Abort og reservasjonsrett

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg vil med en gang si at jeg ikke vet nok om dette, så jeg burde kanskje tidd stilt i stedet for å stikke hodet frem og få det kappet av. La det med en gang være sagt, jeg er ikke pasifist, men respekterer en pasifists rett til å nekte ordinær militærtjeneste.

 

Så hva menes med reservasjonsrett egentlig? Hva er det en privatpraktiserende lege ikke kan reservere seg mot?

 

Skal en lege som reseverer seg ikke kunne fortsette i sitt yrke slik jeg har forstått noen mener at det skal være?

 

Jeg innser personlig at kvinnen selv må bestemme om hun vil ta abort eller ikke. Det er lett for en mann og si hva han mener og projisere sine holdninger (som jeg sikkert gjør i denne posten) på henne.

 

Hva har jeg misforstått? Må en privatpraktiserende lege slutte helt i sitt yrke eller kan han arbeide på et sykehus og andre steder der han ikke må ta stilling til en abortsøkende kvinne?

 

For at en kvinne ikke skal gå spissrot gang om hun ønsker å ta abort, skulle det vel ikke være vanskelig å sjekke på en internettside eller i kommunene hvem som har reservert seg? Er det så vanseklig å få til i den digitale tidsalder?

 

Som jeg forstår en pasifist, forstår jeg en lege som ikke vil ha noe med abortsøkende å gjøre. Skal vedkommende av den grunn være utelukket fra å være privatpraktiserende lege?

 

Hilsen en gammel gris

[BuffyAnneSummers]

Ja, sånn som det er i dag så burde man ikke bli fastlege hvis man ikke er klar til å ta seg av alle pasients daglige behov.

[Gjest Slettet+9871234]

Men man kan være lege?

[BuffyAnneSummers]

Men man kan være lege?

 

Hvorfor ikke? En spesialisering innenfor ett felt som ikke har noe med abort eller gravide kvinner å gjøre burde jo passe fint for de som ikke ønsker å henvise eller utføre aborter.

[Gjest Slettet+9871234]

Med andre ord yrkesforbud for en viss gruppe på grunn personlig overbevisning og samvittighetsgrunner?

 

Kan hende en paralell til at pasifister må utføre siviltjeneste.

[del_diablo]

Forestill deg at du kommer inn på akutten, med innlysende beinbrudd, og legen sier: "Beklager, vil ikke ha noe med beinbrudd å gjøre, du får vente til noen som faktisk vil ha noe med det å gjøre kommer.".....

Trynefaktor er trynefaktor. Og en lege er en lege, og en allmennlege skal gjøre hva en allmennlege gjør, noe som også inkluderer å henvise til abort.

[Gjest Slettet+9871234]

Trynefaktor er trynefaktor. Og en lege er en lege, og en allmennlege skal gjøre hva en allmennlege gjør, noe som også inkluderer å henvise til abort.

Der er vi to fundamentalt uenige.

 

Jeg hadde aldri latt staten dirigere meg i etiske spørsmål på det jeg selv definerer som liv og død. Derfor hadde jeg valgt å få sparken som privatpraktiserende lege.

 

Det er lett for meg som ikke er kvinne eller lege å ha den meningen.

Endret 9. mars 2012 av Slettet+9871234

[del_diablo]

Hva med en politiker som nekter å diskutere samfunnsproblemer?

Eller en rørlegger som nekter å være i kontakt med vann?(dråpeform)

En dyrlege som besvimer av å se blod?

En ingeniør som ikke prøver å gå til grunns med problemer for å løse dem?

Det er visse krav for å være i et yrke, og allmennlege er bare et av dem.

[Myleft]

Dette er nok et vanskelig spørsmål for mange. Jeg er derimot helt klar på at skal en være fastlege må en klare å utføre jobben sin. En del av jobben til en fastlege er å ta seg av abortsøkende kvinner.

 

Jeg kjenner en ganske praktiserende muslim som er fastlege. Uansett hva han måtte mene så informerer han pasientene sine på en glimrende måte. Om en kvinne skal ta abort så kommer han med relevant informasjon om dette, og hjelper til, uansett hva hans indre måtte fortelle ham.

 

Det blir nemlig helt feil om en kvinne som er i en svært usikker periode av livet, skal bli brutt enda mer ned av en fastlege med personlige overbevisninger som gjør personen i ustand til å utføre yrket sitt. En kan da i stede for være lege et sted hvor en ikke kommer opp i slike situasjoner.

 

Så har en selvfølgelig rett til å mene hva en vil, men uansett hvordan en vrir og vender på det, så er det slik at ikke alle meninger er forenelig med ethvert yrke.

[LonelyMan]

Mange har meninger med dette, men få er helt sikre på hva som er rett. Det er egentlig veldig lett å forklare hva som er det rette, men ikke om det fins en Gud, noe som jeg vet det gjør, da vil jeg ikke lengre ha en bastant mening om dette, for hva vet jeg egentlig hva Gud mener om noe slikt.

[Myleft]

Problemet med å følge det "gud" mener er at en har forskjellige guder og forskjellig tro, og om en tror på samme gud kan det være en tolker ting ulikt. Hvis alle fastleger da skal ha rett til en "ren samvittighet" (som jeg har lest er blitt brukt som argument flere steder), så kan en til en vær tid risikere å komme til en fastlege som har reservert seg mot ditt problem. Det blir håpløst. Hvis en da sliter i utgangspunktet, som kvinner som har havnet i en slik situasjon gjerne gjør, så er det selvsagt ikke positivt å bli avvist av en fastlege med helt andre overbevisninger enn deg selv.

 

Og som sagt er det en menneskerett å tro hva en vil. Det er derimot ingen menneskerett å være fastlege. Og det er iallfall ingen menneskerett å få velge et yrke en vet en hverken kan utføre tilfredsstillende, eller i henhold til lover og regler.

 

Og jeg synes "menneskeretten" til å bli tatt godt i mot av helsevesenet når en trenger det veier langt høyere.

[Gjest medlem-1432]

Er ikke noen menneskerett å få vilt fremmede mennesker til å drepe sitt ufødte barn heller.

[Myleft]

Vel, det skal du få lov til å mene. Men dette går mer på din personlige overbevisning om hva som er et selvstendig individ å gjøre. Fosteret som en kan abortere i dag er i realiteten en celleklump helt ute av stand til å klare seg selv eller tenke.

 

Så sier noen "tenk på alt det barnet kunne blitt". Da svarer jeg "tenk på de milliardene av sædceller som kan befruktes og bli til noe". Hvorfor fortjener den ene å bli noe fremfor den andre? Men som sagt, dette handler om helt personlige meninger. Og dersom kvinnen tenker som meg, noe som er sterkt tilknyttet vitenskapen framfor tro, så mener jeg hun skal få bestemme dette selv, ikke en lege som er overbevist om noe annet.

 

En kan jo spørre seg selv om hva som er best:

 

1. Den første sædcella blir befrukta, og på grunn av en håpløs situasjon får en dårlig oppvekst.

2. Den første blir abortert. Noen år senere blir den "andre" sædcella befrukta i stede for, og barnet som blir av den får en god oppvekst.

[oppvaskkost]

Er ikke noen menneskerett å få vilt fremmede mennesker til å drepe sitt ufødte barn heller.

Det er ingen som dreper noen ved en provosert abort. Det ikke ufødte barn som fjernes. Ikke engang liv. Bare spirer til liv.

[Gjest medlem-1432]

En celleklump? Ikke engang liv?

 

12 uker gammelt foster:

 

Hjertelyden til fosteret kan nå høres ved hjelp av en ultralyddetektor. Hjertet slår svært fort, dobbelt så fort som hos et voksent menneske. Armer og ben kan bøye seg. Fingrene kan lukke seg til en knyttneve og det kan suge på tommelen.

 

Barnet begynner så smått å "tørrtrene" på å trekke pusten.

Fosteret har nå smaksans. Det reagerer på ulike smaker i fostervannet ved å drikke mer eller mindre av det.

 

http://mammanett.no/gravid/uke

Endret 10. mars 2012 av medlem-1432

[oppvaskkost]

En celleklump? Ikke engang liv?

Selv i land med tilnærmet totalforbud mot abort, der man i utgangspunktet kan få fengselstraff for å bryte forbudet, er det svært sjelden at kvinnene eller medhjelperne blir tiltalt. Når de en sjelden gang dømmes, er det som regel til samfunnstjeneste, og ikke fengsel. Hvorfor? Fordi vettuge folk skjønner at abort ikke kan sammenlignes med drap. Et embryo/foster er ikke et menneske.

[Chrissi]

Er ikke noen menneskerett å få vilt fremmede mennesker til å drepe sitt ufødte barn heller.

Det er ingen som dreper noen ved en provosert abort. Det ikke ufødte barn som fjernes. Ikke engang liv. Bare spirer til liv.

 

Helt enig med begge to.

Det er derimot en lovfestet rett i Norge å få vilt fremmede mennesker til å "drepe" sitt ufødte barn når man er mindre enn 12 uker på vei.

 

Helseministeren ønsket en oversikt over fastleger som ønsket å reservere seg fra å henvise til abort. Da beskyldte de henne for å lage en svarteliste, så en liste over fastleger som har reservert seg kommer nok ikke.

 

Til slutt: jeg mener faktisk at man må ta konsekvensene av sine valg. Har man valgt å bli fastlege så må du kunne gjøre jobben din. Man bli ikke pilot om man er redd for å fly!

[LonelyMan]

Hvis en skal være lynklar her hva som er rett:

 

1. Stortinget lager regler for praksis i legemedisinen.

2. Leger velger å godta reglene og søker for jobb

3. Legene har forpliktet seg til å følge reglene

4. Legene er forpliktet til å hjelpe med abort

5. Stortinget har gitt rett til abort

6. Kvinnen velger abort

7. Legen er forpliktet til å ta abort, han har selv valgt å følge spillereglene

 

DERMED HAR MENNESKER RETT TIL Å FÅ ANDRE TIL Å DREPE SITT BARN, legene har selv valgt å følge disse reglene, de har allerede undertegnet avtale om å drepe alle disse ufødte barnene.

 

Men når dette er sagt, så er jeg mer skeptisk ang. Gud, for jeg vet Gud fins og jeg vet alldeles ikke hva han mener om det så jeg ville personlig vært forsiktig, og jeg liker heller ikke tanken på å ta liv, selv om det nødvendigvis "bare" er en celleklump.

[Myleft]

Nå er jeg sterkt i mot å trekke religion inn i politikken. Og problemet her er da at en har en mening i kristendommer, en annen i islam, en tredje i buddhismen, en fjerde i hinduismen og en femte i jødedommen osv. Hvilken "gud" skal en da spørre?

 

For er det ikke bare å spørre Gud? Hvordan mener du Gud skal forvente at alle mennesker skal forstå hva han vil, når han ikke har fortalt oss det? Hvorfor har en "syndet" dersom en aldri har fått bedskjed om ikke å gjøre det?

 

Jeg mener vi bør gå ut i fra vitenskapen og det som kan bevises. Det er så mange som har forskjellige meninger og tanker om det ubeviselige at det er umulig å gå ut i fra.

 

Religionsfrihet er kjempeviktig, men en abortsøkende kvinne kan ikke måtte ta valg ut i fra din (legens) personlige og religiøse overbevisning. Det går bare ikke.

Endret 10. mars 2012 av Myleft

[LonelyMan]

Religionsfrihet er kjempeviktig, men en abortsøkende kvinne kan ikke måtte ta valg ut i fra din (legens) personlige og religiøse overbevisning.

 

"kan ikke", men det er slik det er uansett. Folk sine verdier er begrunnet i det vi har i vårt indre, og det inkluderer i stor grad religion, man kan sikkert ikke like det, men slik er det med alle mennesker, vi har ting i vårt indre vi bruker for å begrunne.