må dele foreldrene med en annen som ofte får veldig mye oppmerksomhet i begynnelsen blir veldig lett sjalu.

 

 

Vil gjerne nevne at jeg ikke var enebarn da heller, har andre jevnaldrende søsken.

[festen]

Hmm, dette høres veldig mye ut som symptomer på OCD (Obsessive Compulsive Disorder). Eller på norsk: tvangstanker. Det betyr ikke at du riktig nok har det, men veldig mange får sånne slags "symptomer", selv har jeg vel hatt litt lignende. Både tanker som det du har fått og det at jeg innimellom sjekker og kontrollerer ting. Det er ikke noe du vil eller noe, men de bare popper inn i hodet ditt på en måte, også kan det føles litt ubehagelig å ha tenkt sånne tanker, men som oftest kan du egentlig ikke noe for det, de bare kommer.

Det gjoer det ikkje.

 

Jeg er uenig. Dette ligner OCD. Det med frekvens av ubehagelige tanker har noe med selvtillit å gjøre og en ekstrem form for tvil på seg selv. De fleste med OCD er kontroll-freaker, perfeksjonister, har problemer med sinne, har en høy intelligens, de har det som freud ville omtalt som et sterkt superego, og er også anale typer som motsetter seg utrykning av sinne. Harrison Ford kan jeg se for meg har OCD, han er litt blanding av intelligent, deprimert og litt nevrotisk. Responderer bra på SSRI, forverres av stimulerende medisiner.

Endret 11. mars 2012 av festen

[festen]

Det er forresten en myte at noen med OCD nødvendigvis er ryddige. De kan ha samlemani og ha ting overalt i huset sitt som de ikke blir kvitt. Jeg tror det vanligste symptomet er arbeidsnarkomani eller ett eller annet som tar utrolig mye energi, slik at det gjør at personen forsømmer livet sitt.

[festen]

 

 

Mange psykologer kunne med fordel vært mindre feige, men det krever også at man er en god menneskekjenner (også seg selv) for å vite nøyaktig hvor man skal legge nivået.

 

Jeg tror problemet med mange som driver med en form for gestalt terapi og lignende er at de ikke er sensitive nok, hadde de vært det ville de valgt en annen terapiform. Jeg tror også mange psykologer er avstumpet, slik at at de nærmest trenger å grave og rote for å føle seg selv levende. Som kan være skummelt for den som er sensitiv.

[vidor]

 

Jeg tror problemet med mange som driver med en form for gestalt terapi og lignende er at de ikke er sensitive nok, hadde de vært det ville de valgt en annen terapiform. Jeg tror også mange psykologer er avstumpet, slik at at de nærmest trenger å grave og rote for å føle seg selv levende. Som kan være skummelt for den som er sensitiv.

 

Du har gode poenger som hjelper til å nøyansere. Det å forstå mennesketyper er essensielt og veldig utfordrene, og derfor er det også viktig at rett pasient kobles til rett psykolog, ellers blir det det kanskje for mye eller for lite. Det er en del personer som prøver en psykolog og som mister troen på terapiformen som helthet, og det er synd. Det har jo også mye med erfaring å gjøre, og hvis man lar enkelte skrekkeksempler bli for drivende så ender man vel opp ganske så forsiktig. Gestalterapi er vel i ekstremkategorien og kanskje ikke for alle, men reframing og omsetning er vitig.

 

Jeg har et generelt inntrykk av at mange psykologer er ganske sårbare, noe som gjør at de i stor grad kanskje unngår noe som kan provosere pasienten til angrep som forsvar og derfor faller ned i en veldig passiv terapiform som ikke fungerer så bra, men det har sine effekter dette også på enkelte pasienter. Den værste typen pasienter er vel narsissister som har varierende grader av psykopatiske trekk. Vet flere psykolger som trenger lang tid selv for å fordøye og stabilisere seg selv etter å ha behandlet slike mennesker.

 

Det er vel rundt 25% som i praksis blir værre av psykologisk behandling i henhold til et studie, og det er kanskje dem som er spesielt sensitive og som kanskje behandles feil.

[festen]

Jeg tror det de fleste, eller nesten alle mannlige psykologer mangler er et positivt vesen og en evne til å generere optimisme. Jeg skal banne på at de fleste har lite serotonin. Se for deg en type coach ala Øyvind Hammer. Der har du noen som har kvalitetene jeg forbinder med fremoverrettet og konkret mot mestring, fremfor analyse og grave seg ned i problemer. Jeg tror det er viktig at det er noen som kjenner at en negativ opplevelse er negativt for pasienten og derfor vil forholde seg positivt. Jeg tror de fleste psykologer ikke vet forskjellen, som tenker at det er ett fett om pasienten gråter eller er glad og derfor roter og gransker, får pasienten til å tenke tregt under press osv..Muligens til og med skaper PTSD. Jeg tror også det forverres av at de fleste nok er offentlige og at det er et press mot å stille en slags diagnose for å forsvare en behandling. Det er sikkert psykologer som jobber i næringslivet som coach, og jeg tror det blir for tungt for de som er følsomme (og positive) og har empati og jobbe med pasienter, som muligens gjør at de som forblir i en slik jobb er litt spesielle. Jeg tror det verste er å rette oppmerksomheten bakover, mot hendelser tilbake i tid og mot analyse, slik at en ikke går fremover.

Endret 11. mars 2012 av festen

[Trusselvurdering]

De fleste har nok flere ganger i livet har fantasert om å ta livet av noen, spekulert på hvordan de ville utført 'det perfekte mord', eller tenkt "hva ville skjedd dersom jeg..?". Det ville ikke vært lett å være krimforfatter om de skulle gjennomanalysert seg selv for hver morbide voldsfantasi de kom opp med. Det er verken unormalt eller alarmerende, med mindre du har tynnslitt impulskontroll eller legger seriøse planer for å gjennomføre drapet. På det stadiet vil det være klokt å søke hjelp.

Endret 11. mars 2012 av KEBABavSVIN

[AnonymDiskusjon]

Hmm, dette høres veldig mye ut som symptomer på OCD (Obsessive Compulsive Disorder). Eller på norsk: tvangstanker. Det betyr ikke at du riktig nok har det, men veldig mange får sånne slags "symptomer", selv har jeg vel hatt litt lignende. Både tanker som det du har fått og det at jeg innimellom sjekker og kontrollerer ting. Det er ikke noe du vil eller noe, men de bare popper inn i hodet ditt på en måte, også kan det føles litt ubehagelig å ha tenkt sånne tanker, men som oftest kan du egentlig ikke noe for det, de bare kommer.

 

 

 

Sitat fra: http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44

 

Typiske tvangstanker og tvangshandlinger:

 

Skade og død. Eksempel: "Tenk om jeg dytter han som står ved siden av meg så han faller på togskinnene og dør." "Tenk om jeg stikker kniven i kjæresten." Dette er tanker som personen ikke har lyst til å sette ut i livet, og gjør det heller ikke. Personene som rammes av disse tankene er ofte snille og meget samvittighetsfulle.

 

 

Eksempler på tvangstanker:

 

Tenk om det begynner å brenne.

Tenk om det blir oversvømmelse.

Tenk om jeg slenger babyen min i gulvet.

Tenk om han som tok meg i hånden har en smittsom sykdom.

Tenk om det er min skyld at noen dør/blir syke.

 

Dette stemte jo utrolig godt! Tusen takk, jeg ble virkelig lettet nå! :-)

 

 

Postet av anonym: 87f8ffbae81779051e947fd74ce0ef11

[AnonymDiskusjon]

Har hatt så og si samme tanke. Jobbet på en fabrikk for 2 år siden sammen med noen personer som jeg ikke kjente så godt. Plutselig ser jeg en snekkerkniv som ligger på bordet ved siden av meg og fikk helt sjuke tanker. Lurte på hva som skulle skje dersom jeg stakk ned medarbeideren min og hvilke konsekvenser det skulle gi...Jobbet i cirka en halvtime til og følte meg helt jævlig over å i det hele tatt kunne tenke på noe slikt, fikk ikke tanken ut av hodet.

 

Så jeg gikk til sjefens kontor og sa at jeg hadde magesjau og var nødt til å dra hjem. Så jeg dro hjem og la med. Har ikke hatt slike tanker siden, og dagen dagen etterpå heller.

 

Skjønner ikke hva som gikk av meg, blir enda lei meg bare jeg tenker på det Skulle aldri skade noen andre.

 

 

Postet av anonym: 8a6600b070baad5f31e8c444ccc422fc

[Wutwut]

 

 

Dette stemte jo utrolig godt! Tusen takk, jeg ble virkelig lettet nå! :-)

 

 

Postet av anonym: 87f8ffbae81779051e947fd74ce0ef11

Godt å høre =)

[frankhaugen]

Her om dagen skjedde det noe som virkelig gikk inn på meg. Jeg sto og holdt en kniv da det poppet en tanke opp i hodet på meg. Jeg begynte å tenke på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde brukt kniven på noen jeg var glad i, og drepte h*n. Med en gang tanken var tenkt, ble jeg forferdet og på gråten. Jeg kunne aldri ha gjort en flue fortred, og jeg aner ikke hvor tanken kom fra. Aldri om jeg hadde skadet noen.

 

Nå er jeg livredd for å få slike tanker igjen, for jeg kjente ikke meg selv igjen i den tanken. Er det noen som har noen råd/erfaringer til meg? Jeg har ingen sykdommer, og dette er absolutt ikke et stort problem jeg trenger å gå til psykolog med. Jeg kommer aldri til å skade noen, ikke tro jeg er gal.

 

Men er det noen som har en forklaring på hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde? Jeg blir kvalm bare jeg tenker på det. :-(Er det bare slik at tankene styrer seg selv, uten at de kan kontrolleres helt? Vær så snill, ikke svar spydig og frekt, jeg er virkelig lei meg.

 

Postet av anonym: 87f8ffbae81779051e947fd74ce0ef11

Det er ikke tankene og ideene som dukker opp i hodet vårt som bestemmer hva vi gjør men hva vi velger å gjøre med tankene å ideene. Det hender jeg får noen rare tanker enten når jeg er sint på noen eller bare spontant uten grunn, betyr ikke at jeg kommer til å voldta noen, eller besøke dem med et balltre i hånda fordetom.

 

Men føler du at dette er tanker som skremmer deg og du føler de har potensialet til å bli til handlinger er det ingenting galt i å oppsøke fastlegen å be om hanvisning til psykolog/psykriater. Har du noen alvorlig problemer du bærer på kan disse utvikle seg til å bli en psykose, best å ta et problem FØR du kommer til deg selv med en kniv i hånden og står over postbudet som er blitt flådd og det er blod over hele deg

 

-frank

[festen]

Noe jeg forestiller meg er at dette du beskriver i svaret ditt og den opprinnelige posten er en slags kombinasjon av uro (som ved ADHD) og litt tankeforstyrrelser som ved OCD som av en ekspert lett kan misforståes som noe annet.

[Balthier]

hvist at det er noen du er glad i så er det jo litt merkelig å få denne tanken. ellers er det helt vanlig å ha litt rare tanker i blant, bare man ikke sier dem til noen.