Gå til innhold

Tidenes eventyrspill og andre spørsmål


Anbefalte innlegg

*snip*

Det første spillet i serien, So You want to be a Hero, er et spill jeg kan helt utenatt. Jeg klarte for øvrig akkurat å overtale en venn av meg til å kjøpe(!) det, og han elsket det.

*snip*

Come a hero from the east,

free the man from in the beast,

drive the curser(?) from the land,

free the child from in the band

 

Kan du spillet utenatt som både tyv, magiker og fighter da? (er jo ikke så forskjellig da, hehe)

 

 

PS: Skal komme med en lang tråd her om ikke så lenge, men min glede for eventyrspill fortjener å bli skrevet en dag jeg har mye tid, og ikke lørdag kveld.. Gleder meg til å fortelle!

Fint å se at jeg ikke er alene med å ha et slikt forhold til adventurespill

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spilte igjennom Quest for Glory I & II for en måneds tid siden. Fremdeles like underholdende som for 10 år siden. Har rundet "So you want to be a hero?" utallige ganger, og har nesten fått et lettere religiøst forhold til spillet.

 

Ellers er vel Monkey Island 2 en sterk kandidat til tidenes adventurespill. Det har alt: Utrolig gameplay, glimrende grafikk (til 1991 å være), ufattelig bra musikk, humor (laugh so hard milk will come out your nose), gode, sære, og passe logiske puzzles, bra story og ikke minst tidenes beste og mest surrealistiske slutt noensinne (bare synd at MI3 ødela litt ved å prøve å forklare hva som skjedde)!

 

Det finnes forsåvidt masse glimrende adventurespill, hvor glansperioden må være fra slutten av 80-åra til midten av nittitallet. Det er bare å nevne i fleng; Monkey Island 1 & 2, Zak McKraken, Loom, Sam & Max, Full Throttle, Day of the Tentacle, Indiana Jones 3 & 4, Beneath a Steel Sky, Dark Seed, Quest for Glory 1 & 2 + en liten drøss til.

 

Selv synes jeg betegnelsen "eventyr"spill er ganske misvisende og bruker konsekvent ordet "adventure" når det snakkes om slike spill (noe dere helt sikkert driter i).

Lenke til kommentar
Selv synes jeg betegnelsen "eventyr"spill er ganske misvisende og bruker konsekvent ordet "adventure" når det snakkes om slike spill (noe dere helt sikkert driter i).

Tja, det vet jeg ikke ;). Men hvorfor er "eventyr" så misvisende, mener du? Er det bare gefühl du snakker om, eller har du forstått noe jeg ikke har? :)

 

Det største problemet som jeg ser det for dagens adventure spill er den ett min mening talentløse fokuseringen på at alt skal være så 3d. Dette ødelagte mi4 for meg, og Grim Fandango overlevde jeg, men bare så vidt.

Delvis enig, men jeg synes også at det hele kommer veldig an på utførelsen. Escape from Monkey Island var i mine øyne fryktelig mye dårligere rent visuelt enn Grim Fandango, som på sin side ikke sto tilbake for tidligere LucasArts-titler i mine øyne. Men 3D kan være en god ting, hvis det brukes med kunnskap og forsiktighet når tiden er moden for det.

Lenke til kommentar

Tja, det vet jeg ikke ;). Men hvorfor er "eventyr" så misvisende, mener du? Er det bare gefühl du snakker om, eller har du forstått noe jeg ikke har? :)

Eventyr.

1. Er det et eventyr? Nei, ikke nødvendigvis.

2. Skal du ut på eventyr? Tja... godt mulig, men det gjelder vel drøssevis av spill i andre sjangre også.

 

MEN... når jeg tenker meg om er jo ordet "adventure" også ganske misvisende (lider under punkt 2 på samme måte som "eventyr"), men ikke i samme grad da det ikke har betydningen eventyr som i ordet "fairytale".

Betegnelsen "adventure" var den originale betegnelsen på slike spill, og siden dette ordet gir et ganske diffust bilde på hva type spill dette egentlig er, så er det jo litt teit at dette på norsk blir direkte oversatt til "eventyr", som ikke bare er like diffust, men også misvisende i større grad da det også innehar betydningen "fairytale".

 

En blanding av dette og gefühl er det som gjør at jeg foretrekker "adventure".

Lenke til kommentar
Eventyr.

1. Er det et eventyr? Nei, ikke nødvendigvis.

2. Skal du ut på eventyr? Tja... godt mulig, men det gjelder vel drøssevis av spill i andre sjangre også.

 

MEN... når jeg tenker meg om er jo ordet "adventure" også ganske misvisende (lider under punkt 2 på samme måte som "eventyr"), men ikke i samme grad da det ikke har betydningen eventyr som i ordet "fairytale".

Betegnelsen "adventure" var den originale betegnelsen på slike spill, og siden dette ordet gir et ganske diffust bilde på hva type spill dette egentlig er, så er det jo litt teit at dette på norsk blir direkte oversatt til "eventyr", som ikke bare er like diffust, men også misvisende i større grad da det også innehar betydningen "fairytale".

 

En blanding av dette og gefühl er det som gjør at jeg foretrekker "adventure".

Ah, ok. Jeg ser poenget, men hva skal det omdøpes til? Historie- og puzzle-baserte spill? Det blir litt klumsete, liksom. Uansett, sjangertenkning er ikke helt bra i noe tilfelle ;) Jeg bare opplever at såkalte "eventyrspill" ofte har kvaliteter som ikke finnes noe annet sted i spillandskapet.

Lenke til kommentar

Quest For Glory:

 

Spilte igjennom Quest for Glory I & II for en måneds tid siden. Fremdeles like underholdende som for 10 år siden. Har rundet "So you want to be a hero?" utallige ganger, og har nesten fått et lettere religiøst forhold til spillet.

Jeg også. I hele min senere "karriere" som gamer har jeg lett etter liknende spill, men det er dessverre svært få utviklere som har fått med seg hva QfG-serien gjorde som fortryllet folk verden over. Det er i hovedsak disse spillene som får meg til å mene at "det idéelle spillet" ligger et sted mellom rollespill og adventure.

 

Quest for Glory-serien har alltid stått for en designfilosofi jeg liker. De er til en viss grad ikke-lineære (spesielt eneren) og gir spilleren stor frihet til å gjøre hva han/hun vil når han/hun vil, oppgavene som måtte løses kunne løses på mange forskjellige måter (tenk på ringen til healeren i eneren. den befant seg i et rede i et tre. for å få tak i den kunne du kaste stein på redet slik at det falt ned, bruke "fetch"-spellen på redet eller klatre opp i treet og balansere ut på greina.. tre ulike løsninger på et enkelt problem), og de foregår i en troverdig verden som lever og fungerer til en viss grad uavhengig av spilleren.

 

Kan du spillet utenatt som både tyv, magiker og fighter da? (er jo ikke så forskjellig da, hehe)

Jeg har stort sett spilt det som tyv. Det er fordi da har jeg kunnet løse problemer både med makt og med magi. Samme gjaldt toeren - der kunne jeg som tyv faktisk bli med i WIT, selv om dette kun er forbeholdt de beste magikerne. Tyvkarakteren ble derfor den mest spennende å bruke.

 

I de senere spillene i serien gjorde utviklerne det slik at de tre forskjellige "karrierene" ble mer og mer ulike, slik at noe av fordelen ved å spille som tyv falt bort. Det likte jeg egentlig ikke, men synes likevel at alle spillene i serien var verd å spille. Av de tre siste var kanskje fireren det beste, mens nummer tre ikke imponerte meg like mye. Femmeren likte jeg overraskende godt (mange trofaste fans av serien slaktet det jo, men jeg skjønner ikke helt hvorfor).

Lenke til kommentar

Oi, enda en mimretråd :)

får bare ikke nok av de...

 

Vil bare beklage lengden på innlegget på forhånd, men dette er et dypt tema jeg ikke kan få sagt nok om :D

 

 

Adventure-sjangeren har alltid vært min favoritt...

husker godt de første stundene med police quest/space quest/larry... må vel ha vært ca. 8-9 år på den tida med relativt dårilg utviklede engelskkunnskaper, men hvorfor la det være en hindring? Jeg holdt på like herlig, selv om jeg aldri kom spesielt langt i noen av de tre nevnte...

 

den virkelig store revolusjonen innen sjangeren var for meg den dagen jeg innstallerte DOTT på pappas 386. Jeg kunne endelig bruke mus til å trykke med, og kunne komme meg langt uten å skjønne noe i det hele tatt. Det er blandt denne typen spill jeg finner mine favoritter:

- DOTT (det beste av de beste :D )

- Monkey Island 1

- Sam & Max hit the road

- Toonstruck (et meget undervurdert spill, relativt nytt (1995))

- Full Throttle (ikke det beste, men allikevel underholdende)

- The Big Red Adventure (cdn min er ødelagt... *gråte litt* :( )

- Den Lengste Reisen (det nyeste tilskuddet til sjangeren "bra adventurespill")

 

I motsetning til mange andre her er jeg utrolig imponert over Monkey Island 4, det er utrolig hvordan de har beholdt MI stemningen over i en 3d-versjon, selv om grafikken ikke er allverdens er det jo humoren og historien som alltid har vært drivkraften bak MI, ikke sant?

nr. 3 i serien var dessverre en stor skuffelse, men ellers er jo serien helt glimrende! :woot:

 

Mangelen på gode adventurespill i det siste har ført meg over i en annen sjanger: RPG. Gothic II og Morrowind er nok de mest fengende spillene som har alt :)

 

lever jo i håpet om at noen nye gode adventurespill skal dukke opp på markedet i fremtiden :)

 

(regn med redigering av denne posten, jeg kommer helt sikkert på mer å si :wink: )

Lenke til kommentar

Oerhört skrev:

 

Delvis enig, men jeg synes også at det hele kommer veldig an på utførelsen. Escape from Monkey Island var i mine øyne fryktelig mye dårligere rent visuelt enn Grim Fandango, som på sin side ikke sto tilbake for tidligere LucasArts-titler i mine øyne. Men 3D kan være en god ting, hvis det brukes med kunnskap og forsiktighet når tiden er moden for det.

 

 

Tja vel, Grim Fandango var bedre enn MI4 da men det som frustrerer meg en del er at 3d motoren er litt ekkel å bruke, da siden npr man springer og kommer bort i en kant så spretter fyren tilbake som en sprettball og går i en helt annen retning, dette var spesielt åpenbart på GF, og var fryktelig leit når det var en ting en burde gjøre fort. Men sant, de kan nok gjøre det bedre.

 

Alone in the dark led av mye det samme, man følte seg litt som ballen i et flipperspill, jeg vil også karakterisere dette som et "adventure" spill, selv om det også har mye til felles med dagens 3rd person shooters. Jeg synes stemning i dette spillet var helt fantastisk, selv om jeg ikke skjønte bæret av det eller hvordan ting skulle gjøres. Skal snart kjøpe meg AITD4 tenker jeg, og mimre litt.

Lenke til kommentar

Åh, åh, jeg hadde Starship Titanic (lot det følge med en PC jeg solgte, og angret egentlig på det).

 

Det er et -herlig- space adventure spill. AI'en er glimrende, jeg kastet bort en masse tid bare på å stå og prate med en AI i heisen! hehe! Så har du succabus (har glemt hvordan det staves), som er organiske leveringsmaskiner som skal sende og motta diverse ting via et rør system, men noen ganger spiser de det istedet (som f.eks. kylling), og alt de stort sett har å si om det er den typisk smånifse rumlingen sin og et rap :lol:

 

Spillet er herlig, stemningen er "out of this world", go get it. Det må da være billig nå, og verdt hver krone. Stemningen minner meg litt om Myst kanskje, bare på en annen måte. Og robotene man snakker med her og der er også herlig bra utført.

Lenke til kommentar
Har ikke prøvd Starship Titanic, men ser etter en versjon av det for å teste det, jeg mener, det kan da ikke være ille når mennesker som Douglas Adams er meD? (eller var det et annet spill)

 

Husker at det sto Douglas Adams på spillet.

Ganske lenge siden eg spillte det sist, husker det tok 1.4 gig når eg tok full installasjon.

Husker foreldra mine likte det så god at når dei satte seg fast bestemmte dei seg for å kjøpe ein walktroughguide sånn at dei kunne fortsette.

Etter det så har dei bare prøvd Flåklypa :D

 

Trur ikkje eg har sett spillet siden 98' då eg kjøpte det på narvesen

Lenke til kommentar

Adventurespill var artig før i tiden, men jeg er faktisk glad verden har gått videre. Jeg vil absolutt påstå at spill som Mafia (et sinnsykt bra spill), Max Payne og Jedi Knight har en veldig bra miks av "adventure" og action. En god historie mikset med bra grafikk og action er absolutt hva JEG foretrekker.

 

Det er dermed ikke sagt at jeg ikke storkoste meg med spill som Maniac Mansion, Monkey Island-spillene,KQ5, Fate of Atlantis o.l

Dessverre ble det siste Monkey Island-spillet en fiasko med den nye "3d" grafikken. Gadd ikke engang å gjennomføre det!

Lenke til kommentar

 

Final Fantasy 7 var.. ubeskrivelig (på en positiv måte). Først ble jeg gruelig skuffet over den dårlige grafikken, men det var før stemningen i spillet sank inn i meg, da var jeg solgt, og det var pinlig å måtte innrømme for meg selv at jeg hadde i senere år latt meg lede inn på veien mot fet grafikk og null innhold, men takket være FF7 ble jeg penset tilbake (ok kanskje ikke helt, men anyways..).

.

er helt enig med eg der det er noe med stemmningen til FF 7,8 og 9 skal nå prøve nr 6 for å sjekke stemmningen. du blir helt dratt med i spillet og du tenker ikke på grafikken når du kommer i stemmningen. personlig syns jeg historien på 10'ern var for kort. de kunne heller ha laget spillet med flere hemmelige byer som du måtte søke etter og egene missons i dem.

 

Monkey Island rules!!

 

Monkey Kombat var noe av det tøffeste på det nye!!!

Lenke til kommentar

Spilte massevis av eventyrspill før, og har begynt med det igjen nå. Ettersom jeg ble oppmerksom på scummvm (takk til en her på forumet) lastet jeg ned beneath a steel sky (som er freeware nå) og kjørte det på scummvm. Så ble jeg så hekta at jeg spilte gjennom DoTT og fate of atlantis igjen, flere har jeg ikke rukket enda.

 

Ser det er mange her som liker QfG, og jeg må selv si at QfG 1 er det kuleste eventyrspillet jeg har spillt. Spilte ofte som mage, fordi han aldri trengte å slåss, men fikk ikke alle poengene med han. Har aldri klart ut spillet med en fighter for da må man slåss med så utrolig mange. Med thef har jeg fått 503 poeng av 500, så jeg ser meg egentlig ferdig med han :)

 

Kings Quest 8 er også utgitt så vidt jeg vet, noen som har prøvd dette? Likte alle de forrige spillene i serien. (En ny VGA- versjon av KQ 2 er også ute som freeware)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...